Boligreisen og eldrebølgen

Bergen er en by som i stor grad vil påvirkes, siden andelen av befolkningen over 75 år er forventet å øke med fire prosent årlig de neste fem årene. Det er nærliggende å tro at alder påvirker hvordan man bor, men faktum er at de eldre som hovedregel blir boende der de har bodd hele voksenlivet.

I følgende artikkel brukes flest tall presentert av foredragsholder Nejra Macic.

Få eldre flytter

De over 60 år representerer nesten en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge, men står kun for ni prosent av flyttingen. Årlig er det kun fire prosent av befolkningen over 60 år som flytter, og andelen er synker i takt med alderen. Blant de som er 70 år og eldre, er flyttefrekvensen under tre prosent og rundt to prosent blant de som er 80 år og eldre.

De eldre flytter ikke bare sjeldnere enn resten av befolkningen, men også kortere. Gjennomsnittlig flytteavstand i luftlinje for de over 60 år er 2,46 km, mens gjennomsnittet for befolkningen er 5 km.

Eneboligboerne

Utfordringen er at vi opplever en mangel på eneboliger for småbarnsfamilier i storbyene, noe som driver prisene i været. Samtidig ser vi at rundt 60 prosent av 60-åringene bor i enebolig, og halvparten av 80-åringene. De eldre har med andre ord ingen planer om å flytte.

Det blir ofte uttalt, og man skulle kanskje tro, at eldre ønsker seg en enklere bolighverdag med heis og alt på ett plan. Men av de få over 60 som faktisk flytter, er det like mange som flytter fra en enebolig til en annen enebolig, som til en leilighet.

Økende antall eldre medfører at de bebor flere eneboliger enn tidligere, og med økt levealder bebor de også eneboligene lengre. I tillegg er kommunens hjelpetjenester gjerne tilrettelagt slik at folk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Eneboligboble

En trend over hele landet er at etterspørselen etter eneboliger og småhus har økt. Dette presser prisene oppover, særlig i de store byene. I flere deler av landet har prisene på eneboliger og småhus økt mer enn prisene på leiligheter. Av boligmassen i Norge utgjør 56 prosent eneboliger, noe som i utgangspunktet skulle vært nok til å dekke behovet.

Når den eldre befolkningen ikke flytter over i leiligheter, vil det bli stadig færre brukte eneboliger tilgjengelig for barnefamiliene. Dette vil føre oss inn i en periode hvor det blir behov for å bygge flere eneboliger. Når eldrebølgen engang avtar står vi kanskje igjen med flere eneboliger enn det er behov for.

Opp med flyttefrekvensen

Det er en utfordring at det ikke er samsvar mellom boligtyper og husholdningstyper. Eldre uttaler ofte at de ønsker en lettstelt bolig på ett plan med heis, så hvorfor flytter de da ikke over i en leilighet? Jo, fordi det ikke finnes leiligheter i umiddelbar avstand (2,46 km) fra der de bor nå.

Løsningen er etablering av leilighetsbygg i tilknytning til de etablerte eneboligområder. Men slike utbyggingsprosjekter møter ofte motstand, og gjerne fra de samme eneboligbeboerne de er ment å avlaste. Det kan argumenteres for at eldre i større grad kan slutte opp om- og ta aktivt del i utviklingen av nye leiligheter i sitt nærmiljø.

Det er naturlig at man ønsker å bevare strøkets karakter, det gjøres ikke kun ved å bevare husene, men også den type husholdninger som bebor husene. Nye barnefamilier bidrar også til aktiviteter og nytt engasjement i nærmiljøet, noe også eldrebølgen er tjent med.