Fremtidsfullmakter – sikre at dine interesser ivaretas

Hvordan skal du kunne bestemme deg, når du ikke lenger kan bestemme deg? Hvordan kan du formidle det du faktisk har bestemt deg for, hvis du ikke lenger kan formidle dette skriftlig eller muntlig?

Tekst: Advokat Turid E. Oltedal Lunde – DalheimRasmussen advokatfirma

Det er vanskelig å spå fremtiden og vår alderdom – sykdom og skade kan ramme allerede midt i livet. Det er klokt å sette noe ned på et papir i tide, og på rett måte. Lovgiver har åpnet for dette ved ikrafttredelsen av den nye vergemålsloven i 2013, og stadig flere velger å benytte seg av denne muligheten. Det praktiske behovet er åpenbart – og blir mer og mer aktuelt ettersom det dannes nye familiekonstellasjoner. Mine barn, dine barn eller våre barn – hvem skal ivareta min økonomi dersom jeg blir syk? Hvem har jeg tillit til? Hvordan kan jeg planlegge for minst mulig uroligheter i familien?

Det er viktig at du velger en person du har tillit til som du vet vil ivareta dine interesser på best mulig måte. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Fremtidsfullmakter er et privat alternativ til blant annet vergemål, der hver og en kan bestemme over sine egne eiendeler – på et tidspunkt og i en periode der en person ellers er for syk eller skadet til å ta hånd om dette selv. Det vil si at en forlenger selvbestemmelsesretten til en tenkt fase der en enten er for syk eller skadet til å ta beslutninger, eller er for syk eller skadet til å kunne formidle sine beslutninger.

Hvilke sykdommer?
Ordningen skiller ikke mellom ulike sykdommer som gjør at en person ikke lenger kan ivareta sine interesser, men demens er særlig nevnt i loven og er veldig relevant. I forhold til sykdommer som utvikler seg over tid, kan det være vanskelig erkjenne når det er behov for bistand. En demenstilstand kan for eksempel begynne med økt glemsomhet, før denne utvikler seg til mer uttalte symptomer. Det er mulig for en som er i tidlig fase av en demenssykdom å skrive en gyldig fremtidsfullmakt, men dette bør bekreftes med en legeuttalelse på opprettelsestidspunktet. Andre sykdommer som også vil svekke den kognitive funksjon er i loven omfattet under samlebegrepet «sinnslidelser.»

Ved fremtidsfullmakt gir fullmaktsgiver en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at han/hun på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Tidligere gitte fullmakter etter avtaleloven vil normalt bare være gyldige hvis de er løpende, f. eks hvis de gjelder alminnelige disposisjoner som innkjøp av mat, klær og forbruksartikler, samt betaling av løpende og dagligdagse regninger.

Hvem?
En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å be om legeerklæring for å stadfeste helsetilstanden ved opprettelsen, men vanligvis ikke.

Med fullmakten peker fullmektigen ut en person som han/hun har tillit til, og som han eller hun ønsker skal ivareta sine interesser ved senere sykdom eller skade. Fullmektig kan pekes ut innen familien, eller andre som en har tillit til. Dersom han/hun ikke ønsker en familiefullmektig kan en også utpeke en advokat, eller tilsvarende, som en har en relasjon og et tillitsforhold til. Mange velger denne løsningen, enten fordi de ikke har nær familie, eller fordi de ikke ønsker at noen i familien skal blande seg inn i sine saker. Begge deler må respekteres, og det er her fullmaktsgivers nedtegnelse er avgjørende. Det er ingen som har et rettskrav på å bli fullmektig. Det er også mulig å dele oppgavene, eller å lage en prioritert liste over hvem som skal være fullmektig. Den som skal være fullmektig må være fylt 18 år på det tidspunktet fullmakten trer i kraft.

