BoligMentorens boligpolitikk

Målsetting
BoligMentorens overordnede boligpolitiske mål er å sikre at hver enkelt borger skal ha mulighet for å bo i et godt miljø med trygghet for seg selv og familien, til forsvarlige kostnader.

Våre boligpolitiske hovedmål er:
• Sikre en gunstig boligfinansiering, særlig rettet mot unge i etableringsfasen, slik at flest mulig, så tidlig som mulig, får mulighet til å eie sin egen bolig.
• Sikre en god balanse mellom utleier og leietakers rettigheter og plikter i utleieforhold.
• Sikre et forsvarlig skatte- og avgiftsnivå på boliger og ved boligkjøp.
• Sikre huseiers disposisjons- og råderett over egen eiendom.

Unge og boligfinansiering:
Et av de viktigste målene for BoligMentoren er å sikre at flest mulig unge i etableringsfasen skal ha mulighet for å kjøpe og eie sin egen bolig. Hovedutfordringen på dette området er å sikre en gunstig finansieringsordning som muliggjør at unge kan møte de økte kravene til finansiering og egenkapital. På dette området er ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) en unik måte for unge å spare til egenkapital og samtidig sikre seg gunstige renter ved utløsing av BSU-kontoen i forbindelse med boligkjøp. Problemet med denne ordningen er at den ikke er gunstig nok i dagens boligmarked. Maksgrensene på hvor mye man kan spare, som er på henholdsvis 15 000 kroner i året og 100 000 kroner totalt, er et kunstig lavt beløp i dagens boligmarked. Mens boligprisene har mangedoblet seg i løpet av et par tiår, har grensene for BSU-sparing stått stille. Vi mener derfor, at det på bakgrunn av utviklingen av boligprisene, er naturlig å øke grensen for BSU-sparing til henholdsvis 75 000 kroner per år og totalt 500 000 kroner.
Svært mange unge kjøper sin første bolig før de er etablert med barn, og kjøper derfor ofte små leiligheter. Mange vil dermed ha behov for å kjøpe en ny og større bolig i tilknytning til familieforøkelse. For svært mange innebærer dette ikke bare økte boligutgifter fordi de må ha et høyere lån, men høyere rente som følge av at den gunstige BSU-renten ikke lenger vil være gjeldende. BoligMentoren mener derfor at det bør være mulig å fortsette å spare i BSU-konto selv etter at man har utløst kontoen ved første boligkjøp. For at dette ikke skal være en urimelig gunstig ordning for enkelte, må man forutsette at det totale oppsparte beløpet ikke overstiger 500.000 kroner, samt at muligheten for sparing i BSU opphører ved fylte 35 år slik som i dag. Dermed vil det bli slik at dersom man har spart 250 000 kroner som man utløser ved første boligkjøp, vil man fortsatt ha mulighet for å spare ytterligere 250 000 kroner på BSU-kontoen som kan benyttes ved neste boligkjøp eller ved rehabilitering eller påbygging av eksisterende bolig. Dersom man ved første boligkjøp har utløst 500 000 kroner vil man ikke lenger ha mulighet for å spare i BSU. For å unngå spekulasjon bør man også begrense mulighetene for å innløse BSU-kontoen til maksimalt to ganger. Vi foreslår også at innehavere av BSU-konto, som velger å utløse kontoen ved boligkjøp skal ha rett til å holde igjen deler av beløpet for å sikre fremtidig egenkapital, uforutsette engangsutgifter i forbindelse med bolig, samt at man dermed kan sikre gunstig rente ved neste boligkjøp.

BoligMentoren vil arbeide for å:
• Øke BSU-beløpet til samlet kroner 500 000,- og kroner 75 000 hvert år.
• Gi unge under 35 år mulighet til og fortsett sparing i BSU selv etter at kontoen har blitt løst ut en gang. Samlet beløp må ikke overstige kroner 500 000,- og utløsing av kontoen kan maksimalt skje to ganger.

Balanse i utleieforhold:
BoligMentoren er opptatt av at utleiere av bolig, både de profesjonelle og de som leier ut en del av sin egen bolig, skal opptre ryddig overfor, og sette rimelige krav til leietakerne sine. Vi mener også det er nyttig at det finnes et regelverk som i stor grad regulerer forholdet mellom utleier og leietaker. Imidlertid synes det som om myndighetene de seneste årene utelukkende har hatt leietakers interesser i tankene i forbindelse med revidering av regelverket som regulerer forholdet mellom leier og utleier. Riktignok har lovverket i større grad enn tidligere sørget for at man har blitt kvitt en del av det man gjerne kaller ”hushaier”, eller personer som utelukkende har vært opptatt av profitt, og som ikke har opptrådt korrekt overfor leietakere. Men regelverket som er ment å sikre leietakere mot useriøse utleiere har også ført til at svært mange utleiere har fått problemer med useriøse leietakere. Mens utleiere ikke lenger kan kaste ut lovlydige leietakere uten grunn, sørger nå lovverket for at det tar svært lang tid før en seriøs utleier kan kaste ut leietakere som for eksempel ikke betaler husleie eller som regelrett ramponerer utleiers eiendom. Dette er naturlig nok et problem for alle som driver med utleie av boliger. Norges Huseierforbund mener derfor at det maksimalt skal ta tre måneder fra varsel om utkastelse på bakgrunn av mislighold er sendt, til namsmannen har gjennomført tvangsutkastelsen.

