Nye boligkjøpsmodeller i sameier og borettslag

Den vanligste modellen er ulike former for «leie til eie». Da inngås det en tidsbegrenset leiekontrakt, hvor leietakeren får opsjon på å kjøpe boligen på et senere tidspunkt (ofte etter mellom 3 og 5 år). I de fleste av disse avtalene kan boligen kjøpes til prisen den hadde ved kontraktsinngåelse. En verdistigning på boligen vil da i de fleste tilfellene bli tilført forbrukeren i form av økt egenkapital

Enkelte utbyggere som tilbyr leie til eie, har innført en rabattordning gjennom husleien, ved at en del av den betalte husleien omgjøres til egenkapital om forbrukeren benytter seg av sin opsjon til å kjøpe boligen

Det finnes også flere boligkjøpsmodeller som ikke innebærer en rendyrket leieperiode. Det vi kaller deleiemodellene kjennetegnes ved at forbrukeren kjøper deler av boligen fra første dag, og eier denne i sameie med tilbyderen. I slike kontrakter får forbrukeren en eksklusiv bruksrett til hele boligen, samt en rett til å kjøpe seg opp i den resterende delen av boligen.

Departementets høringsforslag

Kommunal- og distriktsdepartementet har foreslått endringer i borettslagsloven og eierseksjonsloven, som skal tilrettelegge for et større tilbud av ulike boligkjøpsmodeller. Videre er det foreslått at det skal gjelde minstekrav til innhold i boligkjøpsmodellene for å sikre hensynet til forbrukerne.

Boligkjøpsmodeller som leie til eie og deleie forutsetter at tilbyderne av disse modellene helt eller delvis eier boligene i en periode. Når borettslagsloven setter begrensninger for hvilke juridiske personer som kan eie andeler i et borettslag, og hvor mange andeler disse kan eie, setter loven i praksis også en grense for hvor mange boliger som kan tilbys i markedet med en boligkjøpsmodell.

I eierseksjonssameier er det ikke tilsvarende begrensning for juridiske personer til å eie boliger. Ervervsbegrensningen innebærer imidlertid at ingen, hverken fysiske eller juridiske personer, kan erverve en seksjon dersom ervervet fører til at man blir eier av mer enn to boligseksjoner i samme eierseksjonssameie. Det vil derfor i utgangspunktet kun være den som eier eiendommen på seksjoneringstidspunktet som kan eie flere enn to seksjoner.

Det mest sentrale forslaget fra departementet er at juridiske personer i både borettslag og eierseksjonssameier skal kunne erverve inntil 30 prosent av boligene for å tilby dette som leie til eie. Retten vil etter forslaget kun gjelde nye boligprosjekter.

Videre foreslås det at juridiske personer i borettslag og eierseksjonssameier kan erverve opptil 50 prosent av boligene for å tilby dette etter deleiemodell. Her foreslås det imidlertid satt som krav at forbrukeren må eie en ideell andel på minst 50 prosent av boligen.

BoligMentoren støtter forslaget

Vi i BoligMentoren er positive til høringsforslaget.

Andelen husstander som er boligeiere i Norge har gått ned fra 77,4 prosent i 2015 til 76,4 prosent i 2022. Tatt i betraktning de utfordringer de fleste husstander har i dag med dramatisk økte kostnader, er det ingen grunn til å tro annet enn at denne negative utviklingen vil kunne fortsette.

Å bo i en bolig med en opsjon til å kunne kjøpe (hele) boligen, kan gi husstander en høyere grad av botrygghet og en følelse av å ha et eget hjem. At tilgangen til slike boliger nå foreslås økt, er viktig for opprettholdelsen av den norske boligmodellen.