Hvordan beholde sommeridyllen når naboen irriterer deg?

Solen skinner, du har tatt med deg yndlingsboken på terrassen for å nyte ettermiddagen. Plutselig høres gledeshyl fra trampolinen over hekken, samtidig som naboen over gjerdet til venstre starter gressklipperen. Selv sitter du der og gremmes over støyen, mens boken forblir uåpnet.

Tekst: Helene Aarnes – post@boligmentoren.no

Dette er et scenario som mange kjenner seg igjen i. De aller fleste tåler denne støyen og anser den som en bagatell, men for andre er den så irriterende at det ender i en konflikt med naboen.

– Sommeren er viktig for oss i Norge – både fordi den er forholdsvis kort og vi skal ha mye ut av «utetiden.» Da kan terskelen for noen være lav i forhold til at stilheten i hagen forstyrres av støy, eller at naboens tre har voks siden i fjor og nå ikke gir deg så mye sol som du skulle ønske, forteller Lise Sannerud, direktør i konfliktrådet.

Snakk med naboen

Av andre typiske nabokrangler nevner Sannerud støy fra balkonger sen kveldstid og støy fra husdyr. Dette er høyt oppe på listen. I tillegg kommer blant annet saker som gjelder rot på fellesarealer, uenighet om vedlikehold, snømåking, bilkjøring på fellesområder, trær som skygger for sola og blader som faller ned i naboens hage.

– Hvis du venter med å ta opp et problem, kan en bagatell vokse til å bli en betent uenighet. Det er viktig å ta kontakt og få en dialog fra starten av – ikke vente til irritasjonen er blitt så stor at du kanskje ordlegger deg i en sur tone, eller sier ting du ikke kan ta tilbake, sier Lise Sannerud, og fortsetter.

– Når du først har tatt kontakt er det viktig at du forteller hvordan du opplever det – bruk jeg form – i stedet for å anklage naboen. Forteller hvorfor noe plager deg, ikke bare uttrykk at du er irritert, råder Sannerud.

Sannerud sier at hvis du er naboen som blir konfrontert, er det viktig å huske på at en sak som kan virke som bagatell for deg og «utenforstående», kan være veldig viktig for den det gjelder. Konflikter er følelser og nabokonflikter rammer både familier og nabolag.

– Sett deg inn i naboens situasjon, kanskje ikke ting er helt svart-hvitt. Prøv ditt beste for å unngå å havne i en situasjon hvor du ønsker å unngå naboen, og er redd for å gå ut i tilfelle dere treffer på hverandre, sier hun.

Byggestøy om sommeren

Sommeren er for mange også en tid for å ordne litt hjemme, noen ønsker å bygge en garasje, andre igjen sette opp en lekestue, eller bygge terrasse. De nye byggereglene gjør at du kan bygge mye uten å søke kommunen eller varsle naboen (se egen sak), men burde du likevel gjøre det?

– Et nybygg kan for noen betyr forandringer på egen tomt i form av at utsikten blir forringet, eller en økning av støy med bilkjøring inn og ut av garasje. Dette synes kanskje naboen er greit å leve med, men noen blir provosert av ikke å bli informert før byggearbeidene er i gang, sier Sannerud.

– Derfor er det lurt, uansett lovverket, å informere naboen i forkant. Og i en hyggelig tone. Det er forskjell på å si «nå skal jeg bygge en stor bod på tomta mi, og det har jeg full rett til» … enn å si «vi har behov for å bygge en bod og tenker å gjøre det rett ved tomtegrensa mot deg – hva tenker du om det? Selv om jeg har rett til å gjøre det nå uten å søke, så ville jeg gjerne ta det opp med deg!»

Dumme trær

En gjenganger i saker om nabokonflikter er hekker og trær som stenger for utsikt, gir skygge og løv. Hva er en lur måte å gå frem på hvis du f.eks. ønsker at naboens hekk skal trimmes og treet skal hogges ned fordi det skygger for solen på terrassen, eller og alt løvet/barnålene kommer over på din eiendom?

– Dialog er stikkordet – og hvordan du ordlegger deg. Høy stemmebruk og anklager fører sjelden fram. Viktig å fortelle hvordan du opplever det: «Jeg opplever nå at jeg får færre soltimer på verandaen vår, siden treet i din hage er blitt så høyt. Er det mulig å gjøre noe med det?» I stedet for «Kan du fått tatt ned treet – jeg er lei av å miste sola fordi du aldri passer på å trimme trærne i hagen din….»), sier Sannerud.

Avhengig av høyden til treet er i forhold til tomtegrensa, så kan det i noen tilfeller være regler via naboloven. Likevel fraråder hun å ta konflikten til domstolen før alt er prøvd.

– I rettssystemet koster det penger og ofte eskalerer konflikten når det tas til rettsalen. En avgjørelse i retten gir en vinner og en taper, mens dersom naboene løser det selv i konfliktrådet – får vi to vinnere, sier Lise Sannerud.

Ta hensyn

Ikke alle nabokonflikter ender opp med enighet hvis problemet tas opp i en samtale. Iblant skjærer alt seg, og konflikten ender opp med å bli enda mer betent. Hva gjør du for å unngå og «gjemme deg bak hekken» i et forsøk på å slippe å støte på naboen?

– Hvis samtalen med naboen ikke går etter planen, kan det være lurt å tenke gjennom hvor mye saken påvirker deg. Hvor viktig er den? Når vi bor tett på andre mennesker, må det tas hensyn og vi må alle jenke oss og tåle litt. Hvis det virkelig går utover trivselen, bør det tas opp – da kan konfliktrådet være lurt å prøve først, sier Sannerud, og fortsetter;

– Det er uansett bedre å løse uenigheter ved å snakke med naboen, enn å ta det til retten. Du skal ha et forhold til han eller hun videre – og det kan være vanskeligere å få til dersom uenigheter løses med «loven i hånd». Dersom begge parter blir enige om å møtes i konfliktrådet, arrangerer vi møtet ganske kjapt – og det koster ingenting for partene. Konfliktråd er frivillig slik at hvis en av partene på møtet føler at dette ikke fører fram, så er det full anledning til å avbryte møtet. Men det er lurt å prøve å finne en løsning begge kan godta via konfliktrådet – og mange gjør det, avslutter hun.