Foreldelse av erstatningskrav mot leder av et håndverkerfirma

Dommen (HR-2023-585-A) klargjør når foreldelsesfristen begynner å løpe for erstatningskrav mot ledelsen av et håndverkerfirma. Erstatningskravet var et selvstendig krav ved siden av en kontraktsrettslig mangel som håndverkerfirmaet var ansvarlig for.

Sakens bakgrunn

En forbruker hadde engasjert et håndverkerfirma til å utføre byggearbeider på en enebolig. I håndverkerfirmaet var samme person daglig leder, styreleder og majoritetsaksjonær, og hadde dermed en sentral rolle i selskapet.

Forbrukeren oppdaget feil og mangler ved arbeidene, og engasjerte i august 2017 en sakkyndig til å vurdere manglene. Den sakkyndige fastslo i en rapport at flere av manglene skyltes «dårlig ledelse».

Håndverkerfirmaet gikk konkurs i 2020, og det ble da klart at forbrukeren ikke fikk noe prisavslag eller erstatning for manglene av konkursboet.

I midten av oktober 2020 gikk forbrukeren til søksmål mot lederen av håndverkerfirmaet med krav om erstatning, med bakgrunn i at de mangelfulle byggearbeidene skyldtes uaktsom ledelse (styreansvar).

Selskapets ledelse anførte at kravet var foreldet.

Foreldelsesfristens utgangspunkt

Foreldelsesfristen i foreldelsesloven § 9 løper tre år fra «den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige».

For denne saken var foreldelsesfristens utgangspunkt når «den jevne forbruker» fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Et kontraktsrettslig mangelsansvar for håndverkerfirmaet er ikke det samme som et styreansvar for mangelfull ledelse av firmaets arbeid med å oppfylle kontrakten. Det blir derfor nødvendig å undersøke nærmere om det er grunnlag for å knytte forbindelsen fra foretakets mangelsansvar til et styreansvar for ledelsen.

For denne konkrete saken fant Høyesterett at det var lite tvilsomt at forbruker var kjent med organisasjonsformen til selskapet og den sentrale stillingen som den saksøkte innehadde allerede tidlig i 2017. Altså at forbrukeren hadde kunnskap om «den ansvarlige».

Videre fant Høyesterett at det økonomiske tapet oppsto da den uaktsomme ledelsen av håndverkerfirmaet resulterte i det mangelfulle kontraktsarbeidet. Dette var også avklart i 2017 da den sakkyndige rapporten uttrykte at manglene skyltes «dårlig ledelse».

Høyesterett fant altså at kravet var oppstått, og skadelidte hadde den nødvendige kunnskap om skaden og den ansvarlige allerede i august 2017, og at fristen etter foreldelsesloven § 9 da startet å løpe.

Foreldelsesfristen mot ledelsen løp altså parallelt med reklamasjonsprosessen mot håndverkerfirmaet, og før det ble avklart hvorvidt reklamasjonsprosessen mot firmaet ville ende i retting eller ikke. Videre fant Høyesterett at fristen også løp selv om forbrukeren antok at håndverkfirmaet ville ha økonomisk evne til å gjøre opp, og det først langt senere ble åpnet konkurs i firmaet.

Oppsummert

Det er lett å forstå forbrukerens standpunkt om at det ikke er naturlig å ha søkelys på et mulig erstatningsansvar for ledelsen av håndverkerfirmaet, før reklamasjonsprosessen mot firmaet er avklart. Å gjøre gjeldende et personlig ansvar mot ledelsen av et firma er en omfattende anførsel, og en vil ofte først tenke tanken når det er klart at firmaet ikke vil rette feilene eller ikke kan betale. Høyesterett er imidlertid klare på at lovens krav til kunnskap ikke kan forstås på denne måten.

Konsekvensen er at det er viktig å vurdere hvem kravet gjøres gjeldende mot fortløpende, og være bevisst å gjøre styre- og ledelsesansvar gjeldende parallelt med mangelskrav i kontrakt der det er grunnlag for det.