Innstramming av boliglånsforskriften?

I dag går høringsfristen ut for merknader til Finansdepartementets forslag til videreføring av boliglånsforskriften. Nedenfor gir vi deg litt mer informasjon om hva boliglånsforskriften er, hvilke endringer Finansdepartementet har foreslått, og hvilke merknader BoligMentoren har sendt inn i høringsrunden.

Tekst: Vidar Heimset – vidar@boligmentoren.no 

Finansdepartementet har foreslått flere endringer i boliglånsforskriften. (Ill. foto: iStockphoto.com).

På bakgrunn av vedvarende høy vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene, foreslo Finanstilsynet i mars 2015 å fastsette krav til nye utlån med pant i bolig i egen forskrift. Etter Finanstilsynets vurdering, var det fare for at den høye gjeldsveksten ville vedvare. Tilsynet framhevet at forskriftsregler ville gi klarere hjemler for tilsynsmessig oppfølging av bankenes utlånspraksis. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig ble fastsatt av Finansdepartementet med virkning fra 30. juni 2015 og gjeldende fram til 31. desember 2016.

Nye innstramminger i forskriften

BoligMentoren mener en for stram boliglånsforskrift gjør det vanskelig for bankene å gi unge som på sikt vil forbedre sin økonomi, boliglån på et mer skjønnsmessig grunnlag.
(Ill. foto: iStockphoto.com).

Husholdningenes gjeld og boligprisene fortsatte å vokse vesentlig mer enn husholdningenes inntekter. Finanstilsynet foreslo på denne bakgrunnen innstramminger i forskriften. Finansdepartementet fastsatte ny forskrift med virkning fra 1. januar 2017, der Finanstilsynets forslag delvis ble fulgt. Det ble innført et nytt krav om at samlet gjeld ikke kan utgjøre mer enn 5 ganger brutto årsinntekt. Forskriften ble videreført med enkelte justeringer sommeren 2018, og gjelder fram til 31. desember 2019.

Finansdepartementets forslag

Finansdepartementet har foreslått følgende endringer i forskriften:

  • Grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Tilsynet foreslår tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.
  • Bankenes fleksibilitetskvote, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i boliglånsforskriften, settes til 5 prosent over hele landet. Etter gjeldende forskrift er denne kvoten på inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der fleksibilitetskvoten er 8 prosent.
  • Det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo oppheves, slik at boliglånsforskriften etter forslaget ikke lenger vil være geografisk differensiert.
  • Forskriften skal gjelde på ubestemt tid.

BoligMentorens merknader i høringsrunden:

BoligMentoren er bekymret for konsekvensene av en vesentlig innstramming av kravene i forskriften. (Ill.foto: iStockphoto.com).

Vi i BoligMentoren har i vårt høringssvar sluttet oss til Norges Bank, som har konkludert med at innstrammingene Finanstilsynet foreslår i kravet til maksimal gjeldsgrad, og i fleksibilitetskvoten samlet, vil utgjøre en vesentlig innstramming i kravene i forskriften.

Videre er det etter BoligMentorens syn liten grunn til å tro annet enn at de foreslåtte innstrammingene vil føre til at kreditt forskyves fra lavinntektshusholdninger til andre segmenter i lånemarkedet. Den norske boligmodellen blir utfordret når bankene i enda mindre grad enn tidligere kan låne ut penger til unge mennesker som ikke oppfyller kravene til egenkapital og inntekt. Mange unge i denne gruppen vil på sikt vil forbedre sin økonomi vesentlig, men en for stram boliglånsforskrift gjør det vanskelig for bankene å gi denne gruppen boliglån på et mer skjønnsmessig grunnlag.

BoligMentoren er enig i Finansdepartementets forslag om å oppheve det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundærboliger i Oslo. (Foto: Helene Aarnes).

BoligMentoren har i sitt høringssvar pekt på at vi ennå ikke kjenner effekten av gjeldsregisteret for forbrukslån, men vi har fremholdt at det er all grunn til å tro at registeret vil motvirke uheldige låneopptak ettersom bankene får et bedre beslutningsgrunnlag når nye lånesøknader skal vurderes. Videre har renten blitt hevet, noe som i seg selv bremser boligmarkedet. BoligMentoren er bekymret for mulige konsekvenser av en vesentlig innstramming i kravene i forskriften når effekten av gjeldsregisteret har slått ut og renten eventuelt settes opp ytterligere.

BoligMentoren er enig i Finansdepartementets forslag om å oppheve det særskilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundærboliger i Oslo. Vi kan ikke se at en midlertidig forskrift egner seg for finstyring av ulike delmarkeder i boligmarkedet.

I forlengelsen av dette resonnementet mener BoligMentoren at fleksibilitetskvoten skal være på 10 % også i Oslo.

Finanstilsynet forslag om at forskriften skal gjelde på ubestemt tid kan vi imidlertid ikke slutte oss til.

Forskriften må ha en sluttdato

BoligMentoren mener at regulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak, der forskriftens varighet bør baseres på forholdsmessighet. Boliglånsforskriften er fremdeles midlertidig og bør derfor også ha en sluttdato. For det tilfelle at departementets forslag om innstramminger skulle bli vedtatt, tilsier hensynet til forholdsmessighet etter BoligMentorens syn at forskriftens varighet begrenses til ett år. En så vesentlig innstramming som det her er tale om må kunne revideres hurtig.

Siden boliglånsforskriften fremdeles er midlertidig bør den etter BoligMentorens syn ha en sluttdato. (Alle ill.foto: iStockphoto.com).