Utlånspraksisen for forbrukslån strammes inn

Finanstilsynet har i høst lagt frem et utkast til forskrift som skal regulere finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Som forbrukslån regnes all usikret kreditt ytt til forbrukere, herunder kredittkortgjeld og gjeld fra bruk av betalingskort.

Tekst: Vidar Heimset – vidar@boligmentoren.no

Forslaget bygger på Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, som i sin tur tar utgangspunkt i finansforetakslovens regler om god forretningsskikk og finanstilsynslovens krav om å ivareta forbrukernes interesser.

Situasjonen i dag

Tidligere har lån til norske husholdninger i stor grad vært gitt med pant i boligen. Husholdningenes låneopptak i form av usikrede lån med høy rente, har økt betydelig. Ved utgangen av andre kvartal 2018 var volumet av forbrukslån på 108,4 milliarder kroner. Det er bred enighet om at denne utviklingen gir grunn til uro. Forbrukslånene kommer for mange på toppen av annen gjeld, og gir dermed potensiale for store belastninger på enkeltpersoner og husholdninger.

Finanstilsynet ønsker å sette strengere rammer rundt finansforetakenes utlånspraksis av forbrukslån. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Selv om det allerede foreligger retningslinjer, som gir uttrykk for viktige krav til finansforetakenes søknads- og innvilgelsesprosess i forbindelse med forbrukslån, har Finanstilsynet konstatert store mangler ved finansforetakenes gjennomføring

Sterkere krav til finansforetakene
Forslaget som er lagt frem for Finansdepartementet er i all hovedsak en kodifisering av gjeldende retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Denne omgjøringen fra retningslinjer til forskrift vil gjøre det mulig for Finanstilsynet å følge opp og sanksjonere kravene ovenfor finansforetakene.

Utkastet til forskrift inneholder blant annet følgende krav til finansforetakene:

• Innvilgelse eller forhøyelse av forbrukslån skal være basert på en forsvarlig kredittvurdering hvor lånekundens inntekter, utgifter, og gjelds- og formuesforhold gjennomgås grundig. I denne sammenheng skal opplysninger fra lånekunden sjekkes opp mot likningsdata, gjeldsregister og relevante registre for eventuelle betalingsanmerkninger.

• Lån skal ikke innvilges dersom lånekundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt, eller dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på minst 5 prosentpoeng over rentenivået på kundens samlede gjeld. Det åpnes ikke for avvik fra disse kravene, slik situasjonen er for boliglån hvor finansforetakene har en fleksibilitetskvote.

• Avtale om forbrukslån skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.