Hvordan skrive fremtidsfullmakt?

Det antas at over 100 000 lever med demens i Norge i dag, og tallet er forventet å øke etter hvert som vi lever lenger. Sannsynligheten for å komme i den situasjon at du ikke lenger kan ivareta dine egne interesser, er dermed økende. I den forbindelse er det mange større og mindre spørsmål det er lurt å tenke gjennom. Hvem skal håndtere bankkontoen, sørge for at eiendommen blir vedlikeholdt, hjelpe med å navigere i den digitale verden eller bistå med å søke om sykehjemsplass og andre nødvendige helseytelser?

I 2013 fikk vi ny vergemålslov, som åpnet for muligheten til å opprette fremtidsfullmakt. Formålet med en fremtidsfullmakt er at du kan regulere hvem som skal hjelpe deg med økonomiske og personlige forhold, som f.eks. betale regninger og søke om helseytelser. Fremtidsfullmakt er derfor omtalt som et privatrettslig alternativ til vergemål. Det betyr at du selv kan bestemme at en konkret person skal bistå deg, når du ikke lenger kan ivareta deg selv.

Fullmektig og fullmaktsgiver

Når fremtidsfullmakt omtales, brukes begrepene fullmaktsgiver og fullmektig. Den som oppretter en fremtidsfullmakt, er fullmaktsgiver. Personen som du velger at skal ivareta dine interesser, er fullmektig.

Hvorfor opprette en fremtidsfullmakt?

Når du oppretter en fremtidsfullmakt, tar du selv kontroll over hvordan dine eiendeler og dine personlige forhold skal håndteres i fremtiden. I tillegg bestemmer du selv hvem som skal gjøre den oppgaven for deg.

Uten en fremtidsfullmakt vil statsforvalteren oppnevne en verge som skal håndtere dette på dine vegne. Vergen kan være din ektefelle, et av dine barn eller en fremmed person. Den som er verge, må også forholde seg til vergemålsloven som setter begrensninger på hva som kan gjøres. F.eks. kan en verge som hovedregel ikke dele ut større gaver eller forskudd på arv. Vergen er også avhengig av å søke om godkjenning av statsforvalteren til større disposisjoner. Det kan være tidkrevende ettersom saksbehandlingstiden ofte er veldig lang.

Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning.

Dersom det er sannsynlig at det går kort tid før fremtidsfullmakten skal tas i bruk, anbefaler vi at det innhentes en legeerklæring for å bekrefte helsetilstanden ved opprettelsen. Dette kan f.eks. gjelde hvis det foreligger begynnende kognitiv svikt. En legeerklæring kan bidra til at det ikke blir uklart om fullmaktsgiver forstod hva han/hun signerte på.

Hvem skal være fullmektig?

Det er en stor tillitserklæring å sette opp en annen person som sin fullmektig. Når fullmakten tas i bruk, vil du ikke lenger ha kontroll over hva fullmektigen foretar seg. Mange velger å føre opp en i nær familie, typisk ektefelle/samboer eller et av sine barn. Det er også anledning til å bestemme at en venn eller en advokat skal være fullmektig.

Vi anbefaler at du snakker med den du fører inn som fullmektig, slik at du vet at personen er villig til å påta seg oppgaven. I tillegg kan du gå gjennom fullmakten med han/henne for å sikre at fullmektigen forstår hva som er dine ønsker og mål med fullmakten.

Hva kan en fremtidsfullmakt inneholde?

Lovgiver har åpnet for at fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold. Alternativt kan den begrenses til en av delene. Innenfor dette området kan du ta med de forhold som du ønsker å bestemme noe om.

Det er typisk at en fremtidsfullmakt minimum inneholder retten til å disponere bankkontoer. På den måten sikrer du at dine regninger blir betalt.

Dersom du eier en eiendom, kan du i en fremtidsfullmakt bestemme om den skal selges i det åpne marked hvis du kommer på sykehjem. Det samme gjelder for andre eiendeler du har, f.eks. bil, båt eller aksjer.

En fremtidsfullmakt kan også benyttes til å dele ut gaver. Dersom fullmakten gir fullmektigen rett til å overføre noe til seg selv, må det stå tydelig. Fullmektigen kan f.eks. ikke overføre eiendom til seg selv, uten at det fremgår av fullmakten.

Det er også anledning til å bestemme at fullmektigen deler ut forskudd på arv. Hvis fullmakten skal åpne for det, er det viktig å huske på at det ikke skjer utdelinger som er i strid med arvelovens regler.

Alt i alt står du veldig fritt til å bestemme hva du ønsker å ta med. Fullmakten kan være vid eller begrenset. Vårt råd er at fullmakten uansett tilpasses den enkelte. Det må både tas hensyn til hvilke eiendeler fullmaktsgiver har, men også hvordan familiesituasjonen er. Dersom fullmakten blir mer omfattende enn du har tenkt, så kan det potensielt lede til konflikter mellom dine arvinger i etterkant. Tilsvarende kan en for snever fullmakt innebære at fullmektigen likevel må søke om oppnevning av verge.

Hvordan opprette en fremtidsfullmakt?

Det er strenge formkrav for opprettelsen av en fremtidsfullmakt. Dersom det viser seg når fullmakten skal tas i bruk, at formkravene ikke er oppfylt, så vil fullmakten være ugyldig. På dette tidspunkt vil det også være for sent å rette på formfeil.

Når kan en fremtidsfullmakt tas i bruk?

I vergemålsloven står det at en fremtidsfullmakt kan tas i bruk når den som har opprettet fullmakten «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser». Ordningen skiller dermed ikke mellom ulike sykdommer som gjør at egne interesser ikke lenger kan ivaretas. Demens er trolig den mest aktuelle sykdommen, men også andre sinnslidelser som svekker de kognitive funksjonene kan gjøre at en person ikke lenger kan ivareta egne interesser.

Det er en lege som må bekrefte at fullmaktsgiver ikke lenger kan ivareta egne interesser. For å ta i bruk fullmakten, er du avhengig av at fullmektigen har den originale fullmakten. Det er derfor viktig at fullmektigen vet hvor fullmakten befinner seg.

Merk også at en fremtidsfullmakt opphører når fullmaktsgiver dør. En fremtidsfullmakt gir derfor ikke rett til å fordele arven etter fullmaktsgiver.

Er det noe du lurer på, bare ta kontakt med senioradvokat Greta Skauge Garmann – gsg@harris.no.

Les også:

Overføring av eiendom til neste generasjon.

Når bør du ikke velge å sitte i uskiftet bo?

Skatteutvalgets forslag i NOU 2022:20 – “En helhetlig skattepolitikk”.