BoligMentoren kommentar til statsbudsjettet: Ingen store boligpolitiske endringer

Forslag til statsbudsjett for 2018 ble lagt frem den 12. oktober 2017. Blir forslaget godkjent vil det for boligeiere flest ikke innebære vesentlige endringer. Her kommer BoligMentorens reaksjon på noen av forslagene.

Tekst: Vidar Heimset, juridisk rådgiver – vidar@boligmentoren.no 

Kort om de boligpolitiske sakene i forslaget til Statsbudsjett for 2018:

(Foto: iStockphoto.com).

  • Regjeringen foreslår en endring i kommunal eiendomsskatt ved at kommuner som innfører eiendomsskatt må starte med en promille som skattesats mot tidligere to promille, og ved at skattesatsen etter dette ikke kan økes med mer enn en promille i året.
  • Regjeringen foreslår å avvikle skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig.
  • Regjeringen foreslår en reduksjon i byggingen av studentboliger fra 2 500 til 2 200 enheter.
  • Regjeringen gjør ingen endringer i ordningen med at man kan leie ut inntil 50 prosent av egen bolig skattefritt. Denne ordningen forblir derfor gunstig.
  • Regjeringen gjør ingen endringer i BSU ordningen. Maksimalbeløpet for BSU-sparingen blir dermed stående på 300 000 kroner, og det årlige sparebeløpet forblir på 25 000 kroner.
  • Regjeringen gjør ingen endringer i dokumentavgiften som blir stående på 2,5 prosent for salg av boliger. Borettslagsboliger vil som før slippe dokumentavgift.
  • Regjeringen foreslår å redusere lånerammen til Husbanken med en milliard til 17 milliarder.
  • Regjeringen foreslår å senke alminnelig skattesats fra 24 til 23 prosent.

 Dette mener BoligMentoren:

Vidar Heimset, juridisk rådgiver BoligMentoren.

Vi hadde ventet at regjeringen ville foreslå innstramminger i eiendomsskatten, men hadde håpet på en mer betydningsfull endring. Av 366 kommuner som har innført eiendomsskatt har 282 eiendomsskatt på bolig, mange med skattesatser opp mot maksimalsatsen på 7 promille. For boligeiere i disse kommunene vil endringen, som er ment å skjerme innbyggerne mot hurtige økninger i eiendomsskatten, ha liten betydning. Vi forventer større grep knyttet til eiendomsskatten i kommende regjeringsperiode.

Skatt på eiendom er etter vår mening i seg selv en dårlig måte å skattlegge enkeltpersoner på, og som de fleste andre skatter og avgifter rammer den sterkest de som har minst, nemlig unge i etableringsfasen som allerede har store utgifter på boligen sin. Det er etter BoligMentorens mening svært urettferdig at eiendomsskatten rammer så ulikt som  den gjør, ved at den enkelte kommune selv bestemmer om det skal innkreves eiendomsskatt. I tillegg er det slik at kommunen selv bestemmer hvem i den enkelte kommune som skal betale denne skatten. Dette innebærer at det er svært ulike regler fra kommune til kommune vedrørende hvem og hvor mye den enkelte huseier betaler i skatt.

Slutt på skattefritak ved korttidsutleie

Regelverket for kortiddsutleie av egen bolig, for eksempel gjennom AirBnB, foreslås nå harmonisert med regelverket for korttidsutleie av hytter. Så lenge man tjener under 20 000 kroner har korttidsutleie av egen bolig til nå vært skattefritt. Regjeringens forslag innebærer at leieinntekter fra utleieforhold, som varer mindre enn 30 dager, skal beskattes som kapitalinntekt. Det foreslås et standardfradrag for kostnader på 15 prosent, slik at 85 prosent av inntekten som overstiger 10 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Det vil si at man nå skattefritt kun kan leie ut for inntil 10 000 kroner.

Forslaget fra regjeringen følger anbefalingene fra delingsøkonomiutvalget. BoligMentoren er ikke uenige i avviklingen av ordningen, som regjeringen har påpekt, vil kunne føre til utleieboliger blir trukket ut fra det tradisjonelle leiemarkedet og over til korttidsutleie. Vi finner det imidlertid positivt at regjeringen som signalisert ikke rører ordningen med at man kan leie ut inntil 50 prosent av egen bolig skattefritt. 

Senket alminnelig skattesats utgjør største endring for mange

Selv om det er forventet, er det skuffende at denne regjeringen verken foreslår endringer for dokumentavgiften eller BSU. Vi kommer til å fortsette å jobbe for en reduksjon av dokumentavgiften til et nivå som gjenspeiler de reelle kostnadene staten har ved å dokumentere kjøpet frem mot neste statsbudsjett.

Selv om det er argumenter både for og imot BSU, er det per i dag den eneste offentlige ordningen direkte rettet mot at unge skal kunne opparbeide egenkapital til kjøp av bolig. Med tanke på de boligpriser vi ser i dag fremstår både maksimalbeløpet på 300 000 kroner og det årlige sparebeløpet på 25 000 kroner som meningsløst lave. I mangel av andre gode ordninger som kan gi ungdommen muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet, må i alle fall BSU-ordningen tilpasses virkeligheten.

Vi vil påpeke at det er faktisk forslaget om å senke den alminnelige skattesatsen fra 24 prosent til 23 prosent som vil ha størst betydning for mange boligeiere. Når den alminnelige skattesatsen settes ned fra 24 prosent til 23 prosent vil også skatten på leieinntektene gå ned. Har du 100 000 kroner i leieinntekter i året vil du spare 1 000 kroner i skatt. Har du derimot renteutgifter på boliglånet på 100 000 kroner blir skattefradraget verdt 1 000 kroner mindre i året. Dette utgjør ikke all verden med dagens rentenivå. Men går rentenivået opp, vil imidlertid det lavere skattefradraget bli merkbart.

BoligMentoren håper forhandlingene i Stortinget vil medføre endringer av større positiv betydning for boligeiere i revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai 2018.