Forbrukerlover gir særlige rettigheter til forbrukere ved kjøp av varer og tjenester fra profesjonelle aktører. At privatpersoner er forbrukere er ikke tvilsomt, men kan også borettslag og sameier anses som forbrukere?
Tekst: Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no
Det følger av formålsparagrafene til håndverkertjenesteloven og forbrukerkjøpsloven at kun «fysiske personer» omfattes av forbrukerbegrepet. Dette innebærer at selskaper, foreninger og andre sammenslutninger i utgangspunktet faller utenfor loven.
Forbrukerkjøpsloven kan også gjelde når flere fysiske personer går sammen om et kjøp, eller der én fysisk person gjør innkjøp for flere.
Det klare utgangspunktet er at borettslag og sameier ikke er forbrukere, selv om de eies og drives av privatpersoner. Men i en periode hadde små sameier forbrukerstatus.
Forbrukerkjøpsutvalget
Spørsmålet om små borettslag og sameier skulle ha forbrukerrettigheter var oppe til diskusjon i forarbeidene til dagens forbrukerkjøpslov.
Av hensynet til en forutsigbar regel anbefalte Forbrukerkjøpsutvalget i NOU 1993:27 at forbrukerbegrepet kun skulle omfatte fysiske personer. Likhetsbetraktninger tilsa samtidig at små sammenslutninger bestående av forbrukere burde ha et tilsvarende vern.
Forskjell på borettslag og sameier?
Flertallet i Forbrukerkjøpsutvalget argumenterte for at sammenslutninger som hadde partsevne etter sivilprosessens begrepsbruk, ikke kunne omfattes av forbrukerbegrepet. Borettslag er egne juridiske personer med partsevne og falt da utenfor. Når det gjaldt sameier, viste flertallet til at slike sammenslutninger ikke har partsevne, men gjorde et unntak slik at heller ikke sameier ble omfattet av forbrukerbegrepet.
I denne sammenheng uttalte de at: «Dreier det seg om helt små sameier, anslagsvis med færre enn fem medlemmer, vil det likevel være naturlig å anse hver enkelt sameier som part. For øvrig vil også større sameier kunne organisere innkjøp på en slik måte at den enkelte sameier er part i avtalen. I så fall vil lovens kriterium «fysisk person» være oppfylt.»
Forbrukertvistutvalget
Etter at Forbrukerkjøpsutvalget avga sin innstilling i 1993 har vi fått ny eierseksjonslov og flere dommer og avgjørelser i Forbrukertvistutvalget som har slått fast at eierseksjonssameier har partsevne. Små sameier vil derfor ikke lenger anses som forbrukere.
Praksis fra Forbrukertvistutvalget viser endring i praksis siden 1993 for små sameier:
I en sak fra 2007 ble åtte naboer som gikk sammen om å bygge garasje ansett for å være forbrukere i relasjon til entreprenøren. Tilsvarende i 2008 hvor et eierseksjonssameie på fire seksjoner ble ansett å være forbruker.
Men da det ble klart at premissene i innstillingen til Forbrukerkjøpsutvalget ikke lenger kunne gjøres gjeldende, førte det til endring i praksis. Små sameier var ikke lenger omfattet av forbrukerbegrepet.
Avtale forbrukervern
Ved kjøp av varer eller håndverkertjenester kan det avtales at henholdsvis forbrukerkjøpsloven elller håndverkertjenesteloven skal gjelde. For borettslag og sameier anbefales det å innta dette ved avtaleinngåelsen.