offentlig infrastruktur

Den siste tiden har vi kunnet lese at boligeiere i Oslo har blitt krevd for millionbeløp fra utbyggere som har fått pålegg om utbedring av offentlig vei. For disse huseierne oppleves det uventet og urimelig at de må være med å betale for naboens utbygging. Nå har Plan- og bygningsetaten i Oslo gått bort fra kravet om boligeiernes bidrag til offentlig infrastruktur, etter sterke signaler fra byens politikere.

Tekst: Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no

Plan- og bygningsloven § 18-1 slår fast at kommunen kan kreve at utbygger dekker kostnader til opparbeidelse av offentlig vei når en tomt bebygges eller fradeles. Krav om utbedring av vei er til for å bøte på økt slitasje og bruk av den offentlige veien.

Veirefusjon

Kostnadene fordeles mellom eiendommer som ligger til den veistrekningen som skal opparbeides. Det er kun eiendommen med et utbyggingspotensiale eller med en tinglyst heftelse som kan kreves refusjon fra.

I de siste sakene fra Oslo er det nettopp en slik tinglyst heftelse på eiendommene. Årsaken til denne heftelsen er at disse eiendommene tidligere har blitt bebygd uten at vei ble opparbeidet. Som et vilkår for å godkjenne utbyggingen ble det tinglyst en heftelse på disse eiendommene om at de måtte bidra den dagen opparbeidelse ville finne sted.

Siden heftelsen ble tinglyst på eiendommene har krav til veistandard og kostnader endret seg betydelig, og det volder konflikt når infrastrukturen omsider skal oppgraderes.

Krav til veien

I sakene på Nordstrand krevde kommunen at veien skulle opparbeides med fortau i forbindelse med utbygging. Veien blir med det bredere enn det den var i utgangspunktet. Naboene til veien ble ikke bare blitt møtt med krav om kostnadsdekning, men også med krav om avståelse av areal fra sine eiendommer.

Nye vurderinger

Politikerne i Oslo har sett hvilke urimelige utslag veirefusjonen får og har nå satt sakene i bero i påvente av en ny gjennomgang. Et flertall i bystyret vil vurdere andre tiltak for å sikre god trafikkavvikling, som parkeringsforbud og enveiskjøringer. Det er samtidig et uttalt ønske å ikke ofre grønne hager for mer vei i hovedstaden.

Veien videre

Vi vil oppfordre boligeiere til å sjekke i grunnboken om det er tinglyst et «veipålegg» fra tidligere tider.

Refusjonsreglene har et fornuftig utgangspunkt, men gir i en del tilfeller åpenbart uforutsigbare og mer omfattende konsekvenser enn det man nok så for seg da heftelsene ble tinglyst. Dette gjør det komplisert for både kommuner og utbyggere å håndheve regelverket. Kommunaldepartementet bør se på hvordan man får et forutsigbart system for dette i fremtiden.

Sjekk grunnboken

Vi vil oppfordre boligeiere – og for så vidt også enhver boligkjøper – til å sjekke i grunnboken om det er tinglyst et «veipålegg» fra tidligere tider.  Altså et pålegg om å måtte være med på å avstå grunn og finansiere en andel av en fremtidig veiutvidelse til regulert bredde. Ved å være bevisst innholdet i tinglyste heftelser slipper man som boligeier uheldige overraskelser.

Les mer i Nordstrand Blad

Kanskje du også liker disse
Medlemmene i BoligMentoren og Bergen Huseierforening vil nå møte et sterkere juridisk miljø innen rådgivning. Her juridisk rådgiver Ole Christian Juriks.
Er du uenig med naboen om hvor grensene til eiendommen din går, er jordskifteloven stedet svarene kan finnes, og jordskifteretten fornuftig å ta kontakt med. (Ill. foto: iStock.com).
Det er ulike typetilfeller av ulovlig bruk av boenhet; etablering av utleiehybel i kjeller eller loft, næringslokale benyttet som bolig, eller andre søknadspliktige endringer. (Ill. foto: iStock.com).
Kostnadene ved å drifte huset blir stadig høyere, forteller boligeier Arild Berglund.