regjering
Vi har fått et valgresultat, og det er klart at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fått flertall i Stortinget. Men hvilke ambisjoner vil en regjering med utspring i disse partiene ha på det boligpolitiske området?

Tekst: Vidar Heimset, daglig leder BoligMentoren – post@boligmentoren.no

Arbeiderpartiet understreker at alle har rett til en trygg og god bolig, og viser til at den norske boligmodellen bygger på at folk skal kjøpe og eie egen bolig. Senterpartiet peker på at bolig er et velferdsgode på linje med arbeid, helse og utdanning, og at en trygg og stabil bosituasjon er en nødvendig ramme rundt alle menneskers liv. Sosialistisk Venstreparti understreker at det er en menneskerett å ha et trygt og godt sted å bo, og vektlegger særlig at bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i.

Vi kan konkludere med at den norske boligmodellen vil danne et trygt utgangspunkt for en ny regjering, men derfra og inn spriker partiprogrammene i så stor grad at det er vanskelig å spå hvordan en felles plattform til slutt vil se ut.

Boligsparing for ungdom er et godt eksempel på forskjellene mellom partiene. AP vil fryse BSU-ordningen på 25 000 kroner i året og 300 000 kroner totalt og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp. SP vil forbedre førstegangsetablereres situasjon på boligmarkedet gjennom styrking av BSU-ordningen. SV på sin side vil avvikle BSU-ordningen.

Hvordan skal tilgangen til boligmarkedet sikres?

Historisk høye boligpriser gjør at flere enn tidligere risikerer å bli stående utenfor boligmarkedet, og mange av de som kommer inn på markedet har boliglån som gjør privatøkonomien sårbar for endringer.

Felles for alle tre partiene i den påtroppende regjering er at de ønsker å styrke Husbankens rolle i boligmarkedet, og at de støtter «leie-til-eie-modeller». Forslagskassen knyttet til Husbankens rolle synes å være full, men klarer partiene å finne virkemidler som kan få en nevneverdig effekt for førstegangsetablerere?

Et stort spørsmål er om vi får en tredje boligsektor. SV har programfestet at de skal gå i front for en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje ikke-kommersiell boligsektor, med boliger utenom dem som selges på det ordinære markedet. Dette kan ifølge SV gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at kommuner tar en mer aktiv rolle i boligmarkedet.

Også AP ser for seg en tredje boligsektor, og det synes i AP og SV å være en stor tro på at boligutfordringer kan møtes av kommuner og «ikke-kommersielle» aktører.

Vi i BoligMentoren tror at fokus i større grad burde vært rettet mot alle bremseklossene innen boligbygging og det ordinære boligmarkedet, som fører til at det bygges færre boliger der boliger faktisk trengs. Planprosesser, saksbehandlingstid og digitalisering er viktige stikkord. Både AP og SP ønsker å korte ned planprosesser og saksbehandlingstid, men det mangler på tydelige forslag til hvordan dette faktisk skal skje.

Vi kan trolig håpe at det vil finne sted et mer overordnet arbeid med sikte på å få oversikt over boligutfordringer, og hvordan disse skal møtes. AP vil legge frem en melding om en helhetlig politikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne forskjeller i boligmarkedet. SV vil innføre en nasjonal boligplan som tar hensyn til boligbehovet i hele landet, omtaler Husbankens rolle og løser boligutfordringer både i pressområder og distrikt.

Får vi endringer i husleieloven? 

AP vil revidere husleieloven med mål om å styrke leietakere sine rettigheter og at det skal

bli enklere å føre tilsyn og kontroll hos utleiere. Videre mener AP at rettighetene til de som leier bolig, og er under press, må styrkes.

SV vil utrede og endre husleieloven slik at det blir mulig å regulere husleiene i sosiale og

ikke-kommersielle boligprosjekt. SV er særlig konkrete med tanke på at ordningen med oppregulering av husleie til «gjen

regjering

Etter åtte år med Høyre-regjering, er det nå klart for et skifte til en rødgrønn regjering. (Foto: iStockphoto.com).

gs leie» fungerer dårlig og at denne ordningen ønskes avviklet.

BoligMentoren mener at partiene, før et arbeid opp mot husleieloven starter, må ta inn over seg at mange utleiere også er vanlige familier som uten en utleiemulighet lett ville stå utenfor boligmarkedet.  I takt med økende boligpriser har det blitt en vanligere finansieringsmodell å leie ut en del av sin egen bolig for å sikre tilgang til boligmarkedet. Boliger med utleieenhet er etterspurt, nettopp fordi dette vil åpne tilgangen til boligmarkedet for kjøpergrupper som ellers ikke ville fått finansiering. Et videre arbeid med husleieloven må ta opp i seg at utleie også handler om finansiering av boligkjøp og dermed tilgang til boligmarkedet, og at denne gruppen utleiere er sårbare ved bortfall av leieinntekter og trenger vern.

Desentralisering – Lavere trykk på boligmarkedet i byene?

Senterpartiet vil motarbeide ubalanser i boligmarkedet. De peker på at sterkt prispress i enkelte byområder og manglende samsvar mellom byggekostnader og panteverdier i mange distriktsområder, viser behovet for en politikk som motarbeider sentralisering og sikrer bedre balanse i befolkningsutviklingen mellom by og land, til beste for innbyggerne begge steder.

Pandemien har etter BoligMentorens syn vist at mye arbeid kan utføres uten at det er nødvendig at arbeidstaker møter på kontoret i Oslo sentrum. Det blir spennende å se om vi etter hvert får se flere offentlige stillingsutlysninger uten «Arbeidssted: Oslo». Her kan det offentlige gå foran og sørge for at etterspørselen knyttet til boliger i de store byene kan gå noe ned. Tanker som knytter sammen plassering av arbeidsplasser og press på boligmarkedet er stemoderlig behandlet i de omtalte partiers programmer.

Kanskje du også liker disse
Tinglysning eiendommer (Ill. foto: iStock.com).
Esker til flyttejobben. (Foto: iStock.com).
Advokat og boligeier iStock.com