Regler for dyrehold i sameier og i utleieforhold

Hvordan er reglene for dyrehold i sameier? Og kan man ha dyr i boligen man leier?

Tekst: Silje Østgaard Ljøen – post@boligmentoren.no

I sameier, der beboerene deler fellesområder som trapp, hage, garasjeanlegg og i mange tilfeller bor vegg i vegg, kan dyrehold være en kilde til konflikt. Ikke alle synes det er like kjekt med nabohundens bjeffing, eller at nabokatten gjør fra seg i bedet på fellesområdet. Noen beboere har kanskje allergier, mens andre er redd for dyr.  På den annen side finnes det beboere som opplever husdyret sitt som et kjært familiemedlem og kunne ikke levd uten.  Kan man i det hele tatt ha husdyr når man bor tett og eier deler av eiendommen i felleskap med andre? Kan sameiet forby dyrehold?

Det følger av eierseksjonsloven §28 at årsmøtet, enten i vedtektene eller i ordensreglene, kan forby dyrehold. Et slikt forbud vil likevel ikke være absolutt. Eierseksjonsloven åpner opp for at en beboer likevel kan ha husdyr dersom to vilkår er oppfylt. For det første, dersom brukeren av seksjonen har gode grunner for å holde dyr, og for det andre, at dyreholdet ikke er til ulempe for de andre brukerne av eiendommen. Det er altså en interesseavveining som må foretas mellom den enkeltes gode grunner til å holde dyr og de øvrige beboernes eventuelle ulemper ved dyreholdet.

Men hvor går grensen?

Det følger av eierseksjonsloven §28 at årsmøtet, enten i vedtektene eller i ordensreglene, kan forby dyrehold. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Et klart eksempel på gode grunner for å holde dyr, vil være den blinde eller svaksynte beboeren som har behov for førerhund, eller politibetjenten som må ha tjenestehunden boende hos seg. Videre vil medisinske grunner, men også sosiale eller velferdsmessige hensyn, kunne oppfylle lovens krav om gode grunner. Det å skaffe seg en katt eller hund kan for mange lette en vanskelig livssituasjon.

De gode grunnene for å holde dyr må deretter veies opp mot  de ulemper de øvrige beboerne utsettes for ved dyreholdet. Ulemper kan for eksempel være lukt, støy, allergier eller frykt. Å mislike dyr, eller ha et ønske om et dyrefritt nabolag, vil ikke være en ulempe etter loven.

Det er styret som avgjør en søknad om dyrehold. Styret må foreta en konkret helheltsvurdering i hvert enkelt tilfelle og vurdere søkerens gode grunner til å holde dyr opp mot de øvrige beboerenes eventelle ulemper.

Sjekk alltid vedtektene og ordensreglene

Kan man ha husdyr når man bor tett og eier deler av eiendommen i felleskap med andre? Kan sameiet forby dyrehold? (Ill. foto: iStockphoto.com).

Det er viktig å sjekke både vedtekter og ordensregler før du flytter inn. Er det allerede fastsatt et forbud mot dyrehold, er dette noe det skal opplyses om før du flytter inn. Om du ønsker deg dyr tross forbudet, er det viktig å søke styret om tillatelse før du går til anskaffelse av et husdyr. Om forbudet blir innført mens du bor der, vil du kunne beholde dyret du allerede har. Forbudet vil da gjelde for et eventuelt neste dyr du måtte skaffe deg.

Hva med utleie?

Det er husleieloven § 5-2 som regulerer dyrehold i leieforhold. Det er de samme reglene som gjelder for utleie som for eierseksjonsssameier.

Det vil si at utleier kan ha et forbud mot dyrehold nedfelt i husleieavtalen. Det må leietaker som et utgangspunkt akseptere. Likevel er det også i utleieforhold åpnet opp for at leietaker kan holde dyr dersom gode grunner taler for det, og det ikke er til ulempe for utleier eller øvrige brukere av eiendommen. I en sak fra Høyesterett fikk leietaker beholde hunden sin til tross for utleiers forbud mot dyrehold. Retten konkluderte med at det forelå gode grunner for leietaker å beholde hunden. De viste til at leietaker hadde hatt en vanskelig ungdomstid og at hunden bidro til å få leietaker på rett kjøl igjen, og dessuten ansvarliggjorde han. Videre kunne ikke retten se at det forelå noe ulempe ved dyreholdet for utleier og de øvrige beboerene.