På spor etter bygningsskader

-Arbeidet med å finne bygningsskader er utfordrende og aldri kjedelig, Det største problemet vi finner i dag – og som er litt overraskende – er at vi jobber mest med inneklimaproblemer», forteller daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen.

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen

Daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen

Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). I tillegg arbeider de mye med analyse av asbest, samt måling og rådgivning ved radonproblemer.
– Vi gir nøytrale og riktige råd til kunden innen våre arbeidsfelter. Det er klart en dreining i markedet fra tidligere å ha vært dominert av råtesoppskader og hussopp-problemer, til at det største arbeidsfeltet nå er «inneklimaproblemer». Vi ser at fuktmåling, fuktdokumentasjon og skader i nybygg seiler opp som et viktig område. Det er områder hvor vi egentlig ikke burde ha jobber, men virkeligheten viser at skadene bare øker, sier Mohn Jenssen.

Ute i felten
Vi møter Kolbjørn Mohn Jenssen utenfor en gammel Villa fra 1920-tallet i Oslo. Huset ser veldig flott ut, men det er hva som skjuler seg bak fasaden som Jensen er opptatt av. Her har bygningen vært angrepet av stripet borebille. Stripet borebille er en av de alvorligste skadeinsektene i trebygninger, og trives best i fuktig miljø.
Det er larven til stripet borebille som gjør skade på treverk. Den kan leve og gnage på treverket i to-tre år eller mer, avhengig av fuktighet og varme, før den forpupper seg og kommer ut som bille. Stripete borebille finnes fra sør til og med Troms i nord. Den er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet. Angrepene er vanligst i kjellere og krypkjellere. Skadene er mest i overflaten, men over tid kan det opptre lokale svekkelser, som kan pulverisere treverket.

Det har krevd mye arbeid på villaen i Oslo for å reparere skadene etter angrepet, og hele kledningen er blant annet skiftet. Det ble samtidig satt i gang tiltak for å stoppe angrepene, hvor det viktigste har vært avfukting. Nå skal det sjekkes om tiltakene har hatt effekt.

Vanlige bygningsskader

Mohn Jenssen vet godt hva som er de vanligste bygningsskadene og årsaken til dem.
– Gi meg alderen på bygget og jeg skal gi deg den vanligste skaden, forteller han:

• Eldre mursteinbygninger og gamle gårdsbygg: ekte hussopp og råtesoppskader.
• Eneboligen fra 1960 – 1990 med krypekjeller: råtten krypekjeller og dårlig inneklima.
• Nyere eneboliger uten balansert ventilasjon: mye klager på inneklima og dårlig luft, i tillegg til kondensskader og muggsopp-problemer.
• Murblokker etter krigen og frem til slutten av 1990-tallet: mye muggsopp og dårlig inneklima.
• Nyere eneboliger: diffuse klager på inneklima og heksesotproblemer.

Inspeksjon av bygning
En av oppgavene til Mycoteam er å være ute på inspeksjon og avdekke om det er skader, hva som forårsaker det og hvordan boligeieren kan bli kvitt problemet. Hvordan inspeksjon og oppfølgingen er, varierer ut i fra funnene.

– Det kan være en enkel innsending av prøver av skadet materiale, ofte er dette nok til å avklare skadetype. Hvis det er tegn til mere alvorlige skader, eller at prøvene ikke gir gode svar, er en grundigere inspeksjon veien å gå. Da kan en erfaren konsulent foreta målinger, prøvetakinger med mere på stedet. Det er først når man har stilt rett diagnose, at riktig medisin kan foreskrives, forteller Mohn Jenssen.

Kolbjørn Mohn Jenssen bruker råtedrillen for å måle skadeomfanget i bjelkene.

Kolbjørn Mohn Jenssen bruker råtedrillen for å måle skadeomfanget i bjelkene.

