Hei, hå nå er det jul igjen……

Nå er det litt over to uker igjen til julaften og hjemmene våre fylles med julepynt julelys, juletre, julegaver, julemat og julekaker. Dette er tradisjoner som gjentar seg år etter år. Men hvordan oppstod noen av disse juletradisjonene?

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Julepynting er en tradisjon som går helt tilbake til de gamle julemarkedene som fant sted i Tyskland på 1600-tallet. Den gangen var det spesielt julemat som ble brukt som julepynt, for eksempel honningkaker, sukkerstenger og andre julegodter. Først på 1800-tallet ble mye annen julepynt utbredt, spesielt til juletreet, men også julepynt formet som kurver og hjerter som kunne inneholde søte saker som nøtter, kaker, rosiner og frukt. I dag pynter vi med juledekorasjoner, granbar, kongler, kranser, julestjerner, adventsstaker, julekrybbe, julebukk, snømenn, nisser og mye annet.

Er julenissen norsk?
Myten om at julenissen er norsk, er nok dessverre feil. Eksperter er av den oppfatning at den den norske julenissen er en sammensmeltning av den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledd i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød topplue.

Det tok en del tiår før julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet, da julekorttradisjonen ble mer og mer vanlig i Norge, ble også den vesle gårdsnissen etter hvert en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.  Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen, og siden mellomkrigstiden har nissen kommet med gaver på juletrefester og i hjem på julaften.

Julekakenes historie

(Ill. foto: iStockphoto.com).

Mange av julekakene har lange røtter i Norge, men tilhører også en felles europeisk matkulturarv.

De ivrigste julekakebakerne har ofte som mål å produsere sju sorter med småkaker. Det er også viktig hvilke kaker dette er, for at tradisjonen skal følges fra år til år. Likevel har mange av kakene har sin opprinnelse utenfor Norges grenser, før norske slikkmunner fanget dem opp, og kakene slo rot her. Det er på 1800-tallet at tradisjonsbegrepet «julekaker» dannes, ifølge den tidligere NRK-journalisten og matbokforfatteren, Henry Notaker. Årsaken er at komfyren ble allemannseie og listen over julekaker begynte å bli den vi har i dag, for eksempel pepperkaker, krumkaker, sirupssnipper, delfiakake, berlinerkranser, smultringer, sandkaker, risboller, peppernøtter, kokosmakroner, fattigmann, havremakroner, serinakaker, nøtteroser, mor monsen, kransekake, julekake, lefser, goro, fattigmann, brune pinner og bordstabels.  Nye tradisjoner er også på vei, og andre kakeslag kommer inn som en del av juletradisjonene.

Julebukk.

En kjent og kjær tradisjon som i stor grad er i ferd med å forsvinne, er skikken med å gå julebukk. Utover 2000-tallet har Halloween-feiringen på mange måter overtatt denne tradisjonen. Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». I Norge har julebukktradisjonene vært mange og sprikende, og forskjellige fra bygd til bygd, fra by til by og fra generasjon til generasjon. I dag kjenner vi han mest som barn som går ut i romjula, og synger julesanger for å få godteri i belønning.

Det eviggrønne symbolet
Over 90 prosent av oss har tradisjon med å ha et juletre i huset. Vi dekorer det helst med kuler, lys, glitter og flagg. Men hvorfor har vi denne skikken?
Det er 500 år siden juletreet ble kjent i Syd-Tyskland og Sveits. På 1800-tallet bredte skikken seg utover i Europa. Det første kjente juletreet i Norge er fra Christiania i 1822, hvor en familie i Christiania hadde lært skikken av bekjente fra Danmark og Tyskland.

Juletrefester
Etter det tok resten av borgerskapet i byene etter, og juletreet spredte seg til bygda. Her ble det først vanlig hos storbønder, prest og annet fintfolk. Men det var mest juletrefester i skolens regi, som bidro til å gjøre juletreet kjent blant alminnelige folk. Fra 1905 regnes det med at juletre var vanlig i alle norske hjem. dag har de aller fleste i Norge et pyntet tre med lys, glitter, norske flagg, kuler, hjemmelaget og arvet pynt i huset. Det første offentlige juletreet ute i Norge var på Universitetsplassen i Christiania i 1919.
Kilder: Wikipedia, nrk, juletradisjoner.no, OBP, julinorge.no, matprat.no

Julenissen er ikke norsk, men er et viktig symbol i julen.