Frosset nedløp med masse is.

Vinteren er tøff for mange – huset ditt inkludert. Slik tar du godt vare på det med vintervedlikehold.

Tekst: Cathrine Sæther –cs@byggstart.no

Vi bor i et land preget av lange og kalde vintre. Husene våre er bygget for å tåle dette, men selv det sterkeste huset kan pådra seg skader i løpet av vinteren. Dette er skadene du bør være oppmerksom  på og som du bør gjøre noe med når du utfører vintervedlikehold:

Snø på taket

Hvert år kollapser flere tak. Måking av taket er lett å glemme, men når snømengden begynner å nærme seg 120 cm i høyden, er det på tide å måke. Er snøen i tillegg våt, og dermed tyngre, bør du finne frem snøskuffa eller snøslyngen allerede før snømengden når 90 cm. Merk at disse grensene gjelder boliger oppført etter 1980.

– For eldre boliger kommer maksgrensen tidligere. Melder huset ifra om at snølasten er tung i form av knirking, smell, nedbøyninger, eller dører og vinduer som åpnes tregt, er taket mer enn modent for måking.

Les også: Må du måke taket?

Istapper

Istapper er i seg selv et faremoment. De kan falle ned og forårsake alvorlige skader på uheldige forbipasserende, og de kan skade taktekke og takrenner. I tillegg signaliserer ofte istapper at noe er galt med taket. Istapper nå og da i løpet av vinteren er ofte ufarlig, men vedvarende istapper indikerer varmelekkasje fra taket. Dette kan bety at taket er dårlig isolert, og du mister mye varme. Etterisolering av taket og utbedring av lufting vil da være en god ide.

Frosne nedløp

Bolig med masse snø på taket.

Hvert år kollapser flere tak. Måking av taket er lett å glemme, men når snømengden begynner å nærme seg 120 cm i høyden, er det på tide å måke. (Foto: Shutterstock).

Når været er skiftende opplever vi gjerne mye is, til stor frustrasjon for de fleste. Dette gjelder også boligen: Nedløp på flate tak, balkonger og verandaer kan tettes igjen av frosset vann. Dette kan utløse oversvømmelser ved neste regnfall, eller få selve takrennen eller nedløpet til å sprekke opp. Eventuelle fukt- og vannskader bør utbedres raskt for å forebygge større skader, samt påfølgende råteskader. Slike skader er gjennomgående dyre å utbedre, kan svekke selve konstruksjonen, og vil kunne gjøre et fremtidig boligsalg mer krevende.

Les også: Slik forebygger du og utbedrer råteskader.

Peis og pipe

Vedfyring er en god og hyggelig måte å redusere strømutgiftene på, men man skal respektere levende ild. Så langt i år har det allerede vært 416 pipebranner, ifølge DSBs brannstatistikk. Pass på å fyre korrekt – bruk tørr ved, sørg for nok luft og unngå å fyre med annet enn ved og tennved. Påse at ildstedet og pipa er i god stand, og vurder å få feieren på besøk om du tror det er behov.

Unngå frosne rør

Hvert år kommer nordmenn hjem til store vannlekkasjer på grunn av frostsprengte rør. Er du borte fra boligen eller hytta i lengre perioder, bør du være helt sikker på at rørene enten er tømt, eller holdes varme mens du er borte. Det kan godt være at ovnen må stå på mer enn 10-12 grader i rom med rør dersom det blir veldig kaldt ute. Ikke la deg friste til å skru av varmen kun for å redusere strømregningen – det kan bli veldig dyrt.

Luft – unngå fukt

Vi betaler store summer for å holde boligen varm, og det kan da være fristende å lufte lite eller stenge luftekanaler for å unngå varmetap. Frisk luft er helt nødvendig for å forebygge fukt- og muggskader, og for å ivareta et sunt inneklima, særlig om vinteren. Innestengt luft blir fuktig og kan fylles med partikler fra fyring og stearinlys. Frisk luft bytter ut den fuktige, dårlige luften med ny, tørr luft. Har man balansert ventilasjon eller en avtrekkspumpe er ikke dette en problemstilling, men det er veldig viktig å lufte eldre boliger. For å unngå unødvendig varmetap er det gunstig med stormlufting et par ganger om dagen.

Kanskje du også liker disse
gyda
NVE