Skatteutvalgets forslag i NOU 2022:20
“En helhetlig skattepolitikk”

Om skatt på bolig skriver Skatteutvalget innledningsvis at “[D]agens regler bidrar til å favorisere investeringer i boliger, noe som medfører høyere boligpriser og som dermed gjør det vanskeligere for nykommere å komme inn på boligmarkedet.”

Skatt på fordel av bruk av egen bolig

Skatteutvalget foreslår at det gjeninnføres skatt på fordelen av bruk av egen bolig og fritidsbolig. En slik regel hadde vi i Norge frem til 2005, og det er denne regelen som foreslås gjeninnført.

Skatteutvalget argumenterer for at fordelen av egen bruk bør beregnes av leieverdien. I startfasen foreslår utvalget at leieverdien settes til 1 prosent, av formuesverdien, med en skattesats på 22 pst. For en bolig på 5 millioner kroner vil det utgjøre 11 000 kroner i skatt.

Dersom forslaget blir gjennomført anbefaler Skatteutvalget at fradraget for gjeldsrenter opprettholdes. Om forslaget ikke gjennomføres, anbefaler Skatteutvalget å fjerne dagens rentefradrag på gjeld.

Skatt på utleie av del av egen bolig

Skatteutvalget tar til orde for at skattefritaket for utleie av del av egen bolig bør oppheves. I dag kan man leie ut skattefritt på nærmere vilkår, dersom man bebor over halvparten av boligen selv.

Bakgrunnen for forslaget er at disse reglene må sees i sammenheng med de tidligere reglene om skatteplikt for bruk av egen bolig. I utgangspunktet skulle reglene om skattefri utleie av egen bolig forhindre at den utleide delen ble beskattet dobbelt.

Skatteutvalget tar også til orde for en sjablongmessig utregning av skattegrunnlaget ved utleie i egen bolig, tilsvarende slik det er ved kortidsutleie og utleie av egen fritidsbolig i dag.

Skatteutvalget tar også til orde for å fjerne fritaket på 10 000 kroner ved kortidsutleie og utleie av egen fritidsbolig.

Nye regler for skattefritt salg av egen bolig

I dag kan man skattefritt selge en bolig dersom man har eid den i minimum ett år, og bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 månedene. Skatteutvalget peker på at dagens regler har vesentlige svakheter som både åpner for skattemessige tilpasninger og uheldige terskelvirkninger. Særlig gjelder dette store muligheter for å tilpasse seg bort fra skatt på gevinster opptjent i sekundærboliger.

Skatteutvalget foreslår derfor at det innføres en botidsmodell som begrenses til de siste fem årene i eierperioden. Forslaget går ut på at hvis en bolig har vært eid i fem år, og leid ut i fire år, vil gevinsten i et slikt tilfelle bli skattepliktig for den perioden eieren ikke har bodd i boligen, slik at 4/5 av gevinsten blir skattepliktig.

Dersom eiertiden er kortere enn fem år, bør botiden i hele eiertiden være avgjørende. Det innebærer at dersom skattyter for eksempel har eid boligen i tre år, og brukt den som egen bolig i to av disse, vil 1/3 av gevinsten bli skattepliktig.

Skatteplikt ved salg av fritidsbolig

Utvalget foreslår at dagens regler som gir skattefri gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves, og at gevinstene dermed blir skattepliktig i tråd med skattelovens hovedregel.

Utvalget peker på at hensynet til ensartet behandling av kapitalgevinster tilsier at fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom oppheves. De viser til at hensynene som begrunner en begrensning i gevinstbeskatningen ved salg av egen bolig, ikke gjør seg gjeldende på samme måte for fritidseiendom.

Økt skatt på kapitalinntekter

Utvalget foreslår økt skatt på kapitalinntekter utenfor selskap. Det vil påvirke både utleieinntekter og gevinst ved salg av primærbolig. Utvalget peker på at dagens innretning åpner for tilpasninger ved at investeringer skattlegges forskjellig avhengig av om de er gjort personlig eller gjennom et selskap.

Utvalget argumenterer for at skattesatsen blir mer lik ved at kapitalinntekt utenfor selskap bør heves nokså betydelig. Utvalgets flertall tar tilsynelatende til orde for å øke skatt på kapitalinntekt fra 22 til

omtrent 34 prosent.

Eiendomsskatten bevares

Utvalget anbefaler å videreføre ordningen med eiendomsskatt. De peker på at eiendomsskatt er den best egnete skatteformen for å ivareta hensynet til lokal beskatningsmulighet, og at eiendomsskatten derfor bør bestå som en kommunal skatt.

Når det gjelder skattens innretning tar utvalget til orde for å fjerne bunnfradraget, slik at alle eiendommer omfattes av skatten. Det argumenteres også for å gjøre verdsettelse basert på skatteetatens utregning obligatorisk, for å sikre likartet praksis i kommunene.

Avvikle verdsettelsesrabatter

Det foreslås at alle verdsettelsesrabatter fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 prosent av beregnet markedsverdi. Dette skal bidra til at formuesverdien i mindre grad påvirker investeringer. Endringene vil medføre at primærboliger får en verdsettelse på 100 prosent der den i dag verdsettes til 25 prosent (70 prosent over 10 millioner).

For de fleste skatteytere vil en økning i bunnfradrag mer enn kompensere for den økte verdsettelsen av bolig. For utvalget foreslår å øke bunnfradraget til 6,4 millioner, slik at det kun vil være rundt seks prosent som betaler formuesskatt.

Arveskatt

Utvalget foreslår å redusere skatt på formue og erstatte det med en skatt på arv. Skatten skal ha et høyt bunnfradrag slik at kun store verdier vil omfattes. Utvalget tar utgangspunkt i at en ny arveskatt vil ha samme avgrensning av hvilke gaver og arv som blir skattepliktige, som etter den tidligere arveavgiftsloven. 

Dokumentavgift

Utvalgets flertall peker på svakhetene ved dokumentavgiften og anbefaler at den avvikles, under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med utvalgets forslag. Dersom dokumentavgiften beholdes, anbefaler utvalget at den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.

Pendlerboliger

Utvalget mener at den etablerte praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig bør oppheves.

Fradrag for arbeid på egen bolig

I Sverige har de i flere år hatt fradrag for tjenester utført i eget hjem. Et mindretall i utvalget tar til orde for at fradrag for husholdningsnære tjenester også i Norge utredes nærmere.

Utvalget peker imidlertid på at grensene for lønnsoppgaveplikt i hjemmet har vært uendret siden 2014. Utvalget mener grensen på 6 000 kroner kan økes noe. 

Umiddelbare betraktninger

Skatteutvalget har lagt frem en omfattende rapport om et helhetlig skattesystem. Utvalget tar til orde for lavere skatt på arbeid og økt skatt på bolig og klimautslipp. Flere av forslagene om boligbeskatning kan ha til dels skadelige virkninger. Vi må samtidig ta forslagene på alvor og se de i en større sammenheng og kontekst. Vi ser frem til en interessant skattedialog frem mot høringsfristen 15. april og tar gjerne mot innspill fra medlemsmassen.

Les mer i NOU 2022:20