Egenberedskap

I de nye rådene om egenberedskap som DSB presenterte i mai, anbefales det nå at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke ved kriser. Det er fordi kommuner, nødetater og frivillige organisasjoner må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp.

Tekst: Helene Aarnes – post@boligmentoren.no

– Rådene har i vinter vært på en bred høring hos myndigheter og organisasjoner. Det har vært solid støtte til innholdet i de nye rådene, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Hensikten med rådene er å hjelpe folk til å dekke de mest grunnleggende behovene i en krise: varme og lys, mat og vann, informasjon og legemidler og hygiene. Dette er de største endringene sammenlignet med egenberedskapsrådene som ble utgitt i 2018:

  • Anbefalt varighet på egenberedskapen øker fra minst tre dager til en uke.
  • Mer detaljerte råd om temaer som kritisk medieforståelse og oppholdssteder i kriser.
  • Noen helt nye temaer: felles egenberedskap og psykisk helse i kriser.
Bakgrunn for rådene

«Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden», sa statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I fjor anbefalte også Totalberedskapskommisjonen å forsterke rådene om egenberedskap.

– I tillegg til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, ser vi at klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som rammer oss i Norge. Et eksempel er ekstremværet Hans i fjor, sier DSBs direktør, i en pressemelding.

Digitalisering, elektrifisering og kunstig intelligens fører til nye muligheter, men også til nye sårbarheter.

– Hvis vi rammes av en krise som berører mange mennesker – og gjør at viktige tjenester ikke virker som normalt – kan ikke alle få hjelp med én gang. Derfor er det viktig at så mange som mulig er i stand til å ta vare på seg selv og dem rundt seg ved kriser, sier Elisabeth Aarsæther.

Krever ildsted

Ett av de nye beredskapsrådene er å fylle opp lageret med ved. Norsk Varme reagerer på denne anbefalingen, siden det ikke er krav til ildsted i nye hus. Det betyr at en av tre husholdninger har ikke mulighet til å fyre når strømmen forsvinner.

Det er i dag kun et krav til pipe i alle nye småhus, men kravet forsvinner om det er lagt inn vannbåren varme, selv om vannet varmes med elektrisitet. Installasjon av ildsted er opp til husbyggeren selv.

– Reglene gjør at mange dropper både pipe og ildsted. Det samsvarer dårlig med beredskapsrådene, sier styreleder i Norsk Varme Brede Børud, i en pressemelding.

Senest i 2022 ble et forslag fra Direktoratet for Byggkvalitet om å fjerne skorsteinskravet stoppet av daværende kommunalminister Bjørn Arild Gram.

– Vi mener myndighetene må gå enda lenger og innføre krav til fullt fyringsanlegg i alle nye hus. Det gir liten mening å kun ha en pipe dersom strømmen blir borte i flere dager. Skal beredskapen være reell må det være mulig å varme opp huset med ved fra den ene timen til den andre, sier Børud.

Totalt sett mangler rundt 30 prosent norske hjem et ildsted ifølge offisielle tall fra blant annet SSB. Det er altså godt over en million nordmenn som ikke har en alternativ oppvarmingskilde dersom strømmen går. NVEs strømbruddsrapporter viser at flere områder i landet er særlig utsatte, med flere dager lange brudd.

Egenberedskapsuka

Egenberedskapsuka gjennomføres i uke 44 (fra 28. oktober). Hovedmålet i år blir å gjøre flest mulig kjent med – og motivert til å følge – de reviderte rådene.

Egenberedskapsrådene til DSB finner du på nettsiden sikkerhverdag.no.

Kanskje du også liker disse
Bålbrenning (iStock.com).
Det er viktig å klargjøre bolig og hage for vinteren. (Foto: Helene Aarnes).
Skjeggkre. (Foto: Shutterstock).
småprosjekter
(Ill. foto: iStockphoto.com).(Ill. foto: iStockphoto.com)