Dagens fartsgrenser i boligmarkedet fortsetter

– Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og arbeidsplasser. Det er bred enighet om at det er riktig med enkelte kjøreregler for bankenes utlånspraksis, sier finansminister Siv Jensen.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli. Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.

– Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier finansministeren.

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli. (Foto: Alexander Helberg).

– Men norske familier har mye gjeld. Mange har dobbelt så mye lån som inntekt, og har veldig lite å gå på ved endringer – for eksempel at renten øker eller de mister jobben. Dette vil gi ringvirkninger over hele samfunnet, siden familier sparer inn på alt annet og prioriterer boliglånet, sier Siv Jensen.

Boliglånsforskriften stiller krav til:
Lånets belåningsgrad, det vil si egenkapitalkravet
Avdragsbetaling
Kundens betjeningsevne
Gjeld i forhold til inntekt

Oslokravene videreføres

Forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.

– Vi sikrer at bankene fortsatt kan utøve skjønn når de behandler lånesøknader gjennom å videreføre fleksibilitetskvoten på dagens nivå. Bankene oppgir at de prioriterer unge og førstegangskjøpere når de bruker fleksibilitetskvoten, sier Jensen.

I beregningen av belåningsgrad skal bankene nå også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital. (Ill. foto: iStockphoto.com).

Da den gjeldende boliglånsforskriften ble fastsatt i desember 2016, ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo. Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til åtte prosent her mot ti prosent i resten av landet. Egenkapitalkravet for lån med pant i sekundærbolig i Oslo
ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet. Disse kravene videreføres i den nye forskriften.

– De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.

– Ikke overrasket

Videreføringen av Oslokravene kommer ikke som noen overraskelse for BoligMentoren, etter en periode med høy prisvekst i Oslomarkedet.

– Vi er imidlertid enige med Finanstilsynet i at boliglånsforskriften ikke egner seg for finstyring av ulike delmarkeder i boligmarkedet, og er særlig opptatt av de negative konsekvensene for to grupper i Oslo. Når fleksibilitetskvoten blir liggende på 8 prosent, mot 10 prosent i resten av landet, gjør dette boligmarkedet mer utilgjengelig for unge med betjeningsevne som ikke oppnår egenkapitalkravet, og ikke minst for lavinntektsfamilier. Vi vet at andelen lavinntektsfamilier som eier egen bolig har sunket markant de siste 15 årene, og dette bryter med den norske boligmodellen, uttaler BoligMentorens talsmann, Vidar Heimset.

Enkelte oppmykninger

Vidar Heimset, juridisk rådgiver og talsmann for BoligMentoren. (Foto: Helene Aarnes).

I den nye forskriften åpnes det for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.

– BoligMentoren synes det er positivt at bankene kan bedømme låntakere på en måte som ligger nærmere realitetene i deres økonomi, sier Heimset.

I tråd med Finanstilsynets forslag presiseres det at forskriften også omfatter utlån med pant i fritidsbolig. Finanstilsynet foreslo i høringsnotatet at såkalte seniorlån på visse vilkår kan unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån

Strenger krav til forbrukslån

Dagens fartsgrenser i boligmarkedet opprettholdes.
(Ill. foto: iStockphoto.com).

Finansminister Siv Jensen sa også at hun er bekymret for at forbruksgjelden øker kraftig. En kartlegging Finanstilsynet har gjennomført viser at mange banker som gir forbrukslån ikke følger retningslinjene, selv om det er innført visse tiltak. Jensen ser derfor behov for enda større innstramminger og ønsker egne forskriftsfestede krav til utlånpraksis som skal gjelde forbrukslån. Finansdepartementet ber derfor Finanstilsynet om å utarbeide et forslag til forskrift innen 1. september. Dette er BoligMentoren veldig fornøyd med.

– Vi mener det er på høy tid at det igangsettes et arbeid for å få en forsvarlig utlånpraksis for forbrukslån. Vi har de seneste årene blant annet sett at det reklameres for forbrukslån som en god måte å oppfylle egenkapitalkravet til boligkjøp. Dette viser at utlånpraksisen for forbrukslån henger tett sammen med de tøffe egenkapitalkravene som stilles ved opptak av boliglån. Finanstilsynet har allerede laget retningslinjer med utgangspunkt i finansforetakslovens regler om god forretningsskikk. Disse kan i prinsippet bare forskriftsfestes, så må reglene følges også av de mindre seriøse aktørene i finansmarkedet, avslutter Heimset.

Finansdepartementet ønsker å tilspisse kampen mot nordmenns kredittkortbruk og forbruksgjeld. (Ill. foto: iStockphoto.com).