Ny arvelov med større pliktdel

Første januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. I store trekk bevares rettstilstanden slik den er i dag, også med den nye loven, men med noen endringer. En viktig del av arveretten er det som heter pliktdelsarv, eller den delen av arven som etter loven skal gå til livsarvingene.

Tekst: Turid E. Oltedal Lunde – dalheimrasmussen.no/DalheimRassmussen Advokatfirma

Pliktdelsarven kan ikke arvelater disponere over i testament. Dette innebærer at testasjonsfriheten er begrenset der vedkommende har barn (eller ektefelle), og testasjonsfriheten reduseres med antall barn. Etter gjeldende arvelov er pliktdelsarven 2/3 av formuen, eller kr. en million.

Testasjonsfriheten innebærer at du kan testamentere bort 1/3 av nettoformuen din, men arv til samboer eller ektefelle «spises av» denne tredjedelen. Denne «tredelingen» opprettholdes i den nye arveloven.

I forslaget til ny arvelov foreslås å knytte pliktdelsarven sammen med Folketrygdens grunnbeløp (G) for å sikre en utvikling av dette beløpet, og Departementet har fastsatt pliktdelsarven til 15 G.

Endring i pliktelsarv

Dette innebærer at for testament som opprettes etter 1.1. 2021, er pliktdelsarven 2/3 likevel max 15G («To tredjedeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.») 15G er i dag ca 1,5 millioner kroner.

For å illustrere dette med et enkelt eksempel: En arvelater har en formue på 10 millioner, og har tre barn. Etter dagens lov kan barnas arv reduseres til 1 million hver og arvelater kan råde over 7 millioner. Etter den nye loven kan barnas arv reduseres til ca 1,5 millioner til hver, og arvelater kan råde over ca 5,5, millioner.

Beløpsbegrensningene gjelder fra begge foreldrene, i det livsarvingen har krav på pliktdelsarv fra begge foreldrene. I de tilfeller der foreldrene har felleseie, vil pliktdelen beregnes av arvelaters andel eller boslodd av felleseiet. Dette er ikke det samme som den formue hver ektefelle hadde under ekteskapet.

Departementet har av hensyn til barna ikke villet styrke ektefellers eller samboers arverett, selv om adgangen til å sitte i uskiftet bo opprettholdes. Etter den nye loven kan det være ekstra viktig for samboere som vil tilgodese hverandre, å opprette testament.

Når gjelder ny og gammel lov?

Det kan oppstå problemstillinger i overgangen mellom gammel og ny lov, og lovgiver har derfor bestemt at dødsfallstidspunktet er avgjørende for om tilfellet skal løses etter de gamle lovene eller etter den nye loven. Det vil si at hvis vedkommende dør før den nye loven er i kraft, skal arveloven § 1972 anvendes, mens den nye loven skal anvendes hvis vedkommende dør etter ikrafttredelsen.

Det er ett viktig unntak eller presiseringer fra dette i forhold til pliktdelsarven: Dersom arvelateren dør innen et år etter ikrafttredelsen, gjelder dagens arvelov (1972), men dør arvelater senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye loven som regulerer forholdet. Departementet sier om dette i Prop. 107L (2017-2018) s 277 flg:

Skulle man for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen er foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven, vil det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange år fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testament som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, jf § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn et år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelater før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven.

Overgangsreglene innebærer altså at dersom arvelater dør etter 1.1.22 er pliktdelsarven 15G, ikke en million, selv om dette er bestemt i tidligere testament, jf ny arvelov § 180, fjerde ledd.

Den nye loven endrer ikke testamentets gyldighet, men en disposisjon som strider mot pliktdelsarven kan bli satt til side. Testator eller arvelater har etter dette ett år på seg til å vurdere om testamentet skal endres, eller «områ seg på» som departementet beskriver det. Dersom ingenting gjøres og arvelater dør etter 1.1.22, vil testasjonen være ugyldig så langt den er i strid med §§ 50-55 i den nye loven.