Ny brukervennlig arvelov

Regjeringen vedtok 28. februar 2020 ny arvelov, som vil tre i kraft 1. januar 2021. Den nye loven er tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv.

Tekst: Silje Østgaard Ljøen – post@boligmentoren.no

Gjeldende arveregler om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv videreføres med noen endringer. Arveloven angår oss alle.

– Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) .

Arvesituasjon i endring

Skifteloven nærmer seg nitti år. Selv om loven er endret en rekke ganger, bærer den preg av sin alder. Loven gir ikke nødvendigvis hensiktsmessige regler for moderne skifteoppgjør, og den kan være vanskelig å forstå. Arveloven er av yngre dato enn skifteloven. Samfunnet har imidlertid endret seg mye også siden vedtakelsen av arveloven i 1972. Det er et større mangfold i hvordan folk lever livene sine

Den tradisjonelle kjernefamilien er fortsatt dominerende, men en større andel av arvelaterne har i dag hatt flere samliv, og ofte har de mer enn ett kull barn. I en arverettslig sammenheng har det også betydning at levealderen har økt, og at velstandsutviklingen har ført til at det gjennomgående er større formuer som skal fordeles som arv, enn det var for noen tiår siden.

Den nye loven om arv og dødsboskifte er inndelt i fire deler: en del med innledende bestemmelser, en del om retten til arv, en del om skifte av dødsbo og en del med avsluttende bestemmelser. Det er legges stor vekt på at loven skal være brukervennlig, med en oversiktlig struktur og med et språk som kan forstås også av dem som ikke har juridisk bakgrunn.

Barn arver mer

I dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaters formue forbeholdt livsarvingene, den såkalte pliktdelsarven. Pliktdelsarven begrenses oppad til 1 000 000 kroner per livsarving. Dette beløpet har ikke vært justert siden 80- tallet. Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker med den nye arveloven fra én million kroner, til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), noe som tilsvarer cirka 1 500 000 kroner. Ved å endre beløpet til G vil beløpet være gjenstand for årlige justeringer, og dermed holde tritt med inflasjonen.

Testamentere bestemte eiendeler

I dag er reglene slik at arvelater ikke kan testamentere bort eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger barnas krav på pliktdelsarv. Denne regelen faller bort i den nye loven og innebærer at en livsarving i testament kan få rett til en bestemt gjenstand, selv om gjenstandens verdi overstiger den arven livsarvingen skal ha. Forutsetningen er at arvingen betaler tilbake det overskytende til boet. Denne regelen vil være særlig praktisk der for eksempel flere arvinger ønsker å overta familiehytten.

 Samboere blir fremdeles forskjellsbehandlet

Der arvelater etterlater seg både ektefelle og livsarvinger forblir reglene de samme. Ektefelle arver fremdeles ¼ av formuen og har krav på minimum fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Arvelovutvalget foreslo å utvide samboeres arverett ved i langt større grad å likestille samboerskap med ekteskap. Det ble også foreslått at samboere uten felles barn, som har vært samboere i minst fem år, skal ha gjensidig arverett. Departementet delte ikke arvelovutvalgets synspunkter, og det ble derfor besluttet å videreføre reglene om samboeres begrensede arverett som følger av dagens lov. Dette innebærer at samboere uten felles barn ikke har arverett etter loven, og dermed må de ivareta hverandre gjennom testament.

Nye testamentsregler

Det finnes flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig. Den nye loven viderefører ikke dette. Etter de nye reglene trenger nemlig ikke vitner å være til stede samtidig for at et testament skal være gyldig.

Muligheten til elektronisk signering av testament ble diskutert under lovarbeidet. Forslaget fikk ikke flertall, men det er åpnet for at regelverket kan endres av regjeringen gjennom forskrift, hvis den elektroniske signeringen kan gjøres på en sikker måte.