Ytterligere innstramming i utlånsregler vil ramme de unge

BoligMentoren er skeptisk til at Finanstilsynet ønsker ytterligere innstramming i dagens utlånspraksis.
– Det vil gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, og vil trolig ikke bidra til det som er hensikten, nemlig å dempe boligprisveksten, sier BoligMentorens administrerende Direktør Silja E. Bjørkly.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

– Innstrammingene i utlånspraksisen vil ha begrenset effekt på boligprisveksten, og vil føre til at flere pengesterke foreldre kommer på banen og kjøper bolig til sine barn. Dette vil gå utover unge

Administrerende direktør i BoligMentoren, Silja E. Bjørkly.
Administrerende direktør i BoligMentoren, Silja E. Bjørkly.

som ikke har rike foreldre, men som har trygg og sikker inntekt. De vil nå ikke få lån selv om de har spart opp en del penger, men likevel ligger under egenkapitalkravet. Forslagene fører til minimal fleksibilitet eller mulighet til å vise skjønn, sier Bjørkly videre.

Finanstilsynets forslag
Tilsynet vil at det innføres «en klar, men ikke dramatisk, innstramming av utlånspraksis» og foreslår følgende tiltak, som skal gjelde fra 1. januar 2017:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.
  • Fleksibilitetskvoten på å utøve skjønn foreslår Finanstilsynet at reduseres fra ti prosent til maksimalt fire prosent. De ønsker helst at denne fjernes helt.

Problemet blir større
OBOS foreslår at det stilles krav om minimum 30 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig, og kravet om avdrag ved høyere belåning enn 60 prosent ved kjøp av sekundærbolig, i tillegg til å fjerne skatterabatt på ligningsverdi for sekundærbolig. Finanstilsynet forslag om å senke fleksibilitetsgrensen på å utøve skjønn fra ti prosent til fire prosent, samt ønsket om at bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling skal fjernes, er noe Silja E. Bjørkly håper vil bli unngått.

– Dette vil gjøre problemet fremover større enn i dag. Jeg er enig at noe må gjøres fordi prisveksten ikke henger sammen med veksten i økonomien for øvrig. Forventningen til norsk økonomi er lav, og da er det bekymringsverdig at boligprisveksten er høy.

– Nærmere 85 prosent eier sin egen bolig her i landet og vi bruker en stadig høyere andel av inntekten på boligen. Siden renten er lav nå, vil mange få problemer når renten stiger, for det kommer den til å gjøre, presiserer Bjørkly.

Interessant forslag
BoligMentoren sier at forslaget til OBOS om å målrette innstrammingene overfor dem som i dag kjøper bolig nummer to som investeringsobjekt, er interessant, så lenge det ikke gjelder hytte eller fritidsbolig.

– Dette bør kun gjelde de som kjøper sekundærbolig for utleie eller til familiemedlemmer, og vil kanskje bare ha en marginal effekt på prisveksten. Blant de som kjøper bolig nummer to i dag, har veldig mange allerede 30 prosent egenkapital, sier Silja E. Bjørkly.