På tide å
etterisolere?

Det kan være at mange har lidd en unødvendig kald vinter eller en unødvendig høy strømregning i år. Februar 2021 var uvanlig kald, og strømprisene uvanlig høye. Eldre bygg med dårlig isolering kaster bort mye strøm på å produsere varme som lekker ut av huset i stedet for å varme det. Samtidig sniker kulden seg inn. Har du et eldre bygg, kan etterisolering være redningen fra fremtidig varmetap og høye strømutgifter.

Før 50-tallet isolerte man med jord og leire

Boliger bygd før 1955 har ofte lite eller ingen isolering. Mellom 1955 og 1970 ble isolasjon standard, men det ble sjeldent isolert tykkere enn 100 mm. Isolasjonen fra denne perioden er gjerne slitt og preget av byggefeil. Boliger fra 1970 – 1990 har gjerne isolasjon i tak og vegger, men denne er ikke tykkere enn 100 – 200 mm.  Selv om isolasjon har blitt stadig bedre over tid, er det kun isolasjon fra nyere tid som møter dagens krav til energieffektivisering. Kravet for tilstrekkelig isolasjon i dag er mellom 200-350 mm i gulv, tak og yttervegger. Jo eldre bolig du har, desto mer har du å tjene på å etterisolere.

Fordeler ved å etterisolere

Vi bor i et kaldt land, og om vinteren går naturlig nok mesteparten av strømutgiftene i norske husholdninger til oppvarming. Samtidig som oppvarming står for den største delen av kostnaden, er det også her det er størst rom for å spare penger. Etterisolering vil kunne komme godt til hjelp her.

I får du et stabilt inneklima. Du slipper at det trekker, og varmefordelingen blir jevnere. Korrekt utført etterisolering vil også forebygge fukt og råte. Fukt og råte skaper et potensielt helseskadelig inneklima, samt vil kunne gjøre alvorlige og kostbare skader på selve bygget.

Ettersom etterisolering vil gjøre boligen mer energieffektiv, betyr dette også at boligen blir mer miljøvennlig. Etterisolering er dermed bra for bygget, da det forebygger fukt- og råteskade. Det er også bra for deg, da det gir et sunt og behagelig inneklima, i tillegg er det bra for lommeboka, da du får lavere strømutgifter, og bra for miljøet.

Hvor skal du etterisolere, og hva koster det?

Samtidig som du vil få lavere strømutgifter av etterisoleringen, er det ikke til å komme bort fra at etterisolering kommer til å koste. Det er sant at jo eldre boligen er, desto høyere blir gevinsten for etterisolering, men dette samsvarer også med større behov for isoleringsarbeid. Det trenger imidlertid ikke å bli en dyr og omfattende affære. Etterisolering av hele bygget med tak, vegger og alt vil kreve en del arbeid og være kostbart. Men du kan få god effekt ut av å kun etterisolere loftet ettersom varme stiger, og går rett ut av huset om du har et dårlig isolert loft og tak.

Er det snakk om å etterisolere yttervegger, har du valget mellom innvendig og utvendig isolering. Utvendig isolasjon innebærer at du fjerner kledning, mens innvendig krever at alt av tapet, panel og innervegger fjernes. Med mindre det kombineres med annet renoveringsarbeid, vil utvendig isolering sjeldent være lønnsomt. Det er på den andre siden mer effektivt enn innvendig isolasjon. Skal du derimot bytte kledning og få nye vinduer, er dette ypperlig å kombinere med etterisolering.

Varierende pris

Prisen på bytte av kledning og etterisolering avhenger av en rekke faktorer, og ligger vanligvis et sted mellom 1.700 kroner og 3.000 kroner per kvadratmeter veggflate, mva inkludert. Det er forøvrig viktig at etterisolering utføres korrekt, og du bør derfor være påpasselig i valg av håndverker. Lave priser kan være et tegn på at bedriften sparer inn penger på å bruke dårligere materialer eller ukvalifisert arbeidskraft. Du burde også være forsiktig med å forsøke å gjøre arbeidet selv med mindre du har kompetansen til det. Feil kan bli kostbart.