I dag står boliger, som er en del av utleiers egen bolig, for ca. 1/3 av det totale utleiemarkedet. BoligMentoren mener derfor at det bør være et regelverk i utleieforhold som i større grad tar hensyn til dette faktum. Vi mener derfor at lovene som regulerer utleieforhold bør differensieres mellom de som er profesjonelle utleiere, og de som leier ut deler av sin egen bolig. Avgjørelsen for hvilket regelverk som skal anvendes kan følge skattereglene, altså at det finnes et regelverk for de som leier ut under 50 prosent av sin egen bolig, og et regelverk for de som leier ut mer.
For svært mange av de som leier ut deler av sin egen bolig betyr leieinntektene en kjærkommen, og i de fleste tilfeller, en nødvendig inntekt. Det å bli stående uten denne inntekten i flere måneder, kan for mange huseiere få svært dramatiske konsekvenser. Særlig rammer det mange unge mennesker i etableringsfasen, som har store og dyre lån som delvis finansieres av leieinntektene. De fleste bankene beregner i en låneprosess at en leilighet i egen bolig vil være utleid 10 av årets 12 måneder. I en situasjon hvor leietaker nekter å betale leie, vil det ta betydelig lengre tid enn to måneder å få kastet ut den som bor ulovlig i leiligheten. Etter BoligMentorens erfaring, er det også slik at det følger flere problemer med dem som ikke betaler for seg. I svært mange tilfeller viser det seg at når prosessen med å få kastet ut leietaker er over, så er leiligheten i svært dårlig stand. Mange er regelrett ramponert, og svært få er vasket ned i henhold til avtaler. Dette medfører naturlig nok enda større utgifter for utleier, både med nedvask og renovering. Depositumet som i mange tilfeller er innbetalt, vil sjelden dekke de reelle utgiftene utleier har hatt med den useriøse leietakeren.

BoligMentoren mener derfor at det skal ta maksimalt seks uker fra innbetaling av leie opphører og påkrav om skyldig husleie sendes, til namsmannen har fullført tvangsfravikelse. I tilfeller der leietaker utfører hærverk eller er til grov sjenanse for utleier, bør det ta maksimalt en måned fra varsel sendes, til namsmannen har fullført tvangsfravikelse.
Selv om det er opplagt at leietaker skal betale for både husleie og skader på leiligheten, er det langt fra opplagt at utleier vil få dekket tapet sitt. I Norge er det nemlig svært uvanlig at private utleiere får ta pant i fremtidig lønn for å få dekket inn det utestående. BoligMentoren mener derfor at regelverket, slik det er utformet i dag, gir rom for at useriøse leietakere kan komme seg unna med å lure huseiere gjentatte ganger uten å måtte betale for det. Vi mener derfor at det må åpnes for at private utleiere, etter rettskraftig dom, på lik linje med andre erstatningskrav, kan ta pant i fremtidig lønn eller trygd dersom leietaker misligholder avtalen.

• BoligMentoren vil arbeide for:
Ved mislighold av husleieavtale, skal det maksimum ta to måneder fra varsel om fravikelse er sendt, til namsmannen har gjennomført tvangsfravikelse.
• Det skal gjelde egne regler for leiligheter som er en del av utleiers egen bolig: Ved manglende betaling skal det ta maksimum seks uker fra påkrav om skyldig husleie er sendt, til tvangsfravikelse er gjennomført. I det tilfelle som gjelder hærverk eller grov sjenanse for huseier, skal det ta maksimalt en måned fra varsel er sendt, til tvangsfravikelse er gjennomført.
• Det skal bli mulighet for private utleiere til, etter rettskraftig dom, å ta pant i leiers fremtidige lønn, trygd, eller midler for øvrig, for å dekke huseiers tap i forbindelse med misligholdet av avtalen.

