Er du uenig med naboen om hvor grensene til eiendommen din går, er jordskifteloven stedet svarene kan finnes, og jordskifteretten fornuftig å ta kontakt med. (Ill. foto: iStock.com).

Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven. Formålet med loven er å legge til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og ressurser til beste for eierne, rettshaverne og samfunnet. Det er i dag 19 jordskifteretter rundt om i landet.

Tekst: Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no

Vi har snakket med Bjarte Lindelid Andreassen som jobber som jordskiftedommerfullmektig i Salten Jordskifterett om hva jordskifte er og hva slags saker de løser.

Før vi går inn på dagens problemstillinger tar Lindelid oss tilbake til jordskifterettens opprinnelse.

750 år med konfliktløsing
Bjarte Lindelid Andreassen, jordskiftedommerfullmektig i Salten Jordskifterett. (Foto: Privat).

Bjarte Lindelid Andreassen, jordskiftedommerfullmektig i Salten Jordskifterett. (Foto: Privat).

-Jordskifte har røtter tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Her er det blant annet sagt at «Soleis skal jord skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode etter landsskylda». Bestemmelsen omtaler oppløsning av sameie, som skapte en del utfordringer for landbruket. Bestemmelsen ble videreført i Christian IVs norske lov av 1604 og Christian Vs lov av 1687.

-I 1821 kom det som regnes som den første jordskifteloven. Utfordringer knyttet til sameie og teigblanding var årsaken til at myndighetene innførte loven.

-For utviklingen av landbruket hadde jordskiftet stor betydning. Bøndene fikk lettere driftsforhold når sameie ble oppløst og teigblandingen ble redusert. Innenfor landbruket førte dette til en økt verdiskapning. Rettslig hadde også jordskifte betydning – eiendomsgrenser og rettigheter ble klarlagt og reduksjonen av fellesskap førte til bedre naboforhold.

-Siden 1821 har jordskifteretten fått en rekke utvidelser i sin kompetanse. Jordskifteretten kan sies å være en problemløser for dem som eier fast eiendom eller har rettigheter knyttet til fast eiendom.

Særdomstol

Hva innebærer det at jordskifteretten er en spesialdomstol, og hva skiller dere fra alminnelige domstoler?

-Det vil si at vi har et avgrenset område vi kan treffe avgjørelser på. Mens tingrettene spør seg selv om hvorfor de ikke kan ta saken, må jordskifterettene spørre seg selv om de kan ta saken. Jordskifterettene må med andre ord ha hjemmel til å løse utfordringene kravene gjelder.

– Mange av saksbehandlingsreglene i tvisteloven gjelder også for jordskifteretten. En av de største forskjellene er at det trenger ikke være en tvist mellom partene for at jordskifteretten kan behandle saken. Jordskifteretten kan for eksempel behandle en grensegang selv om partene ikke er uenige om grensen.  Det holder at de er usikre på hvor grensen mellom dem går.

-Den som krever saken i jordskifteretten kaller vi for rekvirent, og ikke saksøker. I jordskiftesaker er det også mest vanlig at partene er selvprosederende og ikke har med seg advokat.

Bredt sakstilfang

Hva slags saker behandles i jordskifteretten?

Jordskifteloven er delt opp i kapitler, hvor kapittel 3, 4 og 5 setter rammene for hva slags saker jordskifteretten kan avgjøre:

-Kapittel 3 tar for seg saker der jordskifteretten omformer eller organiserer eiendommer eller rettigheter. For eksempel arealbytte, flytting av veg, etablering av grunneierlag osv. Kapittel 4 tar for seg saker der jordskifteretten fastsetter grense for eiendom, eiendomsrett, eller avgjør om eiendommen har en rettighet. Og kapittel 5 tar for seg hvilke skjønn jordskifteretten kan gjennomføre.

-Tingrettene kan også behandle samme type saker som jordskifterettene etter kapittel 4. Fordelen med å gå til jordskifteretten er at vi også merker og måler grenser, tinglyser sakene og sender måledata til kommunene som videre legge dem inn i eiendomskartene.

Skiller sakstypene seg i ulike deler av landet?

-Sakene vil variere litt fra hvor i landet man befinner seg. I Telemark er det mange saker om bruksordning av skogsvei, mens Finnmark jordskifterett er eksperter på jordskifte som berører reindrifta. I Nord-Norge er det mange plasser som er fraflyttet, men hvor arvinger nå ønsker å få klarlagt grenser og rettigheter. I tillegg er det en del saker om oppløsning av personlige sameie, hvor flere personer eier f.eks. en større eiendom som de har arvet.  I større byer gjennomføres det urbant jordskifte hvor man legger til rette for å kunne fordele planskapte verdier mellom eiendommer og rettighetshavere innenfor regulerte områder.

Råd til huseiere

Har du noen råd til huseiere som kanskje vurderer å ta en sak til jordskifteretten?

-Ikke bruk de offentlige eiendomskartene som fasit. Der kan det være mange feilkilder. Prøv å ha en åpen dialog med naboen, og ikke vent i flere år før du prøver å løse problemet.

Avslutningsvis

Er du og naboen uenige om hvor grensen går eller hvordan utgifter til veilaget skal fordeles, kan jordskifteretten være et fornuftig stopp på veien. Lindelid understreker at jordskifteretten skal være et lavterskeltilbud for å løse uenigheter knyttet til fast eiendom.

-Jordskifteretten er en problemløser, så eventuelle utfordringer finner vi løsninger på!

Kanskje du også liker disse
Er du uenig med naboen om hvor grensene til eiendommen din går, er jordskifteloven stedet svarene kan finnes, og jordskifteretten fornuftig å ta kontakt med. (Ill. foto: iStock.com).
Det er ulike typetilfeller av ulovlig bruk av boenhet; etablering av utleiehybel i kjeller eller loft, næringslokale benyttet som bolig, eller andre søknadspliktige endringer. (Ill. foto: iStock.com).
Kostnadene ved å drifte huset blir stadig høyere, forteller boligeier Arild Berglund.
jul
100-metersbeltet langs sjøen er underlagt et byggeforbud for å ivareta og beskytte strandsonen, et høyt verdsatt naturområde som er under stor utbyggingspress. (Begge ill. foto: Shutterstock).