Stort behov for harmonisering av avskrivningsreglene på bolig- og næringsbygg.

Tekst: Juridisk rådgiver, Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no

De siste 10 årene har boligprisene steget med 67 prosent. De fleste boligeiere er fornøyd med utviklingen, men det gjelder ikke alle. Økte boligpriser har medført store utgifter for de som driver leiegårder i byene. Utgiftene har nå blitt så høye at det for flere ikke lønner seg å drive videre.  Det bør legges til rette for at de som driver utleie som næring kan tilby gode og stabile leieforhold også i fremtiden.

En typisk bygård eies av en person, eller en familie, og består av leiligheter som leies ut. En bygård med seks leiligheter med en teoretisk verdi på 12 000 000 kroner i 2011, vil i dag ligge på ca. 18 000 000 kroner. Dette er verdier som er bundet opp i leiegården og medfører økte utgifter for huseier.

Markedsverdien på boligen benyttes for å fastsette formuesverdi, som igjen er grunnlaget for formue- og eiendomsskatt. I tillegg til økt forsikring, renovasjon, vann og avløp må en gårdeier i dag beregne en vesentlig større andel i faste utgifter.

Økte kostnader for huseier blir nødvendigvis hentet inn ved økning i leiesum, for å få regnskapet til å gå opp. De som ikke finner leietakere som er villige til å betale tvinges til å selge bygården, ofte til en investor som seksjonerer bygget og selger ut leilighet for leilighet.

Resultatet er færre og dyrere utleieleiligheter. Situasjonen er uholdbar. Det må derfor legges bedre til rette for tilbydere av utleieleiligheter, slik at man igjen kan få et godt og reelt alternativ til å eie bolig.

I dag favoriseres utleie av næringseiendom fremfor bolig i skattelovgivningen. Ved utleie av kontor, butikk og lager, har huseier mulighet til å skrive av verdien på eiendommen med en sats på 2 prosent årlig. Tilbydere av utleieleiligheter med næringsbeskatning har ikke tilsvarende mulighet. Dagens avskrivningsregler gjør det dermed mer lønnsomt å leie ut kontorer og lager enn bolig.

Bakgrunnen for forskjellsbehandlingen er at det er lagt til grunn at bruken av næringsbygg innebærer større slitasje enn boligutleie. Jeg vil argumentere for at en utleiebolig slites vel så fort som et kontor, og ofte har behov for oppussing.

Ved å tillate avskrivning på boligutleie i næringsvirksomhet, vil man stimulere til et større tilbud av utleieboliger. Avskrivningsmulighet vil redusere verdien på leiegården, men samtidig øke skattebyrden ved et senere salg. Man vil derfor ha huseiere med et langsiktig perspektiv, noe som er en forutsetning for varige og stabile leieforhold.

Denne disharmonien i avskrivningsreglene favoriserer aktører som presser hver kvadratmeter for maksimal profitt. Regnskapet går rundt ved å dele opp boenheter, eller kreve høy leie med strenge kontraktsvilkår. Resultatet er ofte dårlige og dyre boforhold preget av mistrivsel og kortsiktighet.

Vi står midt i et valgår og flere partier har fokus på bolig. En harmonisering av avskrivningsreglene være et treffsikkert tiltak, som kan stimulere til et større tilbud av utleieboliger og reduserte leiepriser.

Kanskje du også liker disse