Forsvarlig skatte- og avgiftsnivå
BoligMentoren mener dagens skattenivå for boligeiere er for høyt. De fleste skatter og avgifter går ut over de som har minst, nemlig unge i etableringsfasen.
Formuesskatt inntrer først når likningsverdien av boligen er høyere enn lånesummen med pant i boligen. Generelt er formuesskatt en dobbelbeskatning, fordi man allerede har betalt skatt på inntekten. Unge i etableringsfasen har liten eller ingen egenkapital. De betaler derfor store summer i renter på boliglånet. Når man da endelig er ferdig med nedbetalingen av lånet og omsider eier sin egen bolig, blir man altså pålagt formuesskatt. Vi mener derfor at formuesskatt på verdien av egen bolig må fjernes.
BoligMentoren mener videre at ordningen med eiendomsskatt slik den i dag er organisert, er svært uheldig. Skatt på eiendom er etter vår mening i seg selv en dårlig måte å skattelegge enkeltpersoner på, og som de fleste andre skatter og avgifter rammer den sterkest de som har minst, nemlig unge i etableringsfasen som allerede har store utgifter på boligen sin. I tillegg er det etter BoligMentorens mening svært urettferdig at eiendomsskatten rammer så ulikt som den gjør, ved at den enkelte kommune selv bestemmer om det skal innkreves eiendomsskatt. I tillegg er det slik at kommunen selv bestemmer hvem i den enkelte kommune som skal betale denne skatten. Dette innebærer at det er svært ulike regler fra kommune til kommune vedrørende hvem og hvor mye den enkelte huseier betaler i skatt. Som et minstekrav mener derfor BoligMentoren at eiendomsskatt skal være et statlig anliggende i likhet med alle andre skatter.

Ved kjøp av bolig må kjøper i tillegg til kjøpesummen betale et tinglysningsgebyr og dokumentavgift til staten. Dokumentavgiften utgjør for tiden 2,5 prosent av boligens kjøpesum. Det vil si 25 000 kroner per million kjøper betaler. Som navnet sier var dette ment å være en avgift som skulle dekke kostnadene ved dokumentskriving i forbindelse med boligkjøpet. Dagens moderne teknologi gjør at det koster staten betydelig mindre å dokumentere eiendomsoverdragelsen. Denne avgiften har altså gått fra å skulle dekke reelle kostnader til å bli en ren skatt og ekstra byrde ved kjøp av bolig. BoligMentoren mener det er helt urimelig at mennesker som kjøper seg et sted å bo skal skattlegges for dette kjøpet. Vi mener avgiften må fjernes og erstattes med en engangsavgift som dekker de reelle kostnadene myndighetene har med å dokumentere eiendomsoverdragelsen. Dokumentavgiften, slik den er i dag, virker sterkt hemmende på fritt valg av bolig.

BoligMentoren vil arbeide for:
• Fjerne formuesskatt på verdien av egen bolig
• Fjerne eiendomsskatten.
• Dokumentavgiften på kjøp av bolig skal gjenspeile de reelle kostnadene staten har ved å dokumentere kjøpet

Disposisjons- og råderett over egen eiendom
BoligMentoren er opptatt av at man ikke skal få innskrenke eiers rettigheter til egen eiendom. Eiendomsretten er et prinsipp med lange tradisjoner i Norge. Enhver innskrenking av råderetten vil bety en trussel for eiendomsretten, og må begrenses til et minimum. I enkelte tilfeller vil det likevel være nødvendig å ekspropriere eller båndlegge privat eiendom. Dagens ekspropriasjonssatser er ikke tilstrekkelig og må etter BoligMentorens mening økes kraftig. Det er uholdbart at myndighetene i enkelte tilfeller velger å ekspropriere utmark for deretter å omregulere til boligformål, noe som innebærer at eier får erstatning for utmark, ikke byggetomter. Dette er etter vår mening regelrett statlig eller kommunalt røveri, og skal på ingen måte forekomme i Norge. I slike tilfeller bør grunneier i det minste få velge om han eller hun selv ønsker å bygge ut eiendommen, eller om det skal overlates til myndighetene.

Ekspropriert eller båndlagt eiendom skal etter vår mening erstattes til full markedspris. Det vil si at dersom eiendommen eksproprieres fordi den skal omreguleres og brukes til boligformål, skal eiendommen erstattes i henhold til markedsverdi. På samme måte skal en eiendom som i utgangspunktet er regulert til boligformål, men som omreguleres til et annet formål som for eksempel friluftsområde, erstattes som boligtomt. I tillegg mener BoligMentoren at de eksproprierende myndigheter skal gi en generell erstatning for ulempe ved tapet av eiendommen, i tillegg til tapet av tomteverdien.
Båndlegging av eiendom bør bare skje i svært spesielle tilfeller, og ikke som en sovepute for myndighetene til de bestemmer seg for hva den enkelte eiendom skal reguleres til.
Vi mener det er en selvfølge at myndighetene skal betale erstatning til eier dersom en eiendom omreguleres fra et bruksområde med høy verdi til et annet som har lavere verdi enn det opprinnelige. Dette prinsippet om erstatning må gjelde selv om myndighetene ikke eksproprierer eiendommen.

BoligMentoren vil arbeide for:
• Reduksjon i antall eksproprierte eiendommer i Norge.
• Ved ekspropriasjon skal full markedsverdi legges til grunn for erstatning. I tillegg ytes en generell erstatning for ulempe ved tapet av eiendommen.
• Båndlegging av eiendom bør bare skje i svært spesielle tilfeller når overordnede samfunnshensyn tilsier det.
• Omregulering av eiendom av høy verdi til et formål av lavere verdi, skal erstattes med endelig sluttoppgjør etter en tidsramme på inntil 10 år. (samme tidsfrist som reguleringsplaner).