Det er viktig at alle aktører i årsmøter i eierseksjonssameier og generalforsamlinger i borettslag kjenner regelverket for bruk av fullmakter i møtene. Hvor mange fullmakter kan man møte med? Hvem kan være fullmektig? Hvordan skal fullmakten utformes? Ikke sjelden blir det forvirring og uenighet på møtet når disse spørsmålene kommer opp.

Tekst: Vidar Heimset – post@boligmentoren.no

En fullmakt er et utsagn hvor du gir en annen rett til å foreta rettslige disposisjoner på dine vegne. Dette innebærer at fullmektigen handler i ditt navn, og kan stifte rettigheter og plikter på dine vegne ved å representere og stemme for din seksjon eller andel.

Deler av reglene om fullmakter er felles enten det gjelder årsmøte i eierseksjonssameier eller generalforsamling i borettslag. Verken eierseksjonsloven eller borettslagsloven stiller krav om at fullmektig må være seksjonseier eller andelseier. Du kan derfor fritt velge den fullmektigen du vil.

Anbefaler skriftlig fullmakt

Ved å undertegne en fullmakt gir du en annen rett til å stemme på dine vegne på årsmøtet eller i generalforsamlingen. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Det er ingen formkrav til fullmakten, som seksjonseier / andelseier kan du informere styret muntlig om fullmakten i forkant av møtet. Selv om fullmakten ikke må være skriftlig anbefaler vi at den er det. Det er også antatt at det må kunne vedtektsfestes at fullmakter skal være skriftlige. Hovedpoenget med skriftlighet er å fjerne tvil om at fullmektig har rett til å representere seksjonseier eller andelseier i møtet.

Fullmakten kan på ethvert tidspunkt kalles tilbake, og tilbakekallet må ikke begrunnes for å være gyldig overfor sameiet eller borettslaget. Det gjelder imidlertid forskjellige regler om hvor mange fullmakter en fullmektig kan møte med i et årsmøte i et eierseksjonssameie og i en generalforsamling i et borettslag.

Eierseksjonssameier

Av eierseksjonslovens § 46 3. ledd fremgår det uten forbehold at seksjonseier kan møte ved fullmektig. Når det ikke er satt noen begrensninger, kan du også velge en fullmektig som allerede har fått fullmakter fra andre seksjonseiere. I eierseksjonssameier er det altså ingen begrensninger på hvor mange fullmakter en fullmektig kan ha.

En feil vi ofte finner i innkallinger til årsmøter i eierseksjonssameier er at det opplyses at «en sameier kan kun være fullmektig for én annen sameier». Dette er helt uriktig og i strid med eierseksjonsloven.

Borettslag

I borettslagslovens § 7-3 første ledd annet punktum, slås det fast at ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. Regelen er altså en annen for borettslag enn i eierseksjonssameier. En andelseier i et borettslag kan da under ingen omstendighet avgi mer enn to stemmer i generalforsamlingen, sin egen stemme og en fullmaktsgivers.

Hva bør stå i fullmakten

Kjenner du reglene for bruk av fullmakter i årsmøter i eierseksjonssameier og generalforsamlinger i borettslag? (Ill. foto: Helene Aarnes).

Fullmakten bør klart angi hvem som er fullmektig og hvilken seksjon han har rett til å representere. Videre bør fullmakten angi hvilket møte den er gyldig for, for eksempel kan fullmakten ha overskriften «Fullmakt til ekstraordinært årsmøte i Boligsameiet Vidar Vinters vei 50 den 15. mars 2020».

Det er særlig viktig å merke seg at fullmakten ikke skal angi hvordan fullmektigen skal stemme i bestemte saker, den skal være generelt utformet. Det er derfor viktig at du har en klar avtale eller forståelse med fullmektigen om hvordan fullmakten skal brukes. I motsatt fall kan du risikere at fullmektigen stemmer i strid med dine interesser.

Les også:
Unngå konflikt i sameier – ha åpenhet i styrets arbeid

Kanskje du også liker disse
Kan borettslag og sameier anses som forbrukere? (Foto: BoligMentoren).
Hva er reglene for kortidsutleie i eierseksjonssameier og borettslag? (Ill. foto: iStock.com).
Nabokonfliktar kan eskalere og bli blodig alvor for dei involverte. (Ill. foto: iStock.com).
Trær iStock
Å delta på dugnad er frivillig. (Foto: iStock.com).