Hva sier loven om hekk og trær?

Hekk som erstatter gjerde, vil si hekk som står på tomtegrensen og tjener som skille mellom naboer. Disse reguleres av grannegjerdelova. Trær, som ofte er grobunn for nabokrangler, reguleres av naboloven.

Enhver har rett til å etablere hekk mot naboeiendom. Grannegjerdeloven angir din privatrettslige rett til dette. I enkelte tilfelle gjelder også en plikt til å oppføre hekk, og til å dele kostnadene med nabo. Da har man som naboer i utgangspunktet et felles ansvar for vedlikehold, og dette reguleres med en avtale mellom to naboer. En eventuell ny nabo går inn i den gamle avtalen.

Grensehekk skal som utgangspunkt oppføres på delelinjen, og ikke lenger inn på noen av eiendommene enn 0,5 meter, se grannegjerdeloven § 4. I loven er det ikke satt begrensning for maksimal høyde på hekken/gjerdet, men loven viser til rimelighetsvurderingen i naboloven.

Naboloven og egen eiendom
Naboloven regulerer hva man har rett til å gjøre på egen eiendom. Naboloven § 3 er en særregel som gjelder kun for trær som står nærmere grensen til naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av treets høyde.

Eksempel: Dersom et tre på 15 meter står nærmere grensen enn fem meter, vil naboen kunne kreve hogst eller beskjæring dersom ikke særlige grunner gjør at treet bør stå. Et tre på fem meter vil kunne stå minimum 1,6 meter fra grensen. Et tre på tre meter, kan stå en meter fra grensen. Etter denne bestemmelsen er hekker lovlige så lenge de er under to meter. Regelen er ikke klar og objektiv, og å ha høyere trær enn en tredjedel av trehøyden nær nabogrensen, er derfor ikke automatisk ulovlig.

Flere vilkår må være oppfylt:

For det første må det ikke være nevneverdig om å gjøre for eieren av treet eller naturmangfoldet å ha trærne stående. For det andre må trærne være til skade eller særlig ulempe for naboen, og dette må naboen dokumentere. Tap av utsikt og sol kan være tilstrekkelig som ulempe, men det skal en del til på grunn av at ulempen etter loven må være særlig.

Som skade regnes for eksempel at hustak eller gressplen blir ødelagt som følge av nedfall fra trærne. Imidlertid er det slik at dersom treeier kan vise til at det er nevneverdig om å gjøre for han å ha trærne stående, går dette foran selv om det påfører naboen tungtveiende skader eller ulemper. Det skal generelt mye til for å kunne kreve trær fjernet.

Ingen klare rettsregler
Et ytterligere eksempel på at naboloven ikke er svart-hvitt, er at trær og hekk som i utgangspunktet synes lovlige etter § 3, særregelen som kun gjelder trær, likevel kan være ulovlige etter § 2, som henviser til en helhetsvurdering ut i fra urimelighet, nødvendighet, skadeomfang osv. Når et krav etter § 3 ikke fører frem, kan det altså likevel være grunnlag for å kreve retting av tilstanden etter § 2, jf. § 10, som tar for seg at det ulovlige etter § 2 skal opphøre, men her finnes også unntak.

Også på dette rettsområdet, må interessene veies opp mot hverandre , noe som dessverre fører til flere konflikter. Vurderingskriteriet er kort og godt: Er grunneiers trær til ulempe for naboen, og om treeiers nytteverdi eventuelt oppveier de ulempene dette påfører naboen.

Eksempel fra rettspraksis:
En dom fra Hålogaland lagmannsrett 12. august 1997 gir en god illustrasjon hvordan retten vurderer vilkårene i § 3: A hadde på 70-tallet plantet en rekke med rognetrær i nabogrensen mot B, og i 1981 plantet han i forlengelsen av rognetrærne en rekke med popler, til sammen ni popler og omlag 20 rognetrær. Rognetrærne og poplene utgjorde en sammenhengende trerekke langs grensen. Trærne var plantet tett, og på grunn av høyden, som for de høyeste poplene var mellom 11 og 12 meter og for de laveste trærne i trerekken mellom 8 og 10 meter, fremsto trerekken som en stor og sammenhengende vegg av bladverk. Trerekken sto ca. 1,5 meter inne på As eiendom, og var således innenfor anvendelsesområdet for § 3

Retten kom til at hekken som helhet påførte B særlig ulempe på grunn av den betydelige skyggevirkningen den ga. Når det kom til spørsmålet om trærne hadde nevneverdig betydning for A, skilte retten mellom poplene og rognetrærne. Poplene ble antatt å gi en gunstig levirkning for vekst og trivsel i As hage, mens levirkningen av rognetrærne ikke kunne sies å ha samme betydning. Lagmannsretten kom derfor, etter en konkret vurdering, til at det var «nemnande om å gjera» for A å ha poplene stående. Rognetrærne måtte derimot beskjæres etter § 3.

Naboloven (grannelova) og grannegjerdeloven finner du på www.lovdata.no.

Denne artikkelen er skrevet av en tidligere jusstudent ved Universitetet i Oslo, Kristina Liss Holen. Hun hadde praksis hos BoligMentoren våren 2014: