Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

En rekke kommunesammenslåinger er vedtatt og trer i kraft med virkning fra 1. januar 2020. Mange av kommunene går inn i sammenslåingen med ulike eiendomsskattesatser. BoligMentoren mener høringsnotatet til Finansdepartementet er tendensiøst og lite i samsvar med Granavolden-plattformen. 

Tekst: Vidar Heimset – vidar@boligmentoren.no

Finansdepartementet har gjennomført en høring om forslag til endring i eiendomsskatteloven i forbindelse med forestående kommunesammenslåinger. Tanken er at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode skal få anledning til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen.

Overgangsperiode på tre år ved kommunesammenslåing

Forslaget fra Finansdepartementet innebærer at kommunene i en overgangsperiode på tre år fra tidspunktet for iverksettelsen av kommunesammenslåingen skal kunne øke satsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. I overgangsperioden vil de ulike delene av den nye kommunen kunne ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom.

Et grunnleggende svakt høringsnotat

BoligMentoren mener at høringsnotatet lider av helt grunnleggende svakheter, noe vi har gitt uttrykk for i vårt høringssvar. I Granavolden-plattformen konkluderes det helt korrekt med at «[e]iendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne.»

Hele høringsnotatet fra Finansdepartementet synes likevel å være gjennomsyret av et ønske om å øke den totale eiendomsskattebelastningen på befolkningen. Det er vanskelig å lese høringsnotatet på noen annen måte enn at harmonisering av ulike eiendomsskattesatser i sammenslåtte kommuner kun kan skje ved at befolkningen i kommunen med den laveste eiendomsskattesatsen, må akseptere at denne blir satt opp på nivået som gjelder i kommunen med den høyeste eiendomsskattesatsen. Om Finansdepartementet har ment at en harmonisering også kan skje ved reduksjon av det totale eiendomsskattetrykket i de sammenslåtte kommunene, kommer dette etter BoligMentorens syn ikke til uttrykk i høringsnotatet.

Klare signaler om økning

BoligMentoren frykter etter dette at høringsnotatet i mange kommuner vil bli lest som informasjon om hvordan eiendomsskattesatsen skal harmoniseres gjennom økt boligbeskatning.

Følgende fremgår av høringsnotatets innledning: «Det foreslås at kommunene i en overgangsperiode på 3 år fra tidspunktet for iverksettelsen av kommunesammenslåingen skal øke satsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år».

Denne type klare signaler om at den totale eiendomsskattebelastningen i den sammenslåtte kommunen skal økes går igjen i hele høringsnotatet. BoligMentoren finner det like naturlig, om ikke mer naturlig, at en harmonisering skjer ved en reduksjon av eiendomsskattesatsen som gjelder i kommunen med høyeste sats.

BoligMentoren mener at Finansdepartementet må være bevisst på effekten av en slik ubalansert fremstilling av mulighetene kommunene har hva gjelder eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Misforstås informasjonen kan dette medføre at mange vil få en helt unødvendig og betydelig økning i eiendomsskatten.