Ved er den norske folkesjela

Tall viser at i Norge øker vedforbruket i takt med strømprisene. Det finnes en vedovn i nesten alle hus. Lars Mytting mener dette kan dobles.

-Ved er en del av vår folkekultur, den er fornybar, lokal og ren energi. Den er i fast form, renner ikke og fungerer selv om den er dårlig. Med ved kan du lage mat, låne bort energi og den er enkel i bruk, forteller Mytting entusiastisk.

Han er fascinert av og lever litt etter selvbergingsprinsippet. Og så har han fått en forkjærlighet for alt som har med ved å gjøre.

– Ved må brukes ved omtanke og det krever omsorg for å skaffe det. For mange er det artig og lettanvendelig. Vedfyring er for meg en miljømessig tradisjon og en egeninteresse. I tillegg tror jeg på en liten dæsj av selvberging, sier han.

Det du trenger er en bil, en henger, en motorsag og verneutstyr, en vedkløyver og en god ovn.

-Da kan du enkelt og rimelig sørge for din egen oppvarming. En ovn kan dure og gå i minst 60–70 år, sier Mytting.

Hel ved

Lars Mytting ble kjent over hele landet etter at hans bok «Hel ved» ble gitt ut høsten 2011. Etter kort tid tok salget helt av, noe som både overrasket og gledet forfatteren. Dette mener han viser hvor viktig ved er for det norske folk. Det er ikke boken dette intervjuet skal handle om, men hvorfor han mener ved er den beste varmekilden til alle typer hus, også passivhus.

– Sett i et enøk perspektiv, så er ved ren energi. I tillegg har det en syklus på rundt 20 år. Etter vi har hugget treet, vokser det et nytt opp. Den eneste ulempen jeg mener ved har, er at det er en tung jobb. Men bruk av ved er gull i et stort energiregnskap, sier han.
En annen fordel mener Mytting er at hvis vi utnytter veden mer, lettes presset på utbygging av strøm og store kraftlinjer.

Store ringvirkninger

Fyrer du med ved, betyr det mer i det store og hele enn bare å putte en kubbe i ovnen. Ringvirkningene er mange.

– Ved er den energien som er best når det er skikkelig kaldt, da snakker vi om -30 og kaldere. Varmepumper takler ikke ekstrem kulde, og slutter å virke når det blir for kaldt. Da må flere energikilder tas i bruk, og strømovner strekker ikke til. I tillegg stiger strømprisen ofte i kuldeperioder, sier Lars Mytting.
Han forklarer at en vanlig vedovn gir fra 5000 til 14000 kWh, alt etter størrelsen. Til sammenligning bruker vifteovner bruker 2000 kWh.

– Og hvis strømmen går, hva gjør du da? Folk fryser og får panikk. Har du ordnet deg et vedforråd, så holder du panikken unna. Den gir trygghet. Det ligger noen glør gjemt i genene våre om selvberging og fangst. Dette er urgamle instinkter som ulmer – uansett hvor moderne vi tror vi er, sier Mytting videre, og fortsetter;
En vanlig enebolig bruker 24000 kWh timer i året. Hvis halvparten kommer fra ved – da fyrer du seriøst. Ett hushold bruker i gjennomsnitt åtte kubikkmeter ved i løpet av en sesong.

Liv eller død

Før i tiden var det livsviktig å ha nok ved. Lars Mytting forteller at uten veden, så hadde det ikke vært mulig å leve i Norge.

– Helt til 1910-1020 hvor strøm, kull og koks ble energikilder, var vedfyring dødsens alvorlig. Regnestykket vinterstid var enkelt; ved var skillet mellom liv og død. Å skaffe brensel var en av de viktigste oppgavene. Hadde du lite brensel, ville du fryse. Hadde du for lite, ville du dø, sier han.
I dag krever Direktoratet for samfunnssikkerhet at boliger over 50 kvm, skal ha alternativ energikilde, og i de fleste tilfeller er det vedovn.

