Kvikkleireskred i Gjerdrum desember 2020.

På grunn av klimaendringer er det et økt behov for sikring mot skred og flom. Økonomisk vil dette koste flerfoldige millioner. Til sammen bor rundt 172 000 personer i Norge i områder som ligger utsatt for skred og flom.

Tekst: Helene Aarnespost@boligmentoren.no

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har så langt kartlagt at 38 000 personer i Norge bor i en faresone for skred i bratt terreng. Noen bor i byer og tettsteder, andre i mindre bygder. Regner man i tillegg med fare for kvikkleire og flom, ligger tallet på 172 000 personer. Dette tallet er ventet vil øke i takt med at kartleggingen fortsetter.

Direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE, Brigt Samdal.(Foto: NVE).

– Det gjenstår ennå mye arbeid nasjonalt, selv om mange kommuner allerede er kartlagt, sier direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE, Brigt Samdal.

Forbudt å bygge i dag

Mange av de skredutsatte boligene ville vært forbudt å bygge i dag. Det er kommunene som ifølge plan- og bygningsloven og naturskadeloven har hovedansvaret for å sikre og forebygge innbyggere mot naturskade. Kommunene har ansvar for at sikkerheten mot flom og skred ivaretas ved ny utbygging og gjennom lokal beredskap. Det er viktig at kommunene er aktive, gjennomfører kartlegging av risiko og sårbarhet og tar ansvar for håndteringen av flom- og skredrisikoen på lokalt nivå. Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare er det viktigste virkemidlet for å forebygge tap og skader fra disse naturfarene, i dagens og fremtidens klima.

Kartlegging

NVE utarbeidet i 2011 en Nasjonal kartleggingsplan for skred i bratt terreng. Planen viser hvilke områder som har høy prioritet med tanke på kartlegging av risiko for fare for liv og helse ved ulike skredhendelser. Sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og konsulentbransjen, har NVE de siste 10 årene arbeidet med kartlegging av ulike utsatte områder i kommunene. Lokale og regionale myndigheter er også involvert i dette arbeidet.

NVE har også ansvar for å påse at kommunene vurderer og tar hensyn til flom- og skredfare i alle arealplanprosesser. Når det gjelder skred, skal det ikke bygges boliger på steder hvor den årlige sannsynligheten for skredskader er større en tusenedel.

– Det er frivillig å bo både flom- og skredutsatt i Norge, men skal du bygge nytt, må du få det godkjent. Vi i NVE har et helhetlig ansvar for forebygging av naturskader ved å gi bistand til kartlegging av fareområder, rådgi kommunene og sikring av områder med høy risiko, forteller direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE, Brigt Samdal.

Hittil har over 70 av de farligste kommunene blitt kartlagt for skred. Når det gjelder sikring av eksisterende boliger, er det staten og NVE som gir bistand til dette. Samdal forteller at behovet for dette øker, og det er en lang venteliste.

– Det er viktig å prioritere hvor det skal bli gitt bistand til sikring av eksisterende bebyggelse. Det er en kjennsgjerning at bevilgningene de siste årene ikke har vært store nok til å dekke alle behov, sier Samdal, og fortsetter:

– Sikringsarbeid er veldig kostbart og vi må derfor alltid vurdere ut i fra et kost-nytte prinsipp hvilke skredutsatte områder som er viktigst å sikre. De årlige bevilgningene brukes i tråd med nasjonale kost-/nyttevurderinger, og vi har mulighet for å bruke mer enn de 300 millionene som er bevilget for 2023, gitt at også personressursene styrkes i NVE, sier Samdal. 

Aktsomhet- og faresonekart

Det er viktig å skille mellom aktsomhetskart og faresonekart. Et aktsomhetskart er et skrivebordsprodukt hvor det er regnet ut hva som er sannsynlig kan skje ut fra helning på terreng, vegetasjon, løsmasseavsetninger osv. Det er ikke gjort undersøkelser på stedet. Kommunene bruker dette som et verktøy for å vite hvor det potensielt er en fare.

– Faresonekart blir utarbeidet i statlig regi i tillegg til egne kartlegginger som blir gjort av private og kommunene. Da har eksperter vært ute i terrenget og gjort vurderinger i terrenget. Dette gjør at det er et mer presist kart som kan si noe mer om faren er reell, sier Brigt Samdal.

Arbeidet med kartene settes ut på anbud, og NVE har inngått rammeavtaler med 6 konsulentselskap for utføring av ulike kartleggingsprosjekt for skred i bratt terreng. Arbeidet gjennomføres i tråd med  en nyutviklet felles bransjestandard, sier Samdal.

– Det er viktig med opplæring av bransjen, for å ta i bruk felles bransjestandard. Kvaliteten skal være god, der samfunnet skal vite at det er riktig informasjon, forteller Samdal.

Grunneier har også ansvar

De mest utsatte områdene for skred er Vestlandet, Nordland og Troms og deler av Finnmark. Faren henger sammen med topografi. Der det er bratt, er det mer skredutsatt. Samdal understreker at grunneier også har et ansvar for å passe på sin egen eiendom.

– Det viktigste er å passe på at vann får renne der det skal renne. Det betyr at du må rense sluk, grøfter og kulverter, slik at ingenting er tett. Det er når vannet tar nye veier, at det kan føre til store skader, forteller han.

I dag er det også mindre arbeid i utmark. Tidligere ble det rensket mer langs vassdrag. Nå tetter det seg lettere til, og hendelser starter lengre oppe i utmarka, som igjen kan føre til skred som er utløst av vann.

– Det er derfor viktig at alle grunneiere kontinuerlig vedlikeholder eiendommene sine og sørger for at ingenting gror igjen eller går tett. Selv kun små tiltak kan gjøre en stor forskjell og være avgjørende for om en hendelse blir alvorlig eller ikke, sier Samdal.

Dette gjelder ikke kun der hvor det ofte skjer oversvømmelser, skred og flom i forbindelse med kraftig regn. Et våtere og villere klima fører til at det vil skje blant annet skred på uvante steder og til ulike årstider i årene fremover.

– Derfor bør alle være seg selv bevisst på dette, og forberede seg på at uventede hendelser vil skje, sier Samdal.

Kvikkleireskred i Lyngen 2010.

Kvikkleireskredet i Lyngen i 2010. De fleste kvikkleireskred er utløst av mennesker. (Foto: NVE).

Hvem kan de som er bekymret om de bor i et rasutsatt område kontakte?

– Hvis du er bekymret – ta kontakt med kommunen. Se på NVE sine nettsider. Det er viktig at folk ikke er redde, for selv om vi har kartlagt, er det ikke mer skredutsatt enn tidligere. Når vi får ny kunnskap, må vi lære å leve med den. Det er mye som har større risiko enn skred, så skal du bekymre deg, ikke la skred være det største. Det er likevel viktig å ha respekt for naturen og naturfare. Vi ser at flere oppsøker naturen under ekstreme forhold – men jeg råder folk å holde seg unna det ekstreme – ta beskjedene om fare på alvor. Kommunene får varsel, og er det prekært kan man evakuere på forhånd, sier Brigt Samdal.

Finn info om kartlegging og arealplanlegging:

Du kan finne mye god informasjon på følgende nettsider:

I tillegg til sidene om kartlegging https://www.nve.no/karttjenester, har NVE sider om arealplanlegging med god og relevant informasjon, se https://www.nve.no/flaum-og-skred/arealplanlegging.

Kanskje du også liker disse
Forsikringsoppgjør og tvister. (Foto: iStock.com).
Julevasken iStock
brannsikker
Røykvarsler redder liv. (Foto: iStock.com).