Hva?
I fullmakten kan det tas med de forhold som en vil bestemme noe om. Lovgiver åpner for at fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, men den kan også bare inneholde en av delene. Fullmakten kan være generelt utformet eller mer presis. Viktigst er kanskje at det må gå klart frem at fullmakten skal gjelde etter at fullmaktsgiver er kommet i en tilstand med sinnslidelse, demens eller svekket helbred. Ved en fremtidsfullmakt kan en for eksempel bestemme hvordan disposisjoner skal utføres, for eksempel hvem som skal betale regninger, eller hvordan eventuelle gaver skal deles ut. Disposisjonene kan omfatte overdragelse av fast eiendom eller annen formue. Har du en bestemt formening om hvem som skal overta hytta når du ikke lenger kan bruke den, bør dette fremgå, også på hvilke vilkår og hvordan overdragelsen skal skje.

Det kan også bestemmes i fremtidsfullmakten at boligen din kan selges på det åpne marked, hvis du får fast plass på sykehjem og ikke lenger kan nyttiggjøre deg boligen. Hva som skal skje videre med salgsutbyttet kan også bestemmes over i samme fullmakt.

Det er også vanlig å ta med at fullmektigen får disposisjonsfullmakt i bank og at vedkommende kan ordne digitale løsninger for å ivareta oppdraget. Fullmakten vil være tilstrekkelig legitimasjon.

Hvordan?

Etter loven er det strenge formkrav for opprettelsen, og dette er svært viktig; dersom fullmakten er trådt i kraft fordi du ikke lenger kan ivareta dine interesser, er det også for sent å rette på formfeil eller innholdsmangler. Dersom fremtidsfullmakten da ikke kan løse en oppstått situasjon, må det opprettes ordinært vergemål gjennom Fylkesmannen.

Lovgiver åpner for at fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, men den kan også bare inneholde en av delene.(Ill. foto: iStockphoto.com).

Viktig er det også å merke seg at selv om fullmaktsgiver er kommet i en tilstand der fullmakten gjelder, og vedkommende må ha hjelp fra sin fullmektig til å ivareta sine interesser, skal fullmaktsgiver fremdeles få si sin mening så lenge han eller hun kan forstå sakens betydning. Dette kan fullmakten si noe om, men det følger også av lovhjemlene. Normalt vil dette gjenspeile tillitsforholdet mellom fullmektig og fullmaktsgiver, og være en naturlig del av oppdraget. Så lenge fullmektig opptrer lojalt i forhold til fullmakten, vil det normalt ikke være behov for at vedkommende for eksempel settes under vergemål.

Fullmakten må fullmaktsgiver oppbevare selv, og det er viktig å ha kontroll på hvor originalen er. Fullmektigen må fremskaffe en legeerklæring som viser at fullmakten er trådt i kraft. En fullmektig kan også innhente stadfestelse fra Fylkesmannen på ikrafttredelse, men dette er ikke et gyldighetsvilkår.

Forholdet til et vanlig vergemål

Tidligere var det eneste alternativet å få oppnevnt en verge av Fylkesmannen/ hjelpeverge av overformynderiet. Dette kan ta lang tid, og Fylkesmannen er den som tar beslutning i forhold til hvem som blir oppnevnt som verge. Videre må vergen forholde seg til de rammer vergemålsloven setter, bla når det gjelder forvalting av midler. For noen er dette et godt og nødvendig alternativ, men en fremtidsfullmakt kan formuleres slik at den fungerer like godt, og om mulig smidigere.

Muligheten for å opprette vanlig vergemål er likevel en rettssikkerhetsgaranti for de tilfeller der det foreligger en misbrukssituasjon, eller der fullmaktsgivers hjelpebehov ikke blir ivaretatt. Videre vil vergemål være aktuelt dersom fullmektig er inhabil eller dersom det oppstår problemstillinger som ikke fullmakten regulerer. For disse tilfellene må det sendes varsel til Fylkesmannen og begjæring om opprettelse av vergemål.

Husk at BoligMentoren kan gi deg råd og veiledning dersom du ønsker å utforme en fremtidsfullmakt.

Bli medlem

 

Du kan ikke spå hva som skjer i fremtiden. Sykdom og skade kan ramme når som helst, også tidlig i livet. Hvem skal da ta hånd om din økonomi og andre deler av ditt liv? (Ill. foto: iStockphoto.com).