Flere nordmenn blir ID-svindlet

En undersøkelse i regi av Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) viser at det er en økning av ID-tyveri fra 3,9 prosent til 4,2 prosent.
 – Vi får nærmere 40 henvendelser i måneden fra kunder som lurer på om de er ID-svindlet, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal. 

Tekst: Arvid Steen – arvid.steen@tryg.no

Selv om endringen fra 2015 til 2016 er liten, så berører ID-svindel drøyt fire prosent av den voksne befolkningen i Norge.  Omfanget tilsvarer over 150 000 personer som har opplevd at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger.

Usynlig og snikende kriminalitet

Man kan ikke forsikre seg mot ID-svindel, men noen forsikringsselskaper tilbyr hjelp til å rydde opp for deg om du blir utsatt for ID-svindel. Tryg er et av dem. De får månedlig rundt 40 henvendelser fra bekymrede kunder som er redd for at noen har stjålet identiteten deres.

– Å bli utsatt for en trafikkulykke eller vold skjer der og da. En ID- tyv (identitets-tyv) sniker seg innpå deg og kan snu livet ditt opp ned, uten at du merker det før etter dager og uker. Tradisjonelt handlet ID-tyveri om å misbruke stjålet post. Men nå ser vi også at e-postsvindel, og kapring av dine sosiale profiler på nett brer om seg, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal.

Han legger til:
– Noen saker er enkle å løse, mens andre ganger tar det lang tid før våre kunder har et normalt liv igjen. Det er fortvilende å bli utsatt for «usynlige» tyver som stjeler identiteten din, og bidrar til at du lett kan havne i problemer med kredittkortselskap og andre som mener du har kjøpt tjenester av dem, sier Espen Opedal.

Enkle grep som hjelper deg

Hvis du er redd for å rammes av fysisk posttyveri er det enkle grep du kan gjøre for å sikre posten din bedre, forteller Tryg-sjefen.

– Helt sikker på å unngå tyveri fra postkassen er det vanskelig å bli, men en enkel lås på postkassen kan redusere risikoen mye. En postboks er som regel enda tryggere, og

alle kan sjekke med sitt lokale postkontor om mulighetene for å få dette, forteller Opedal.

– På nett er det lett å si at man skal være årvåken. Det er ikke alltid like lett, men ikke åpne lenker på e-post du ikke er sikker på, og vær litt ekstra observant når du får e-poster som forteller at du har vunnet store premiesummer og lignende. Det er lite sannsynlig at du har vunnet gullpotten i et nigeriansk lotteri, om du får e-post om akkurat det, råder han videre.

Ta kontakt med politiet

Om du har mistanke om at noen har stjålet identiteten din, eller misbruker deg på nett, finnes det hjelp å få. For det første må du anmelde saken til politiet. Så kan du sjekke med ditt forsikringsselskap om du er forsikret mot ID-tyveri.

– Tryg Forsikring har et fordelsprogram som hjelper kunder med å begrense de økonomiske og praktiske konsekvensene av et ID-tyveri. Tryg sørger for automatisk og løpende sikkerhetskopiering av datamaskinenes innhold. Forsikringsselskapet kontakter også kredittselskaper, kreditorer og avviser urettmessige krav, det gjør det litt lettere å vende tilbake til hverdagen, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal.

Med enkle grep kan du hindre at andre får tak i personopplysningene dine:

• Oppgi kun personlige opplysninger til selskaper du har tiltro til.
• Sørg for at personnummeret ditt aldri er tilgjengelig på internett. F.eks. oppgi aldri personnummer på en CV.
• Hold kort og personlig kode adskilt.
• Skjul pinkoden din når du handler eller tar ut penger i en minibank.
• Makuler eller riv i stykker papirer og kort med sensitive personopplysninger før du kaster det.
• Tøm postkassen din daglig. Sørg også for at det er lås på postkassen.
• Vær forsiktig med å dele personlige opplysninger på sosiale medier.
• Sørg for å sikre datamaskinen og telefonen din med oppdaterte sikkerhetssystemer.

Slik kan tyvene misbruke personnummeret ditt

Med et personnummer er det blant annet mulig å:

• Foreta kjøp i en rekke nettbutikker ved hjelp av fakturabetalinger. Fakturaen havner hos offeret mens varen blir sendt til svindlerens postboks.
• Søke forbrukslån og opprette kreditt- og betalingskort hos ulike banker.
• Kjøpe mobiltelefoner og opprette telefonabonnementer.
• Opprette troverdige profiler og selge fiktive varer på diverse rubrikk og auksjonssider, som Finn, eBay og QXL.

Faresignaler for ID-tyveri:

• Vær våken for signaler som tyder på at du er utsatt for ID-tyveri.
• Det er viktig å oppdage ID-tyveri så raskt som mulig for å begrense skaden.
• Du mottar regninger for produkter du selv ikke har bestilt.
• Faktura for kredittkort inneholder ukjente transaksjoner.
• Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om det.
• Du mottar varsel om adresseendring.
• Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført.
• Du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert det. Kontroller nøye hvis du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
• Kontroller kontoutskrifter fra dine bankkonti, og si fra til banken om det er ukjente transaksjoner.

Kilde: Idtyveri.info og Tryg Forsikring (Norsk senter for informasjonssikring).