Elbillading (Foto: iStock.com).

I 2007 ble bilavgiftene lagt om for å oppmuntre folk til å bytte ut bensin og diesel med elbil. 15 år senere ruller det 600 000 elbiler rundt på norske veier. Dette inntoget av elbiler har også stilt krav til sameier og borettslag om installering av ladepunkt for elbil.

Tekst: Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no

Etablering av ladepunkt regnes i dag som vanlig forvaltning som tilligger styret. Fremgangsmåten er lovregulert med likeartede bestemmelser i borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a om etablering av ladepunkt for elbil og ladbar hybrid:

Samtykke til å sette opp ladepunkt

Bestemmelsene sier at en seksjons- eller andelseier som disponerer egen parkeringsplass på sameiets- eller borettslagets eiendom, med styrets samtykke har rett til å sette opp ladepunkt for elbil eller hybridbil i tilknytning til sin parkeringsplass. Styret kan bare nekte om det foreligger en saklig grunn til det.

Også i tilfeller hvor seksjons- eller andelseier har rett til å parkere på eiendommen, men ikke har en egen parkeringsplass, må styret etterkomme krav om ladepunkt, med mindre det foreligger en saklig grunn til å nekte.

Bestemmelsene gjelder ikke om parkeringsplassen ikke er en del av sameiet eller borettslaget.

Disponeres egen parkeringsplass?

En seksjons- eller andelseier disponerer egen parkeringsplass om vedkommende har rett til å benytte en bestemt parkeringsplass. Det gjelder uavhengig av om parkeringsplassen er definert som tilleggsdel eller fellesareal.

Retten til å etablere ladepunkt gjelder også for eiere av næringsseksjoner som disponerer egen parkeringsplass.

Alternativet er at andels- eller seksjonseier har en «rett til å parkere», men ikke på en bestemt plass. I slike tilfeller må det settes opp ladepunkter som blir felles for flere av beboerne. For at ingen beboere skal bli ekskludert må ladepunktene da kunne benyttes av ulike type biler.

Saklig grunn til å nekte?

Styret kan bare nekte å gi sitt samtykke til etablering av ladepunkt om det foreligger en saklig grunn til det.

En saklig grunn kan være at det elektriske anlegget ikke har tilstrekkelig kapasitet til alle som ønsker ladepunkt.  Men saken kan stille seg annerledes dersom styret allerede har godkjent noen søknader om ladestasjoner, og avslår andre søknader på grunn av kapasitet. En eventuell oppgradering av felles strømanlegg vil da naturlig måtte behandles på årsmøtet eller i generalforsamlingen.

Dersom kostnadene blir for høye kan det være saklig grunn til å nekte etablering av ladepunkt. I høringsutkastet til loven var det foreslått et tak på en halv gang grunnbeløpet (ca. 55 000 kr i 2022) for den enkelte beboer. Forslaget ble ikke videreført, men det er uttalt at dette skal være retningsgivende for når styret har saklig grunn til å nekte.

Styrets generelle skepsis til el-biler vil ikke være en saklig grunn for å nekte å gi samtykke til ladestasjon. Men om installering vil medføre økt brannfare eller risiko for liv og helse vil det kunne utgjøre en saklig grunn til å nekte samtykke. Per dato er det ikke grunnlag for å si at elbiler er mer brannfarlige enn fossile biler.

Spørsmålet om saklig grunn kan legges frem og avgjøres på årsmøtet / generalforsamlingen. Dersom styret har nektet kan årsmøtet / generalforsamlingen omgjøre beslutningen. Det er noe tvilsomt om årsmøtet / generalforsamlingen kan omgjøre et samtykke til å sette opp ladepunkt, ettersom det er styret som er gitt kompetanse til å gi slikt samtykke etter bestemmelsene i eierseksjons- og borettslagsloven.

Før styret gir sitt samtykke til oppsetting av ladepunkt / ladestasjoner anbefaler vi at sameiet eller borettslaget har laget en god plan om hvordan det fremtidige behovet for ladestasjoner skal løses. Styret bør da særlig orientere seg i forhold til kapasiteten på dagens el-anlegg.

Kostnadsfordeling

Det er flere mulige kostnader knyttet til å etablere ladepunkt for elbil i sameier og borettslag.

Kostnader knyttet til etablering av ladepunktet på den enkelte plass, dekkes av den som har rett til å benytte plassen. Men dersom det er vedtatt å etablere et felles ladepunkter er kostnadene knyttet til dette en fellesutgift.

Utgifter som knytter seg til å oppgradere felles anlegg vil være en fellesutgift som alle beboere i utgangspunktet må være med på å betale. Det skal ikke gjøres unntak for de som ikke benytter parkeringsplass, så lenge disse har en mulighet til å få parkeringsplass.

Selve bruken av ladepunktet skal dekkes av brukeren. De fleste nye ladepunkter har mulighet til å registrere bruk slik at kostnaden for den enkelte blir korrekt beregnet. Alternativt kan man avtale en fast sum i måneden, eller en fordelingsnøkkel som dekker kostnadene.

Når det er fastsatt hvordan sameiet eller borettslaget skal legge til rette for ladepunkter, er det fornuftig å oppdatere vedtektene slik at det blir klart hvordan ladestasjonene skal brukes og hvordan kostnadene skal fordeles.

Krav om ladeboks

Fra 1. juli 2022 ble det krav om ladeboks ved installasjon av ladepunkter. Installering av ladepunkt med vanlig stikkontakt er ikke lenger tillatt. En stikkontakt er mer utsatt for varmgang og utgjør større brannfare. Ladebokser tåler høyere strømbelastning over tid, de lader raskere og har i tillegg flere sikkerhetsfunksjoner innebygd i systemet.

Endringene fører imidlertid ikke til at det blir ulovlig å lade med eksisterende ladepunkt, men gjelder kun nyinstallasjoner.

Les mer: Nye krav til elbillading – Boligmentoren

Kanskje du også liker disse
Trær iStock
Å delta på dugnad er frivillig. (Foto: iStock.com).
styret
Borettslag revisjonsplikt BoligMentoren
BoligMentoren er positive til det nye høringsforslaget som gjelder nye boligkjøpsmodeller i sameier og borettslag. (Foto: BoligMentoren).