Riktig fyring

For å utnytte veden best, sier Mytting det er viktig med riktig fyring. I et miljøperspektiv har det siden 1998 blitt solgt rentbrennende ovner. Men vedentuasiasten sier eldre ovner også kan brenne rent.

– Moderne ovner brenner lettere rent, og fyrer du riktig skal det komme lys, nesten gjennomsiktig røyk, damp ut gjennom pipa. Hvis du fyrer med stappfullt kammer og stenger trekken, da utnytter du veden dårlig. I stedet for å få varmen inn i huset, slippes den da ut gjennom pipa, sammen med skadelige gasser. Det er viktig å ha full trekk, sier han.

Samtidig som ovnene har blitt rentbrennende, blir kamrene stadig mindre. Årsaken til dette sier Mytting er fordi det da er lettere å holde forbrenningen i gang. Det er også et svar på at hus blir bedre isolert.

– Gammel Jøtul brant ikke rent før den var på 6-8000 kWh. Moderne ovner brenner rent ved 3000 kWh, uten å slippe ut ulmerøyk. Utfordringen for ovnsprodusentene er at de ikke skal bli for varme på grunn av dagens bedre isolerte hus. Mange mener passivhus ikke trenger vedovn, men det er jeg uenig i. Uansett godt isolert eller ikke, går strømmen, blir det kaldt.
Han sier videre at ovnsprodusentene prøver å tilpasse seg, slik at ovnene holder på varmen lenger.

– Dette er fordi de fleste familiehus er tomme på dagtid. Kakkelovner gjør dette, men det fineste er fyrkjeler med brennkammer for vannbåren varme i hele huset. Hvis jeg hadde bygget hus i dag, ville jeg hatt fyrkjele og ildsted i hver etasje. Jeg ville også installert en gammel svartovn eller vedkomfyr i kjelleren, de er brutalt effektive og du er sikret på alle måter om strømmen går, slår Mytting fast.

Økende vedbølge

Bunnåret for vedfyring var 1976-77. Da ble det brukt 1/10 av i dag. Mytting forteller det ble startet med jevnlige målinger på begynnelsen av 90-tallet. Mengden ved som selges i dag, er 10-doblet fra 1976. Men statistikken viser likevel nedgang.

– Vi kjøpte i 2012 ti ganger så mye ved som i 1976. Finland er størst med 388 kubikkmeter, Sverige følger etter med 340, mens Norge er på tredje plass med 300. Vedfyring vil holde stand, og årsaken til at statistikken går ned er på grunn av at folk bytter til rentbrennende ovner. Vi er uansett i en vedbølge som øker, sier Mytting.
Årsaken til at det ble et bunnår på midten av 70-tallet, er fordi folk syntes det var godt når strømovnene gjorde sitt inntog i våre boliger.

– De var kanskje lei av all jobben ved første med seg. Men det tok ikke lang tid før vedfyringen tok seg opp igjen, og det har holdt seg stabilt siden. For å sette ting litt i perspektiv, så tilsvarer et normalår med vedforbruk på 1,5 millioner tonn, seks til syv altakraftverk, forteller han.

Hotte tips til vedfyringen

Mengden ved som selges i dag har blitt tidoblet siden 70-tallet. Lars Mytting foretrekker blandingsved, som han sier har ulike egenskaper og som utfyller hverandre i brennkammeret. Det han sier er viktig å vite, er at det er mange måter å utnytte veden på. Mange går bare for knallhard hvit bjørk, men det fører til at et godt isolert hus blir altfor varmt. Lars Mytting sitt tips å bruke en litt grov kubbe av hard ved, og i tillegg bruke «dårligere» treslag. Det gir en jevn temperatur uten at det slokner, sier han.

– Gå ut og se på pipa, lek litt med varmen, finn ut hvordan ovnen brenner, og når røyken er mest klar og minner mest om damp. Da brenner ovnen renest. Det skal være nesten klar røyk, luktfritt og litt damp. Bruk forskjellig treslag, bruk finkløvd ved når du fyrer opp. Vår og høst går det fint med blandingsved, spar den harde veden til vinteren.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i 2015.