Gode nyheter til boligeiere i statsbudsjettet

Forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt frem den 8. oktober 2018. Blir forslaget godkjent vil det være gode nyheter for boligeiere. Her kommer BoligMentorens reaksjon på noen av forslagene.

Tekst: Vidar Heimset, talsmann og juridisk rådgiver – vidar@boligmentoren.no

Kort om de boligpolitiske sakene i forslaget til Statsbudsjett for 2019:

  • Regjeringen holder lovnadene i regjeringsplattformen og foreslår at kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille for boliger og fritidsboliger. Videre skal det innføres en obligatorisk regel om en reduksjonsfaktor på 30 prosent for bolig- og fritidseiendommer. Eiendomsskattegrunnlaget skal ikke kunne overstige 70 prosent av markedsverdien. Kommunene må bruke SSBs anslåtte boligverdier i beregning av eiendomsskatten. Reglene skal imidlertid ikke tre i kraft før i 2020.
  • Regjeringen foreslår ingen endring i antall studentboliger som skal bygges. Som i 2018 skal det bygges 2 200 enheter.
  • Regjeringen gjør ingen endringer i ordningen med at man kan leie ut inntil 50 prosent av egen bolig skattefritt. Denne ordningen forblir derfor gunstig.
  • Regjeringen gjør heller ikke i år endringer i BSU ordningen. Maksimalbeløpet for BSU-sparingen blir dermed stående på 300 000 kroner, og det årlige sparebeløpet forblir på 25 000 kroner.
  • Regjeringen gjør ingen endringer i dokumentavgiften som blir stående på 2,5 prosent for salg av boliger. Borettslagsboliger vil som før slippe dokumentavgift.
  • Regjeringen foreslår å redusere lånerammen til Husbanken med en milliard til 16 milliarder.
  • Regjeringen foreslår å redusere den såkalte el-avgiften fra 16,58 øre per kWh til 15,83 øre per kWh.
  • Regjeringen foreslår å senke alminnelig skattesats fra 23 til 22 prosent. 

Dette mener BoligMentoren:

Forslagene i statsbudsjettet hva gjelder eiendomsskatt er gode nyheter for boligeiere. (Alle ill. foto: iStockphoto.com).

Forslagene i statsbudsjettet hva gjelder eiendomsskatt er gode nyheter for boligeiere. I følge tall fra SSB har 370 kommuner per 2018 innført eiendomsskatt, mange med skattesatser opp mot maksimalsatsen på syv promille. Disse kommunene vil nå måtte redusere denne til fem promille, noe som må kunne betegnes som et kraftig kutt.

Videre er det gledelig at regjeringen følger opp lovnaden om en obligatorisk regel hvor det skal settes et tak på verdsettelsen av eiendomsskatten. Det er i dag er store variasjoner i hvordan kommunene takserer eiendom for å komme frem til et skattegrunnlag. Da er det etterlengtet at det blir klare generelle regler om verdsettelse, som i sin tur vil føre til redusert eiendomsskatt for mange eiere av bolig- og fritidsbolig.

Det ble i forrige statsbudsjettet 2018 foretatt enkelte innstramminger i eiendomsskatten av mindre betydning for boligeiere. Nå vil endringene få betydning for mange, og vel så viktig er det at kommunene får et klart signal om å se seg om etter andre inntektskilder enn fast eiendom.

Samtidig må vi huske på at potensialet for innkreving av eiendomsskatt fremdeles er stort. Mange kommuner har ikke innført eiendomsskatt, og i store kommuner som Oslo og Bergen er skattesatsene fremdeles ikke høyere enn henholdsvis 3 og 2,6 promille.

Reduksjon i el-avgiften

Det er historisk at el-avgiften foreslås settes ned.

Vi har siden 1951 hatt denne særavgiften på elektrisk kraft, men det er historisk at el-avgiften settes ned. Lavere el-avgift vil i alle fall i teorien kunne føre til at vi bruker elektrisitet foran andre energikilder. Bruk av elektrisitet regnes som klimavennlig energibruk, og med de behov det i dag er for reduksjon av utslipp kan en håpe at politikerne også fremover ser at økt skattlegging av elektrisitet vil være uheldig.

For en husstand som bruker 20 000 kilowattimer i året vil endringen medføre nærmere 200 kroner i redusert el-avgift. 

Senket alminnelig skattesats får betydning

Forslaget om å senke den alminnelige skattesatsen fra 23 prosent til 22 prosent vil ha betydning for mange boligeiere. Når den alminnelige skattesatsen settes ned fra 23 prosent til 22 prosent vil også skatten på leieinntektene gå ned. Har du 100 000 kroner i leieinntekter i året vil du spare 1 000 kroner i skatt. Har du derimot renteutgifter på boliglånet på 100 000 kroner blir skattefradraget verdt 1 000 kroner mindre i året. Dette utgjør ikke all verden med dagens rentenivå. Men det lavere skattefradraget vil kunne bli merkbart for noen dersom renten fortsetter å gå opp.

Regjeringen fortsetter innkrevingen av flytteskatt

Innkrevingen av flytteskatt fortsetter.

Det er skuffende at dokumentavgiften heller ikke i år har vært et tema regjeringen har funnet det verdt å adressere.

Den som kjøper en selveiereiendom må betale 2,5 prosent av kjøpesummen til staten ved registrering av eierskiftet. Navnet på «avgiften» indikerer at det skal betales for papirarbeid. Dette er imidlertid ikke tilfelle, det foreligger ingen motytelse fra staten i tilknytning til dokumentavgiften.

Dokumentavgiften har ikke noe tak, den beregnes ut fra hvor mye eiendommen er verdt og forholder seg således ikke til kjøperens økonomi for øvrig. Unge som i dag har en høy lånegrad rammes knallhardt av dokumentavgiften, særlig om de må flytte flere ganger på kort tid, og da må skatte til staten som om de hadde en helt annen inntekt og økonomi enn det som er realiteten.

BoligMentoren håper forhandlingene i Stortinget vil medføre ytterligere endringer av positiv betydning for boligeiere i revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai 2019.

BoligMentoren er positiv til flere av de boligpolitiske sakene i forslaget til Statsbudsjett for 2019.