Inntil en samboerlov er på plass, anbefales det sterkt å opprette en samboeravtale. (Ill. foto: iStock.com).

Statistikk fra SSB viser at andelen som er samboere i Norge fortsetter å øke, og i 2023 er så mange som fire av ti i aldersgruppen 25 til 34 samboere. Livet som samboere kan fremstå likt som for ektefeller, men det er likevel en viktig forskjell som samboere må ta hensyn til.

Tekst: Advokatfullmektig Pia Kjelsrud Johansen – pkj@harris.no

Det finnes ingen lov som regulerer samboerskap på lik linje som for ektefeller. For ektefeller som går fra hverandre, vil ekteskapsloven regulere hvordan delingen skal skje. Siden det ikke eksisterer en samboerlov, vil samboere i stedet måtte forholde seg til ulike lover og ulovfestede regler. Dette kan skape større uforutsigbarhet for samboere og i noen tilfeller kan resultatet oppleves som urettferdig. Hvis samboerne har inngått en samboeravtale er det denne som regulerer hvordan delingen skal skje. Noe av det viktigste et samboerpar kan gjøre for å sikre økonomisk forutsigbarhet, trygghet og et ryddig oppgjør ved samlivsbrudd, er derfor å inngå en samboeravtale.

I vår advokathverdag møter vi ofte på problemstillinger knyttet til fordeling etter et samlivsbrudd. Mange av disse problemstillingene kunne vært unngått dersom flere hadde laget en samboeravtale.

En samboeravtale er minst like viktig når den ene samboeren dør, som ved et brudd hvor samboerne flytter hver til sitt. En samboeravtale gir ikke samboerne en arverett da dette må gjøres i et testament, men en samboeravtale kan regulere fordelingen av eiendeler og gjeld mellom den gjenlevende samboeren og dødsboet til den avdøde samboer.

Hvorfor opprette samboeravtale?
Artikkelforfatter Advokatfullmektig Pia Kjelsrud Johansen, Harris Advokatfirma. (Foto: Harris).

Artikkelforfatter Advokatfullmektig Pia Kjelsrud Johansen, Harris Advokatfirma. (Foto: Harris).

Utgangspunktet for samboere er at hver av dem eier sitt, og tar med seg sine eiendeler og sin gjeld når samlivet tar slutt. Dette kan i utgangspunktet høres greit ut dersom samboerne har fullstendig separat økonomi og det er enkelt å avklare hvem som eier hva. Dette ser vi imidlertid at sjelden er tilfellet, da samboere ofte deler utgifter og foretar felles investeringer. Et langt samboerskap gir også ofte mer sammenblandet økonomi. Det samme gjelder for samboere med felles barn.

Kanskje trekkes lånet fra den ene samboeren sin konto, mens den andre samboeren bruker inntekten sin til å betale de løpende utgiftene. Eller den ene samboeren bruker opp sin inntekt på felles utgifter til barn, mens den andre samboeren har penger til overs hver måned som plasseres i et fond. Det hører heller ikke til sjeldenhetene at partene har ulik inntekt, slik at utgiftene deles ulikt. Eller den ene samboeren mottar arv som brukes til å betale litt ekstra ned på boliglånet.

Hvor eiendomsgrensene går i disse tilfellene, er ikke alltid like enkelt å avklare. Det er særlig vanskelig å avklare når samboerne ikke har snakket sammen eller skriftlig avtalt hvilken betydning deres fordeling av f.eks. utgifter skal få for det økonomiske oppgjøret ved bruddet. Etter flere års samboerskap kan ofte økonomien være sammenflettet, og det kan lett oppstå konflikter knyttet til hvem som eier hva og hvordan eiendelene skal fordeles. I tillegg er det ofte vonde følelser inne i bildet ved et samlivsbrudd, noe som kan gjøre fordelingen enda vanskeligere. Ved å opprette en samboeravtale kan det lages en tydelig avtale, hvor denne uklarheten er ryddet vekk.

Hvordan gjennomføres et samboeroppgjør?

