Strømprisene engasjerer mange for tiden og det er ikke uten grunn; De er historisk høye og den jevne forbruker stålsetter seg nå for strømregningene som kommer. Men hvorfor er prisene så høye?

Tekst: Cathrine Kaarbø Skogstrand – cathrine@boligmentoren.no

Strømprisene settes av kraftbørsen for Nord- Europa – Nord Pool. Statnett i Norge og tilsvarende selskaper i de andre landene som er med i samarbeidet, eier Nord Pool-børsen.  Børsen er markedsstyrt og prisene påvirkes av tilbud og etterspørsel av strøm.

For å beregne prisen tar Nord Pool utgangspunkt i pris produsentene ønsker å selge for, og hvilken pris leverandørene er villig til å betale for strømmen.  Prisen som settes tar utgangspunkt i et strømnett uten begrensninger på nettet, men dette gir ikke et helt korrekt bilde. Kvaliteten på strømnettet varierer og derfor vil strømprisen bli forskjellig i ulike områder slik som vi ser tydelig i Norge nå.

Strømprisene er for tiden rekordhøye i Norge. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Prisdrivere strøm

I Norge er strømmarkedet grovt sett delt i to; Nord og Sør. Prisforskjellene i de to områdene har vært store deler av høsten, men de har jevnet seg litt ut de si

ste ukene.  Forskjellene hadde sitt utspring i at mens det i nord var velfylte vannmagasiner etter en våt og vindfull sommer var og er situasjonen i sør en helt annen. Lav fyllingsgrad i vannmagasinene som følge av en tørr og varm sommer samtidig som forbruket av strøm går opp bidrar nå til de høye prisene. Lite vind har gitt lite kraft å hente ut fra vindkraft.

Nå har situasjon endret seg litt og i uke 47 økte prisene i hele Norge grunnet fall i temperatur. Økt forbruk kombinert med lav vindkraftproduksjon i Norden medførte at den norske kraftprisen i større grad fulgte de høye kraftprisene i Europa. Kapasiteten i flere elvekraftverk i Nord-Sverige er redusert på grunn av islegging, og det igjen har vært med på å drive opp prisene i nord. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er fortsatt lav.

Andre prisdrivere på strøm er eksport, økte priser på gass, kull og CO2 avgift samt kvaliteten på strømnettet.

Det er forventet økt strømforbruk i Norge fremover. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Forsterket klimapolitikk påvirker kraftprisene

I en pressemelding fra NVE fremgår det at betydelig vekst i kraftforbruket, valg av teknologiske løsninger og politiske veivalg vil prege utviklingen i kraftsystemet frem mot 2040.

– Vi forventer en betydelig vekst i kraftforbruket i Norge framover. Hvor mye kraftforbruket øker, vil blant annet avhenge av utbygging av nett og av kraftprisene. Hvor høye kraftprisene blir, vil igjen avhenge av hvor mye ny kraft som bygges i Norge, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

-I vårt basisscenario legger vi til grunn at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040. Men vi har også et scenario med et kraftforbruk på rundt 200 TWh i 2040, sier Lund.

Vi antar at kraftforbruket kommer til å øke mer enn kraftproduksjonen de neste ti årene. Kraftproduksjon tar lengre tid å etablere enn kraftforbruk, fordi det er lange ledetider for utbygging av ny kraftproduksjon.

– Politiske avveininger vil få stor betydning for utviklingen fram mot 2040. Ønsket om mer, rimelig fornybar kraftproduksjon, som legger til rette for økt elektrifisering og industri, må balanseres opp mot ønsket om å minimere de negative virkningene av mer utbygging, sier han videre.

Bare det siste året har det skjedd endringer i Europa som trolig vil ha betydning for kraftsystemet og kraftprisene på lang sikt. EU har besluttet å oppjustere utslippsmålene for 2030 og har lagt fram forslag til endringer i regelverk for å få dette til. Dette har allerede bidratt til å heve CO2-prisen betydelig, og gitt tydelige utslag i kraftprisene i Norge det siste året. Klimapolitikk vil være en sentral driver for utviklingen i kraftsystemet mot 2040.

– Analysen vår peker mot at vi kan forvente høyere kraftpriser i Norge framover enn det vi har sett historisk. Dette kommer blant annet av at utvekslingskapasiteten mellom Norden og Europa øker, og at vi forventer en vedvarende høy CO2-pris i årene framover, forklarer Lund.

– I vårt scenario øker kraftprisene mot 2030, men faller på lenger sikt i takt med at den fornybare produksjonen i Europa øker, fortsetter han.

Mer fornybar kraftproduksjon i Europa gjør at kraftprisene kommer til å variere mer, både mellom år og sesonger og fra dag til dag. Kraftprisene i Norge blir lave når det er mye vind- og solkraft i Europa, men høye når termisk kraftproduksjon må tas i bruk. Mer fornybar kraftproduksjon i Europa gjør også at mellomlandsforbindelsene mellom Norge og Europa blir brukt mer til import i framtiden.

Ta kortere dusjer og spar strøm. (Ill. foto: istockphoto.com).

Variasjon i strømprisene

Prisene på strøm varierer hele døgnet utfra etterspørsel. Som regel er strømmen dyrest når forbruket er høyest, slik at på morgenen mellom kl. 7-10 og ettermiddag/kveld 17-20 er det som regel på det dyreste. Billigst er strømmen på natten. Det kan være fristende å benytte seg av de lave strømprisene på nattestid og kjøre klesvask og tørketrommel da, og vi har tatt en sjekk med vår samarbeidspartner Tryg som uttaler følgende:

– Det er lov å bruke elektriske apparater om natten og forsikringen gjelder fullt ut ved slik bruk. For ens egen sikkerhet er det imidlertid lurt å begrense bruk av elektriske apparat om natten. Det er forbundet med brannfare å sette på f.eks. på tørketrommel om natten når du sover.

Så selv om det er lov å sette på ting på natten, bør du vurdere om det er verdt den ekstra fare du utsetter deg selv og andre i huset for. Når du sover er det mulig du ikke oppdager eventuelle branntilløp på samme måte som når du er våken.

Skru ned varmen. Har du alternativ fyringskilde som f.eks. ved er det også lønnsømt for å spare strøm. (Foto: Helene Aarnes)

Hva kan du gjøre selv for å redusere strømregningen?

  • Sjekk hvilken strømavtale du har og undersøk om det finnes andre alternativer som passer bedre for deg.
  • Bor du i en bolig med høyt varmetap, undersøk muligheter for etterisolering. Trykktesting og termografering kan benyttes for å dokumentere boligens tilstand og standard.
  • Ved å senke innetemperaturen kan du ifølge Fjordkraft spare ca. 5 prosent av utgiftene til oppvarming for hver grad. Men husk på at på vinterstid er det viktig med noe varme for å unngå at rør fryser og sprekker.  Med tidsstyring kan du spare strøm ved å kun varme opp husets rom når det er behov for det.
  • Skru av lysene når du går ut av rommet.
  • Det går mye strøm til å varme opp vann, ved å korte ned dusjen og unngå karbad kan man redusere forbruket. Bruk oppvaskmaskin framfor å vaske opp for hånd under rennende vann.

Kanskje du også liker disse