Endringer i statsbudsjettet
for boligeiere

Det er de med sterk rygg som skal bære tyngst har det blitt uttalt. Vi ser nå konturene av regjeringens skattepolitikk og det foreslås en rekke skjerpelser på formue.  Det legges opp til en generell økning av satsen for formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent – dette gjelder generelt for formue.

Det avbalanseres noe ved at bunnfradraget (fribeløpet) øker fra 1,5 til 1,65 millioner.

Bolig som formuesobjekt

Bolig er for de fleste det mest verdifulle formuesobjekt de har, og økning i verdsettelse vil påvirke mange boligeiere.

Primærbolig

Primærbolig er bolig eieren selv bor i og den verdsettes til 25 prosent av reell verdi – en rabatt på 75 prosent. Støre-regjeringen å øke verdsettelsen for primærboliger med en markedsverdi på over 10 millioner. Formuesverdien på det som overstiger 10 millioner økes fra 25 til 50 prosent.

Sekundærbolig

Formuesverdsettelse av sekundærboliger øker fra 90 til 95 prosent.

For de som eier bolig gjennom et AS legges det opp til en økning i verdsettelse av aksjer fra 55 til 65 prosent.

Fritidsbolig

Det foreslås å oppjustere formuesverdien av fritidsbolig med 25 prosent. Verdiene ble sist justert i 2014 og prisveksten har vært over 50 prosent siden den gang.

Det er forventet at det neste år kommer en ny verdsettelsesmodell for fritidsboliger som vil gi en riktigere (les høyere) verdsetting av fritidsbolig.

Ikke berørt

Det er ikke foreslått endringer ved skatt på utleie, skatt ved salg, eiendomsskatt, arveavgift eller dokumentavgift.

Strøm

El-avgiften foreslås kuttet med 8 øre kilowattimen i januar, februar og mars, og 1,5 øre kilowattimen resten av året. Det gjelder hele landet og en alminnelig husholdning vil spare rundt 750 kroner i el-avgift. Grepet koster 2,9 milliarder kroner å gjennomføre.

Finansdepartementet er bekymret for at lavere pris vil føre til høyere forbruk som reduserer besparelsen, de uttaler at: «En mulig ulempe med lavere avgift i vintermånedene januar-mars er at det vil dempe prissignalene og gi noe mindre motiv til å redusere strømforbruket enn ellers.»

Energitiltak

Energieffektivisering er blant det viktigste landets boligeiere kan bidra med. Det er mye bra som skjer ute blant boligeierne, men det er

fortsatt et stort potensial. Her savner vi tydelige insentiver fra regjeringen som kunne bidratt til energisparing i de tusen hjem.

Når noen innfører energitiltak hjelper det andre, ved at behovet for strøm blir mindre og prisen går ned. Myndighetene bør i større grad støtte boligeiere som vil gjennomføre tiltak for energieffektivisering.

Fortsatt forhandlinger

De foreslåtte endringene øker skatten for mange boligeiere, og det er ikke usannsynlig at det er muligheter for ytterligere økninger når statsbudsjettet skal forhandles med SV i Stortinget.