Flere nordmenn blir ID-svindlet
En undersøkelse i regi av Skatteetaten og Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) viser at det er en økning av ID-tyveri fra 3,9 prosent til 4,2 prosent.
– Vi får nærmere 40 henvendelser i måneden fra kunder som lurer på om de er ID-svindlet, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal.
Tekst: Arvid Steen – arvid.steen@tryg.no
Selv om endringen fra 2015 til 2016 er liten, så berører ID-svindel drøyt fire prosent av den voksne befolkningen i Norge. Omfanget tilsvarer over 150 000 personer som har opplevd at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger.
Usynlig og snikende kriminalitet
Man kan ikke forsikre seg mot ID-svindel, men noen forsikringsselskaper tilbyr hjelp til å rydde opp for deg om du blir utsatt for ID-svindel. Tryg er et av dem. De får månedlig rundt 40 henvendelser fra bekymrede kunder som er redd for at noen har stjålet identiteten deres.

– Å bli utsatt for en trafikkulykke eller vold skjer der og da. En ID- tyv (identitets-tyv) sniker seg innpå deg og kan snu livet ditt opp ned, uten at du merker det før etter dager og uker. Tradisjonelt handlet ID-tyveri om å misbruke stjålet post. Men nå ser vi også at e-postsvindel, og kapring av dine sosiale profiler på nett brer om seg, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal.
Han legger til:
– Noen saker er enkle å løse, mens andre ganger tar det lang tid før våre kunder har et normalt liv igjen. Det er fortvilende å bli utsatt for «usynlige» tyver som stjeler identiteten din, og bidrar til at du lett kan havne i problemer med kredittkortselskap og andre som mener du har kjøpt tjenester av dem, sier Espen Opedal.
Enkle grep som hjelper deg
Hvis du er redd for å rammes av fysisk posttyveri er det enkle grep du kan gjøre for å sikre posten din bedre, forteller Tryg-sjefen.
– Helt sikker på å unngå tyveri fra postkassen er det vanskelig å bli, men en enkel lås på postkassen kan redusere risikoen mye. En postboks er som regel enda tryggere, og

alle kan sjekke med sitt lokale postkontor om mulighetene for å få dette, forteller Opedal.
– På nett er det lett å si at man skal være årvåken. Det er ikke alltid like lett, men ikke åpne lenker på e-post du ikke er sikker på, og vær litt ekstra observant når du får e-poster som forteller at du har vunnet store premiesummer og lignende. Det er lite sannsynlig at du har vunnet gullpotten i et nigeriansk lotteri, om du får e-post om akkurat det, råder han videre.
Ta kontakt med politiet
Om du har mistanke om at noen har stjålet identiteten din, eller misbruker deg på nett, finnes det hjelp å få. For det første må du anmelde saken til politiet. Så kan du sjekke med ditt forsikringsselskap om du er forsikret mot ID-tyveri.
– Tryg Forsikring har et fordelsprogram som hjelper kunder med å begrense de økonomiske og praktiske konsekvensene av et ID-tyveri. Tryg sørger for automatisk og løpende sikkerhetskopiering av datamaskinenes innhold. Forsikringsselskapet kontakter også kredittselskaper, kreditorer og avviser urettmessige krav, det gjør det litt lettere å vende tilbake til hverdagen, sier leder for Tryg Forsikring i Norge, Espen Opedal.
Med enkle grep kan du hindre at andre får tak i personopplysningene dine:
- Oppgi kun personlige opplysninger til selskaper du har tiltro til.
- Sørg for at personnummeret ditt aldri er tilgjengelig på internett. F.eks. oppgi aldri personnummer på en CV.
- Hold kort og personlig kode adskilt.
- Skjul pinkoden din når du handler eller tar ut penger i en minibank.
- Makuler eller riv i stykker papirer og kort med sensitive personopplysninger før du kaster det.
- Tøm postkassen din daglig. Sørg også for at det er lås på postkassen.
- Vær forsiktig med å dele personlige opplysninger på sosiale medier.
- Sørg for å sikre datamaskinen og telefonen din med oppdaterte sikkerhetssystemer.
Slik kan tyvene misbruke personnummeret ditt
Med et personnummer er det blant annet mulig å:
- Foreta kjøp i en rekke nettbutikker ved hjelp av fakturabetalinger. Fakturaen havner hos offeret mens varen blir sendt til svindlerens postboks.
- Søke forbrukslån og opprette kreditt- og betalingskort hos ulike banker.
- Kjøpe mobiltelefoner og opprette telefonabonnementer.
- Opprette troverdige profiler og selge fiktive varer på diverse rubrikk og auksjonssider, som Finn, eBay og QXL.
Faresignaler for ID-tyveri:
- Vær våken for signaler som tyder på at du er utsatt for ID-tyveri.
- Det er viktig å oppdage ID-tyveri så raskt som mulig for å begrense skaden.
- Du mottar regninger for produkter du selv ikke har bestilt.
- Faktura for kredittkort inneholder ukjente transaksjoner.
- Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om det.
- Du mottar varsel om adresseendring.
- Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført.
- Du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert det. Kontroller nøye hvis du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
- Kontroller kontoutskrifter fra dine bankkonti, og si fra til banken om det er ukjente transaksjoner.
Kilde: Idtyveri.info og Tryg Forsikring (Norsk senter for informasjonssikring).
