Tomtefeste skaper forvirring og uro både i Norge og Sverige

I forrige nummer av Boligmentoren skrev vi om tomtefeste. Også i Sverige finnes denne ordningen, men på enkelte områder fungerer den på en annen måte enn i Norge.

Tekst: John F. Treider/Christian Staff/Malin Lorentzen Lund – post@boligmentoren.no

I Sverige kan man bare inngå festeavtaler med kommuner eller staten og ordningen startet i 1907. Også der er avtale om feste til bolig og hytte i praksis evigvarende, slik som hos oss. Festeavgiften forhøyes normalt hvert tiende år, og kommunene som grunneiere benytter seg av ulike beregningsmodeller for å komme frem til årlig festeavgift. Også i vårt naboland har tomteverdiene steget kraftig gjennom hele 2000-tallet, betydelig mer enn husholdningsinntektene har økt. Dette har ført til at det for mange oppleves utrygt å bo på festet tomt.

Vedr. innløsning:
Det finnes muligheter for innløsning også i Sverige. Prisen blir ofte satt til en viss prosentsats av tomteverdien. Prosentsatsen varierer imidlertid mye mellom kommunene, for eksempel 50 prosent av tomteverdien i Karlstad, 65 prosent i Göteborg og 70 prosent i Luleå.

Hvilken kommune man er bosatt i, har altså mye å si for hva det koster å løse inn festetomten. Ordningen i Norge er til sammenlikning slik at man kan innløse tomten etter 30 års festetid, eller når festetiden er ute. Innløsningssummen skal enten være 25 ganger årlig festeavgift eller 40 prosent av råtomtverdien.

Svært mange velger å innløse i Sverige. Dette kan antakelig ha noe å gjøre med den utryggheten som oppleves grunnet måten festeavgiften justeres på. For 15 år siden var det 90 000 som bodde i hus på festet tomt i Sverige, mens det i dag er omtrent 50 000 familier. Det opprettes også nå svært få nye festeforhold i landet.

Resten av artikkelen kan du lese i BoligMentoren 4-2015 som kommer ut 4. september 2015.