Postkassen din frister tyver

Fire av ti mistenker at posten deres har kommet bort. Det viser en undersøkelse utført av Tryg Forsikring. Posttyveri kan være første steget mot at identiteten din blir misbrukt.

Tekst: Arvid Steen – arvid.steen@tryg.no

– Dette er bekymringsfullt, sier kommunikasjonssjef Ole Irgens, og fortsetter; vi er alt for lite flink til å passe på postkassene våre.

I undersøkelsen svarer 17 prosent at de vet at posten deres har blitt borte. Ytterligere 20 prosent kan ikke utelukke at dette har skjedd dem.
Det er aldersgruppen 29-34 år som i størst grad har opplevd at post blir borte på denne måten, og her oppgir en av fire vet at dette har skjedd dem. Minst utsatt er aldersgruppen 60-80, der bare en av ti svarer det samme.
– Vi tror dessverre at problemet med post som forsvinner og stjeles er mer utbredt enn folk flest liker å tro. Det er nemlig få spor som viser at folk med uærlige hensikter har forsynt seg av posten din, og i verste fall merker du det først når identiteten din allerede er blitt misbrukt, sier Ole Irgens.

Identitetstyveri og mistet post
Post som blir borte kan være verdifull i seg selv, for eksempel hvis det er snakk om pakker. Det som er mer alvorlig er tyveri av post som kan benyttes til identitetstyveri. Dersom du blir utsatt for dette, kan det føre til problemer som det kan ta år å ordne opp i.
– Norge er heldigvis et stort sett trygt samfunn der folk stoler på hverandre, men vi ser at enkelte utnytter åpenheten og tilliten til egen vinning, sier han.

Lås på postkassen
Hvis du er redd for å rammes av posttyveri er det enkle grep du kan gjøre for å sikre posten din bedre:
– Helt sikker på å unngå tyveri fra postkassen er det vanskelig å bli, men bare en enkel lås på postkassen er en enkel måte å redusere risikoen på. En postboks er som regel enda tryggere, og alle kan sjekke med sitt lokale postkontor om mulighetene for å få dette, sier Irgens.

Faresignaler for ID-tyveri
Vær våken for signaler som tyder på at du er utsatt for ID-tyveri. Det er viktig å oppdage ID-tyveri så raskt som mulig for å begrense skaden.

• Du mottar regninger for produkter du selv ikke har bestilt.
• Faktura for kredittkort inneholder ukjente transaksjoner.
• Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om det.
• Du mottar varsel om adresseendring.
• Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført.
• Du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert det.
• Kontroller nøye hvis du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
• Kontroller kontoutskrifter fra dine bankkonti, og si fra til banken om det er ukjente transaksjoner.
(Kilde: norsis.no/Norsk senter for informasjonssikring).