Kan havvind være løsningen på strømkrisen?

– Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Effekt har ikke pleid å være et problem i Norge, men i årene framover går vi mot en strammere effektbalanse. Det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, i en pressemelding.

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 GW fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario vi legger til grunn. I samme periode ventes det kun en moderat økning i tilgjengelig vintereffekt fra produksjon, på rundt 0,6 GW.

– I utgangspunktet kan vi importere kraft i perioder med negativ nasjonal effektbalanse. Men siden hele Europa går mot et mer væravhengig kraftsystem, og det kan oppstå situasjoner med lav tilgjengelig kraftproduksjon i flere land samtidig, kan det fort bli dyr import, sier Lund.

Effekt og balanse

Analysene peker på hva som kan forverre utviklingen i effektbalansen, og hva som kan bidra til å bedre den norske effektbalansen.

– En økning i kraftforbruk som er lite fleksibelt, vil forsterke den negative utviklingen. Tiltak som økt energieffektivisering, mer fleksibelt forbruk, flere batterier og mer utbygging av regulerbar kraft, vil derimot bidra til å styrke effektbalansen, sier Lund.

I februar 2021 ble det satt ny forbruksrekord i Norge, og høsten 2021 og vinteren 2021/2022 har vært preget av høye kraftpriser i det sørlige Norge. De høye prisene har ikke hovedsakelig skyldtes mangel på effekt, men i stor grad vært et resultat av ekstreme gasspriser i Europa. Denne situasjonen har likevel vist at det norske kraftsystemet i stor grad kan bli påvirket av situasjonen i resten av Norden og Europa.

– De siste vintrene har gitt oss en forsmak på høyere effekttopper og variable og høye kraftpriser. Med strammere effektbalanse både i Norge og våre naboland, kan vi trolig vente oss flere timer og perioder med høye priser på kraft og reserver i årene som kommer, sier vassdrags- og energidirektøren.

Vanskelig å spå fremtiden

Det er imidlertid svært utfordrende å spå hvilke priser som kan oppstå i de strammeste effektsituasjonene, eller i timer med høyt effektbehov. Kraftprisene vil avhenge av svært mange faktorer, og høyt effektbehov trenger heller ikke være et problem i seg selv, eller føre til høye prisnivåer eller en anstrengt situasjon.

– Utfordringer oppstår først dersom høyt effektbehov sammenfaller med en periode med redusert tilgjengelighet av produksjonseffekt eller overføringskapasitet, understreker Lund.

Regjeringen er selvsagt også opptatt av den pågående energikrisen, og 8. april la de fram sin tilleggsmelding om energipolitikk.

– Situasjonen i energimarkedene er kritisk. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser både i Norge og i resten av Europa, og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider. Derfor foreslår vi flere tiltak for en trygg og framtidsrettet energipolitikk i urolige tider, sier Olje- og energiminister Terje Aasland, og utdyper videre:

– Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for en energipolitikk som skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft, videreføre en stabil olje- og gassproduksjon på norsk kontinentalsokkel og bidra til lavere utslipp av klimagasser. Energipolitikken skal også legge til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering.

Satser på havvind

Satsningen på havvind på norsk sokkel var tema på en pressekonferanse i Oslo 11. mai. Regjeringen har svært høye ambisjoner for å få dette på plass.

– I dag lanserer vi en storstilt satsing på havvind. Ambisjonen vår er at vi innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre, og fortsetter:

– Dette er en sum som tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i dag. Med denne ambisjonen går vi fra de to havvindmøllene som er i drift i dag til om lag 1500 havvindmøller. Byggingen skal skje i løpet av de neste 20 årene, sier Gahr Støre.

Statsministeren omtaler satsingen som en milepæl i norsk industri- og energihistorie.

– Dette er et grønt industriløft i Norge og kan gi rikelige mengder fornybar kraft i fremtiden. Målet med utbyggingen er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft. Skal vi få til det, er vi nødt til å satse nå. Og vi må satse i stor skala, sier han.

– Vi skal være raske, men også kloke. Vår ambisjon tilsvarer et kraftvolum som er på nivå med hele det norske kraftsystemet. Derfor må vi gjøre dette stegvis, for å lære underveis. Vi vil bevare det som er Norges viktigste fortrinn på kraftområdet: En trygg og effektiv kraftforsyning som bygges ut på en skånsom måte i samspill med fiskeri og andre viktige interesser, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Grønt industriløft

– Havvind er en sentral del av regjeringens grønne industriløft som skal sikre at Norge forblir en industriell energistormakt også i en fornybar fremtid. Med denne satsingen oppnår vi tre mål på én gang: mer enn nok ren og rimelig kraft til eksisterende og ny industri over hele landet, enorme muligheter for eksport av norsk teknologi, og et viktig bidrag til det grønne skiftet i Europa, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Ikke alle lar seg begeistre av havvind og mener det ødelegger økosystemer og at det er en lite bærekraftig løsning. Andre igjen er positive til havvind, men frykter at beslutninger tas på feil grunnlag, uten hensyn til natur og miljø. Det pekes på at det er lite kunnskap rundt konsekvenser for økosystemene i havet og konsekvensene for fugler. Med havvindanlegg følger det også støy og dette kan forstyrre dyrelivet.

Naturvernforbundet, WWF-Norge og en lang rekke andre organisasjoner, sendte i mai brev til energi- og miljøkomiteen hvor de setter krav til at konsesjonene må ha krav til lavest mulig avtrykk på miljø, klima og natur for hele livsløpet til havvindparken. I tillegg må det bevilges ressurser til kartlegging av natur. Utredning av konsekvenser og forskning for å forstå effektene av havvind på hele økosystemet.