Når et samboeroppgjør foretas, må eierforholdet til hver enkelt eiendel avklares. Eiendeler som den ene samboeren eier alene, skal ikke den andre samboeren ta del i. Det avgjørende er å finne ut hva samboerne eier i fellesskap (sameie), og hva som er den enkelte sin eierandel. Dette er en sammensatt vurdering hvor det bl.a. er av betydning hvem som formelt er registrert som eier, f.eks. i grunnboken for fast eiendom. I tillegg er det ofte nødvendig å ta en samlet vurdering av blant annet den enkelte samboeren sitt bidrag og hvilket fellesskap det har vært rundt eiendelen.

Når det ikke foreligger en klar avtale, er vår erfaring er at dette ofte vil medføre at konfliktnivået mellom partene øker. Resultatet blir da fort at oppgjøret blir en langvarig og kostbar prosess for begge parter.

Hva bør en samboeravtale inneholde?
Eierforhold

I en samboeravtale bør eierforholdet til de ulike eiendelene bestemmes. For eiendeler som er i sameie, bør det også avtales hva eierbrøken skal være.

De aller fleste samboere bør særlig tydeliggjøre eierforholdet til den felles boligen. I mange samboerforhold har den ene samboeren en større egenkapital i boligen enn den andre. Alternativt at den ene samboeren alene finansierer en større oppussing i en bolig som eies med lik eierandel. I disse tilfeller bør samboerne både tenke gjennom eierandel, det interne ansvaret for boliglånet og om den ene samboeren skal ha rett på et kontantvederlag ved opphør av samboerskap.

Dekning av felles utgifter

Samboeravtalen bør også regulere hvordan utgifter skal dekkes. Skal utgiftene dekkes med en halvpart på hver eller skal samboerne betale etter evne? Betaling etter evne vil si en prosentvis betaling etter inntekt. Det er her særlig viktig å være bevisst på om samboerne i praksis fordeler utgiftene ved at den ene betjener boliglånet, mens den andre dekker forbruksutgiftene. For å unngå at dette blir et diskusjonstema ved et brudd, bør betydningen av en slik utgiftsfordeling tas inn i avtalen.

Gjeld

Et annet viktig punkt i en samboeravtale, er fordeling av ansvar for gjeld. I utgangspunktet er samboere kun ansvarlig for det lånet den enkelte samboer selv besitter. Det skjer likevel ofte at det bare er den ene samboeren som signerer på gjeldsopptaket. Dette ser vi at typisk skjer ved kjøp av bil. Det er i disse tilfeller viktig å avtale skriftlig dersom begge samboerne skal være ansvarlig for lånet.

Vi har også sett eksempler hvor den ene samboeren hjelper den andre med å innfri eller betjene et lån. Dette kan ofte være dyrere forbrukslån. I slike tilfeller bør det på forhånd avklares hvordan en slik nedbetaling skal håndteres i samlivet og ved et eventuelt brudd.

Fordeling ved brudd

Sist, men ikke minst, bør en samboeravtale regulere fordelingen ved et samlivsbrudd. For eiendeler i sameie kan dere f.eks. avtale at den ene skal ha en fortrinnsrett til å overta eiendelen. Det er da anbefalt at dere også avtaler hvordan dette skal skje, f.eks. at det settes en frist og hvordan dere skal bli enige om å fastsette verdien.

Behovet for en samboerlov

Selv om det i dag ikke finnes en lov som regulerer samboerskap på lik linje som for ektefeller, har et samlet Storting bedt om å få utredet en samboerlov. Prosessen med å utarbeide en ny lov er lang, og vi vet ikke utfallet. Inntil en eventuell samboerlov er på plass, anbefaler vi fortsatt alle samboere å få en vurdering av behovet for en samboeravtale. For de aller fleste samboere, vil anbefalingen være å opprette en slik avtale.

Er det noe du lurer på, bare ta kontakt med advokatfullmektig Pia Kjelsrud Johansen – pkj@harris.no

Les også: Fem spørsmål om samlivsbrudd og bolig

Kanskje du også liker disse
Skrive testament.
Eldre ektepar signerer en fremtidsfullmakt. Den ene er fullmektig.
Inntil en samboerlov er på plass, anbefales det sterkt å opprette en samboeravtale. (Ill. foto: iStock.com).
Hva skjer med boligen når du flytter på sykehjem? (Foto: iStock.com).
Utgangspunktet i et ekteskap er at formue, herunder bolig, er felleseie som skal deles likt. Samboere med felles bolig, har rett på verdien av sin del av eierbrøken ved samlivsbrudd. (Foto: iStock.com).