Fremmede stjal hytte

En hytte på Blefjell, et fjellområde som ligger på grensen mellom Buskerud og Telemark, hadde blitt overført til svindlere i grunnboken. Svindlerne forsøkte antakelig å videreselge hytta før den egentlige eier oppdaget eiendomsoverdragelsen.

Tekst: Oda Sarine Juvet – post@boligmentoren.no

En takstmann fikk i oppdrag å taksere hytta i februar i år. Selger av hytta hadde kontaktet han per e-post og sagt at nøkkelen ble plassert utenfor hytta. Da takstmannen kom frem til hytta fant han ikke nøkkelen. Han snakket så med hyttenaboen, som mente at det var noen med et annet navn som eide hytta. Imidlertid var det en kvinne på 28 år som stod tinglyst i grunnboken, og som hadde kontaktet takstmannen via e-post.

Grunnet omstendighetene skjønte takstmannen at ting ikke var som det skulle. Takstmannen oppdaget så at hytta var overført til svindlere. Takstmannen tok kontakt med den egentlige eier og fortalte at det var noen som forsøkte å selge hytta deres.

Hvordan kan det skje?
Svindleren hadde tinglyst hytta på en 28 år gammel kvinne. I følge dokumentene kjøpte hun eiendommen for kroner 800 000,- i januar i år. Skjøtet hadde forfalskede underskrifter. Eierens underskrift var forfalsket, samt at det antas at vitnenes underskrifter også var forfalsket. Eier tror svindleren må ha brutt seg inn og studert underskriften hans i dokumenter som lå på hytta. Slik har svindleren kunnet forfalske eierens underskrift.

Uavhengig av om en svindler forsøker å lage likest mulig underskriften eller ikke, er det ikke praksis hos Statens Kartverk å sjekke om underskriftene på skjøter er forfalsket eller ei. Det er slik at hvem som helst kan skrive under på et skjøte. Det er ikke påbudt å sende med legitimasjon. Kartverket sjekker kun at navnet stemmer med fødselsnummeret.

Kvinnen har påstått at det ikke er hun som har stått bak dette. I følge henne var hun utsatt for identitetstyveri i høst, og at dette må ha en forbindelse.

Trenger du juridisk hjelp i forbindelse med din bolig eller hytte? Bli medlem av BoligMentoren.

Hva bør du gjøre?
Hvis dette hender deg, vil det hjelpe lite å kontakte Kartverket da dette kun vil anses som en påstand. I en slik situasjon må du gå til domstolen og få en midlertidig forføyning. Dette gjør at du sikrer eiendommen. Deretter vil du få en avgjørelse i Forliksrådet. Dommen fra Forliksrådet gjør at Kartverket kan føre hjemmelen tilbake.

Imidlertid opplever Kartverket svindel svært sjeldent. Kartverket registrerer 1,6 millioner dokumenter i Kartverket hvert år, og det estimeres at det kan være mellom fem og ti tilfeller som har fremstått som reelle forfalskninger de siste ti årene. Slik er tinglysingen i Norge basert på tillit. Kartverket jobber for tiden med et nytt system som skal trå i kraft i løpet av 2017/2018. Eiendomsoverdragelser vil med det nye systemet skje gjennom bruk av elektroniske dokumenter og elektroniske signaturer. Det er en tiltrodd tredjepart som vil verifisere at signaturen er korrekt. Da gjelder det kun å holde kontroll på kodene.

18.april trådte det i kraft en ny forskrift som sier at rettighetshavere til eiendom skal varsles når det skjer endringer i tinglysing. Dersom denne forskriften hadde vært trådt i kraft tidligere, ville den egentlige eieren av hytten blitt varslet om at den var overdratt til nye eiere. Slik ville svindlerne ha blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt.