Reglene for endring av formuesverdi ble endret med virkning fra inneværende skatteår (2021). Endringen innebærer at det for flere vil være aktuelt å få vurdert og endret verdien på boligen sin. Her er det penger å spare for den årvåkne huseier.

Tekst: Ole Christian Jurikspost@boligmentoren.no

For enkelte eiendeler får man en reduksjon i formuesverdi – en verdsettingsrabatt. Det vil si at den skattepliktige formuen blir lavere enn det den reelt er, noe som medfører lavere formuesskatt.

Verdsettelsesrabattene for fast eiendom går frem av skatteloven § 4-10. Primærbolig verdsettes til 25 prosent av estimert markedsverdi, og sekundærbolig til 90 prosent av estimert markedsverdi.

Du kan få endret i skattemeldingen dersom formuesverdien på boligen din er satt for høyt. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Estimert markedsverdi

Grunnlaget for den estimerte verdien fastsatt av Skatteetaten er en kvadratmetersats basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmetersatsen i skattemeldingen blir påvirket av boligmarkedet i området boligen ligger, og kan derfor vise en avvikende pris enn det som er tilfellet for din bolig.

Dersom det kan dokumenteres at formuesverdien er satt for høyt på boligen kan du endre dette i skattemeldingen eller sende inn en endringsmelding for inntil de tre siste inntektsårene. Som dokumentasjon kan det benyttes takst fra takstmann, verdivurdering fra eiendomsmegler eller observerbar markedsverdi.

Fjerning av «tulleregel»

Før inneværende inntektsår var det slik at for å klage på formuesverdien måtte denne overstige henholdsvis 30 prosent av estimert markedsverdi for primærbolig, og 100 prosent for sekundærbolig. Det var med andre ord et slingringsmonn på 5 prosent for primær- og 10 prosent for sekundærbolig, i disfavør av huseier.

Hvis du kunne dokumentere at Skatteetaten hadde satt en høyere verdi enn henholdsvis 30 og 100 prosent, kunne formuesverdien bli satt ned, men ikke lavere enn til 30 og 100 prosent av estimert markedsverdi. Dette til tross for at loven uttrykkelig sier at verdien av primær- og sekundærbolig skal settes til 25 og 90 prosent.

Eksempel:

Huseier Helene eier en sekundærbolig hvor Skatteetatens estimerte markedsverdi er kr 6 600 000. Formuesverdien er da 90 prosent av markedsverdien, som utgjør kr 5 940 000.

Helene har fått en verdivurdering fra en lokal megler som sier at boligen er verdt kr 6 200 000. Formuesverdien burde da utgjort kr 5 580 000, som er 90 prosent av verdivurderingen.

Men siden formuesverdien (kr 5 940 000) ikke overstiger markedsverdien (6 200 000) vil ikke Helene få satt ned formuesverdien. For å få satt ned formuesverdien måtte den overstige 100 prosent, men i dette tilfellet utgjør formuesverdien kun 95 prosent av markedsverdien.

Dersom hun hadde endret markedsverdien i skattemeldingen ville Skatteetaten gått ut fra 100 prosent av verdien og ikke 90 prosent. En ubegrunnet og dårlig regel som nå heldigvis er historie.

Vurdere ny verdivurdering

Nå kan alle huseiere få nedsatt formuesverdi på bolig til henholdsvis 25 og 90 prosent av dokumentert omsetningsverdi. Med regelendringen kan det være aktuelt for flere å få vurdert verdsettelsen på sin bolig. Det er gjerne et par tusenlapper å spare i formuesskatt, og i de fleste tilfeller også i eiendomsskatt.

Les mer om fremgangsmåten på Skatteetatens nettsider. Har du spørsmål eller trenger bistand til endringer så ta kontakt med oss i BoligMentoren.

Du kan lese mer om temaet her:

Slik kan du redusere formuesskatten og eiendomsskatten i år – Skattebetalerforeningen.

Nye regler kan gi deg lavere skatt – Mange som bør ta en telefon til megleren (tv2.no).

Kanskje du også liker disse
Mange utleiere har reisekostnader. (Ill. foto: iStock.com)
Viktig endring for de med felles lån i årets skattemelding. (Ill. foto: iStock.com).
I 2022 tok flere eiendomsbaroner med seg formuen og flyttet til Sveits pga gunstige skatteregler. Nå strammes utflyttingsskatten inn. (Ill. foto: iStock.com).
Skatt utleie (Foto: iStock.com).
Eiendomsskatt iStock.com