Formuesskatt på bolig

For formue som overstiger 1 700 000 kr skal det beregnes 0,7 prosent til kommunen og 0,3 prosent til staten. Til sammen utgjør formuesskattesatsen 1 prosent (tall for 2023). For de med formue på over 20 000 000 kr er satsen til staten 0,4 prosent, som utgjør en skattesats på 1,1 prosent. Ektefeller lignes for felles formue og innslagspunktet er 3 200 000 kr.

Et ektepar som har en bolig til 8 000 000 kr og 2 000 000 kr i gjeld har en netto formue på 6 000 000 kr. Trekker vi fra bunnfradraget på 3 200 000 kr har de 2 800 000 kr i skattepliktig formue. Den samlede formuesskatten for ekteparet utgjør 28 000 kr i inntektsåret.

Kommuner har mulighet til å sette ned den kommunale satsen på formuesskatt. Det er de færreste kommune som har gjort dette, men Bø kommune i Vesterålen er et unntak. Kommunens innbyggere betalte kun 0,2 prosent til kommunen. For bemidlede skatteytere var det store besparelser ved å melde flytting til kommunen.

En av de som meldte flytting var Bjørn Dæhlies han hadde på tidspunktet en formue på nesten 420 000 000 kr. Ved å benytte skattesatsen for 2023 ville formuen blitt skattlagt med 0,5 prosent i Bø kommune fremfor 1 prosent i resten av landet. Ved å bo i Bø ville Dæhlie i 2023 spart over 2 000 000 kr i året, men han valgte å flytte til Sveits.

Verdsettelse

De fleste boliger i Norge er verdsatt til over 1 700 000 kr og skal i utgangspunktet omfattes av formuesskatt. Men egen primærbolig en betydelig verdsettelsesrabatt på hele 75 prosent. Det innebærer at primærbolig verdsettes til 25 prosent av estimerte omsetningsverdien. For primærboliger med en verdi som overstiger 10 000 000 er prosentandelen 70 prosent (tall fra 2023).

Sekundærbolig verdsettes til 100 prosent av verdien og fritidsbolig verdsettes til 30 prosent.

Verdien er en estimert omsetningsverdi som fastsettes på bakgrunn av statistikk fra SSB om bolighandler i området. Verdsettelsen som benyttes av Skatteetaten er i mange tilfeller også grunnlag for eiendomsskatt, som er en ren kommunal skatt på eiendom. Det er verdt å merke seg at verdsettelsen kan gi et feilaktig bilde på boligens verdi og at den i tilfelle bør rettes.

Juridiske personer

Juridiske personer er egne rettssubjekter som ikke er fysiske personer, men som kan eie bolig. Eksempler være aksjeselskaper (AS), foreninger, kommuner og stiftelser. Det mest praktiske i denne sammenheng er AS.

AS betaler ikke formuesskatt, men verdien av aksjene inngår i aksjonærens personlige formue. Aksjeeier får en formuesrabatt på 20 prosent for verdiene av aksjene. Ved å eie bolig i AS får man dermed en annen verdsettelsesrabatt enn det personlige skatteytere får.

Og begrepene primær- og sekundærbolig benyttes ikke i selskapssammenheng, fordi et selskap ikke kan ha noen primær eller sekundær bolig.

Boligen er å regne for et driftsmiddel i selskapet. I motsetning til andre driftsmidler er det ikke anledning til å avskrive verdien av en bolig, fordi det er antatt at den ikke faller i verdi, slik som maskiner og produksjonsutstyr.

Utviklingstrekk

De siste årene har formuesbeskatningen av bolig blitt skjerpet. I 2012 ble sekundærbolig verdsatt til 40 prosent av markedsverdien, og i dag verdsettes den til 100 prosent. Nå har også dyre primærboliger fått en skjerpelse. Skatteutvalget som la frem sin rapport før jul 2022, foreslår å fjerne verdsettelsesrabatter i sin helhet.

Skattemessig er det ikke positivt at boligen din øker i verdi. Det er få kapitalobjekter som har like høye driftskostnader som bolig. Det er derfor viktig å vurdere nøye kostnadene ved å eie bolig.