Råd ved skader
Ved funn av skader forteller Kolbjørn Mohn Jenssen at de først foreslår enkle, rimelige tiltak hvis det er mulig. De beskriver også hva som er den «beste» løsningen, men ofte kan enkle midler redde en situasjon. Det er uansett avhengig av at skadene ikke har kommet for langt. Da kan tiltakene som regel følges opp med logging av resultat, eventuelt ta nye prøver en god stund senere for å se om tiltakene har fungert.

– Har en ekte hussopp forsynt seg av bjelkelaget, så er det ikke mulig å bli kvitt problemet med enkle midler. Men har du en begynnende heksesot i en ny bolig, kan en bedre bruk av ventilasjonen løse problemet.

Et annet rimelig råd Mohn Jenssen gir, er at ved litt muggsopp på ytterveggen bak en seng, så kan det være nok å trekke frem sengen, lufte litt bedre og øke temperaturen noe på soverommet – men husk å fjerne den lokale muggsoppskaden.
–Dette er enkle tiltak som koster lite og som gir en riktig løsning, selv om den teknisk riktige hadde vært å legge på utvendig isolasjon på huset. Det gir i tillegg energisparing og bedre bokomfort og er det som helst anbefales, men er en kostbar måte å løse problemet på. Denne løsningen er uansett den beste på lang sikt. Det er likevel viktig at boligeier får begge alternativene, så kan de legge opp et riktig løp i forhold til økonomi og naturlig fremdrift, sier han.

Utstyr ved inspeksjon
Hva slags utstyr de har med ut på inspeksjon, varierer. For det meste er det enkle, det beste.
— God fagkunnskap og kreativitet er viktig å ha med. Det kan være nok med en kniv, en enkel fuktmåler og utstyr for å ta med prøver (Mycotape og prøvepose). Ved sjekk av inneklima, må vi ha med pumper for å ta med luftprøver til analyse. Hvis vi i tillegg har med lommelykt og kamera, får vi både sett skadene, og dokumentert dem, forteller Mohn Jenssen.

Han sier videre at vanskeligere jobber kan kreve åpninger i konstruksjon, boring i betong og tyngre avdekninger, siden det er viktig å få fastslått riktig årsak til skadene.

Kolbjørn Mohn Jenssen måler og ser hvor fuktig det er i kjelleren. Her ble det godkjent.

Kolbjørn Mohn Jenssen måler og ser hvor fuktig det er i kjelleren. Her ble det godkjent.

Det er også viktig at boligeiere forbereder seg til inspeksjonen.
—Det er ønskelig at du noterer ned historikken til «skaden». Når ble problemet oppdaget? Har det vært noen endringer med bygget før dette? Er de

dårlig inneklima enkelte dager? Fører skifte i værforhold til endringer i skaden? Kort og godt: prøv å dokumentere hva som har skjedd og skaff dokumentasjon hvis det finnes. Da blir vår jobb både raskere, enklere og bedre, presiserer Kolbjørn Mohn Jenssen.

Avfukting og ventilasjon
Etter at Mycoteams prøvutstyr er fraktet inn i villaen i Oslo, følger vi med ned i den innredete og hvitmalte kjelleren, som har murvegger og bjelker i taket. Og det er her på bjelkene de fleste funnene av spor etter stripet borebille er.

Litt etter litt har det dukket opp flere små, svarte hull flere steder, og ved førstegangsbesøk av Mycoteam ble det sjekket om angrepet var aktivt, og eierne ble rådet til å sette inn avfukter og forbedre ventilasjonen. Det har i det siste kommet nye hull, og nå skal det undersøkes om angrepet fortsatt er aktivt, og hvor stor skaden i treverket er.

Jensen måler først fuktigheten i kjelleren, og tar et overblikk over de nye hullene. Deretter tas det boremelsprøver av støvet. Etter dette bruker han en råtedrill, et instrument som registrerer tettheten til materialet, til å bore to mm store hull gjennom flere av bjelkene, både sidelengs, og oppover mot gulvet i etasjen over, for å sjekke skadeomfanget.

Boret registrerer funnene, og tettheten i treverket blir skrevet ut som grafer på en papirremse via et instrument som hører til råtedrillen.
– Grafene forteller hvor omfattende en eventuell skade er i treverket. Her er skadene heldigvis ikke store, de er små til middels. Det er ikke nødvendig å skifte ut bjelkene. Det er et lite angrep, som vil dø ut av seg selv hvis de fortsatt unngår at kjelleren er fuktig, forteller Mohn Jenssen.

Farlige og ufarlige skader
– Det gjør alltid et godt innhugg i bygningen. Et hussoppangrep fra kjeller til loft er noe de fleste ikke setter pris på å oppleve, og som krever omfattende utbedringstiltak. Krypekjellere i 1980-tallshuset hvor hele bjelkelaget må skiftes, gjør også inntrykk.
Han forteller videre at hus med Multimur fra midten av 1980-tallet, hvor hele den innvendige delen

Her blir det tatt prøver av boremelstøv på murvegg.

Her blir det tatt prøver av boremelstøv på murvegg.Mycoteam kommer over flere type skader. Men det er noen som er farligere enn andre. Den farligste for eldre boliger med teglstein og trebjelkelag, er skader av ekte hussopp.

av veggene mot yttermuren er fuktskadet, råtten og muggen, heller ikke er noe lystig syn.
– I tillegg er det kostbart å rive tekniske rom, bad og kjølerom samt at inntekten fra for eksempel en hybelleilighet blir borte for en periode, forteller Mohn Jensen, og fortsetter:
– Den farligste skaden er kanskje innvendig etterisolerte murhus med dårlig ventilasjon. Her skades ikke bare veggene av muggsopp og fuktproblemer, men de som bor i huset utsettes for et svært dårlig inneklima. Det setter både huset og beboernes helse på spill, sier skadeeksperten.

De møter også flere skader som ikke er direkte skadelig, men ganske ufarlige, som de likevel anbefaler at det gjøres noe med.
– Her er det verdt å nevne innsekter. For eksempel det å ha skjeggkre (broren til sølvkre – som tyder på fukt) i boligen tyder på at huset ditt er tørt og fint. Men å ha ti-talls eller hundrevis av skjeggkre svinsende omkring bør man gjøre noe med, men det er ikke alltid så lett å bli kvitt. Dette kan være irriterende og psykisk «skadene» for noen. Og den sorte klebrige massen som kalles heksesot kommer dit av en årsak, og det er dårlig ventilasjon og uønskede forhold i inneklimaet. Dette bør det absolutt gjøres noe med. Da er det ikke den sorte misfargingen på vegger og i skap som må fikses, men årsaken til at problemet oppstår, sier Mohn Jenssen.

Klagesaker ved boligkjøp
Mycoteam hjelper også ofte boligkjøpere i klagesøksmål når feil, mangler og skjulte skader blir funnet. Årsaken er at det som ofte mangler en riktig beskrivelse av skaden, hva som forventes å finne og hva som opplagt er nye feil og mangler ved eiendommen.

– Vi er alt for ofte inne i klagesaker ved boligomsetning, hvor vi skal sørge for en god og nøytral beskrivelse av skaden. I en del tilfeller ser vi det som like viktig at huskjøperen bruker pengene og kreftene på å utbedre en mindre skader, enn og sloss mot en selger og et forsikringsselskap. I neste tilfelle er det omfattende skader som må tas tak i på en skikkelig måte. Det er viktig å huske at vår rolle er å beskrive skaden – vi tar ikke de juridiske betraktningene, de overlates til advokaten, presiserer Kolbjørn Mohn Jenssen.

Han vil gjerne gi følgende råd til boligeiere:
– Følg med hva som skjer i boligen din. Bruker du den riktig? Ventilerer du riktig? Har du fikset på taknedløpene som spyler vann inn på veggen?

Artikkelen har vært publisert i vårt medlemsblad nr. 5/2014

Kamera, lommelykt og fuktmåler er viktig å ha med på inspeksjon.

Kamera, lommelykt og fuktmåler er viktig å ha med på inspeksjon.