Kameraovervåking – er det lov?

Vi i BoligMentoren får iblant spørsmål om kameraovervåking fra våre medlemmer. Spørsmålene kommer både fra de som opplever å bli overvåket av naboens kamera, og fra de som lurer på om det er anledning til å sette opp et kamera, for eksempel i sameiets garasje. Hva er egentlig lov når det gjelder kameraovervåking?

Når er kameraovervåking lov?

Det er personvernreglene, herunder personopplysningsloven og personvernforskriften som regulerer disse spørsmålene.

Helt overordnet må overvåkingen ha et behandlingsgrunnlag for å være lovlig. Det vil si at overvåkingen må ha et rettslig grunnlag. Et rettslig grunnlag kan for eksempel være et samtykke, en lov eller en forskrift. I denne sammenheng er det en interesseavveining som vil være det aktuelle behandlingsgrunnlaget. I dette ligger det at hensynet til å vareta den berettigedes interesser veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern.

Ha et klart formål

Videre er det et prinsipp om formålsbegrensning for at overvåkingen skal være lovlig. Formålsbegrensingen setter noen rammer for når og hvordan man kan bruke kameraovervåking. Man må skriftlig definere et klart formål med overvåkningen. Det vil med andre ord si at overvåkingen ikke kan brukes på måter som er uforenlige med det definerte formålet. Dersom sameiet ønsker å overvåke garasjen for å forebygge hærverk og tyveri, kan ikke opptakene brukes til å passe på at beboerne kildesorterer.

Det stilles også krav om at kameraovervåkingen må være nødvendig for formålet. Finnes det alternative tiltak som gjør at kamerovervåking ikke er nødvendig likevel, som for eksempel fysisk sikring, økt lyssetting, lås og alarmsystemer etc.

Det siste kravet som stilles for at kameraovervåkingen er lovlig, er kravet om interesseovervekt. Interessen i å kameraovervåke må veie tyngre enn personvernet til de som blir overvåket. Datatilsynet skriver i sin veileder; «Alle har en viss rett til sporfri ferdsel og kamerovervåking er et inngrep i denne retten. Dermed må det tungtveiende interesser til for å kunne kameraovervåke. Interesseavveiningen påvirkes også av hvilke personvnernvennlige tiltak man har iverksatt og hvordan de berørte opplever overvåkingen».

Private hjem og hager

Hovedregelen er at en privatperson lovlig kan overvåke eget hus og egen hage. Imidlertid kan ikke kameraet fange opp deler av et offentlig rom eller naboens hage. Det er heller ikke adgang til å filme andres private sfære, for eksempel leieboere og deres besøkende. Når håndverkeren eller vaskehjelpen er innom, bør det opplyses om kameraovervåkingen. Eventuelt kan kameraet skrus av for å ivareta personvernet.

Eierseksjonssameier og borettslag

Dersom det ønskes kameraovervåking i et boligselskap, for eksempel i et eierseksjonssameie, skal det være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning, skriver Datatilsynet i sin veileder. Det er lagt til grunn at en beslutning om kameraovervåking krever to tredjedels flertall på årsmøtet, og det er anbefalt at overvåkingen vedtektsfestes. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen. Datatilsynet trekker også frem i sin veileder at det ikke er tillatt med overvåking for å avklare etterlevelse av husordensreglene, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål.

Porttelefon

En porttelefon der kameraet aktiveres når det ringer på er lovlig så lenge kameraet skrur seg på i det det ringes på døren og heller ikke kan aktiveres utenom dette, ifølge Datatilsynet. Det er da viktig å påse at kameraet bare fanger opp området rett foran døren og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Informasjon og sletting

Den som kameraovervåker skal informere om det. Skjult overvåking er ikke tillatt.

I praksis skal informasjonen gjøres gjennom skilting. På skiltet skal det informeres om at det overvåkes, hvem som er behandlingsansvarlig og hva formålet med overvåkingen er. Skiltene må også ha en størrelse, plassering og et antall som gjør det lett å få med seg at området er overvåket. I utgangspunktet skal kameraet plasseres der man går inn i det overvåkede området.

Datatilsynet skriver i sin veileder at privatpersoner som overvåker sitt eget hjem og hage ikke behøver å sette opp skilt, men anbefaler likevel at det gjøres.

Opptak skal slettes når det ikke lenger er behov for det, i praksis noen dager.

Ulovlig kameraovervåking?

Hva gjør du dersom overvåkingskameraet er ulovlig, men naboen nekter å fjerne det?

BoligMentoren anbefaler alltid å ta en prat med naboen. Forklar naboen at overvåkingen er problematisk, det er ikke sikkert at naboen har tenkt over det. Kan kameraet snus eller vendes?

Dersom dere ikke finner en løsning, kan du vurdere å ta kontakt med Konflikrådet i kommunen. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling for å håndtere konflikter.

Dersom du opplever å bli overvåket kan du også politianmelde forholdet for brudd på straffeloven. Det er også anledning til å gå til domstolene og kreve kameraovervåkningen fjernet med hjemmel i personopplysningsloven.