Boligeiere og stortingsvalget – Har regjeringen vist vilje til endring?

For fire år siden var BoligMentoren veldig spent på hvordan boligpolitikken til den nye regjeringen ville bli. I siste medlemsblad tok vi et tilbakeblikk på hva regjeringen lovet, og administrerende direktør Silja N. Bjørkly kommenterer om de innfridde løftene og hva vi mener om det.

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Administrerende direktør i BoligMentoren, Silja E. Bjørkly.

For fire år siden var en del av regjeringens boligpolitikk et ønske om å gjøre det enklere og raskere å bygge boliger og at det ble mindre byråkrati som forsinket prosessen. Dette ville også være med på å dempe presset i boligmarkedet. Er dette et løfte de har innfridd?

– Ja, jeg vil si at regjeringen har levert ved å gjøre byggeforskriftene enklere. Dessverre har det tatt tid å få på plass endringene slik at vi ikke ser noen vesentlig effekt av forenklingene som er innført enda. Samtidig er det innført flere miljøkrav til boligene som kan føre til økte byggekostnader, som igjen kan bidra til økt pris.

Hva med bygging nær kollektivknutepunktene – har regjeringen klart å gjøre boligbygging mer miljøvennlig?

– Ja, til en viss grad har regjeringen klart å stille krav om boligbygging nær kollektivknutepunktene. For eksempel har regjeringen tildelt midler til kollektivtransport i forbindelse med såkalte byvekstavtaler i de store byene. I disse avtalene er det et krav om at veksten i transport skal tas gjennom gange, sykkel og kollektiv og at hovedvekten i boligbygging skal skje langs kollektivtraseene.

–  Dette er et tveegget sverd fordi det mange steder er mangel på tomter langs kollektivtraseene og dermed øker boligprisene. Det er viktig at man utnytter tomteareal som egner seg til boligbygging, og vi mener derfor at om det ligger et godt potensielt boligfelt utenfor kollektivtraseens område, så får myndighetene legge til rette med kollektivtilbud til disse områdene. BoligMentoren er enig i at man bør ha et godt kollektivtilbud der man bygger boliger og dermed gjøre folk mindre avhengig av bilen, men vi tror det er umulig at all vekst skal være i tilknytning til kollektivknutepunkt.

For fire år siden kjempet tomtefesteutvalget – bestående av Norges Tomtefesteforbund, Norges Hytteforbund og BoligMentoren – for å få tomtefeste på dagsorden i valgkampen. De leverte også inn sin utredning i oktober samme år. De borgerlige partiene erklærte alle at det var en vanskelig sak, men de har ikke kommet med noen avklaring i løpet av de siste fire år. Hva mener BoligMentoren om det?

– BoligMentoren er veldig skuffet over at det ikke har kommet en avklaring i tomtefestesaken enda. Alle er enig i at vi må få en avklaring snarest, men ingen er villige til å ta i saken. At regjeringen og Stortinget velger å la alle de som på en eller måte har en tilknytning til en festet tomt leve i usikkerhet er helt ubegripelig. Vi håper den nye regjeringen snarest får på plass en lov som er mer bestandig enn den vi har i dag. Nå er valget over, og det er tid for å ta noen upopulære beslutninger.

Hva med BSU? De siste fire årene har sparebeløpet økt til 300 000 kroner, noe FrP har uttalt at de fortsatt ønsker å styrke for å gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarked. Samtidig viser undersøkelser at sparingen i BSU synker. Hvordan stiller BoligMentoren seg til dette? Hva ønsker vi videre for sparing i BSU?

– Vi har uttalt at vi mener det totale beløpet ungdommer kan spare, både månedlig og årlig må økes. Samtidig er det viktigere for BoligMentoren å hindre en fortsatt galopperende boligprisvekst med andre metoder enn høye krav til egenkapital.

I januar i år innførte regjeringen boliglånsforskriften som gjør det vanskeligere å få innvilget høye boliglån. Kravet om egenkapital er fremdeles 15 prosent for primærbolig, og for Oslo har det blitt innført et eget krav for sekundærbolig på 40 prosent egenkapital. Dette for å hindre boligspekulasjon. Hvor effektivt har dette vært? Og hvordan er dette med på å hjelpe de unge inn på boligmarkedet?

– Boligprisveksten i Oslo har flatet ut, samtidig som boligprisene har økt i kommunene rundt Oslo, så det kan se ut for at tiltakene regjeringen har satt i gang har virket. Jeg tror det var riktig å sette inn egne krav for Oslo fordi prisutviklingen var i ferd med å gå helt i taket. Jeg mener likevel det bør lempes på kravet til egenkapital for primærbolig, særlig for de som etablerer seg for aller første gang. Mange unge med god betalingsevne blir holdt utenfor boligmarkedet fordi de ikke har rike foreldre som kan bidra til egenkapitalen, og det mener jeg er urimelig og uklokt.

Det har i alle år vært gunstig å eie sin egen bolig. Har endringene regjeringen har innført gjort det mindre gunstig å eie bolig? Fører dette til at det i fremtiden er flere som vil se seg nødt til å leie?

– Det er en debatt i Norge, særlig blant økonomer, som mener det er for mange fordeler med å eie bolig. Heldigvis står fortsatt de aller fleste politikere på at den norske tradisjonen med at så mange som mulig, så tidlig som mulig skal eie sin egen bolig. Det er vi glade for. Endringene som er gjort er i all hovedsak knyttet til sekundærbolig. Det har blitt mindre gunstig å eie en bolig nummer to. BoligMentoren skulle gjerne sett at regjeringen hadde valgt en annen metode for å hindre boligprisøkninger enn å gjøre det mindre gunstig å eie sekundærbolig, men vi er glad for at primærboligen stort sett er mer skjermet enn sekundærboligen.

Hva med skattelegging av bolig og eiendom? Ble den redusert? Der var uenighetene mellom de borgerlige partiene store for fire år siden – bl.a. ønsket FrP å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. De er også motstander av arveavgift, dokumentavgift og formuesskatt. På den andre siden har vi KrF, som synes bolig skal være et skatteobjekt og som derfor vil beholde både arveavgift, formuesskatt og eiendomsskatt.  De andre borgerlige partiene mener det er opp til kommunene selv når det gjelder eiendomsskatt. Høyre og regjeringen har fjernet arveavgiften, og Høyre sier dokumentavgiften opprettholdes, selv om flere av de andre borgerlige partiene er imot den.

– Det har aldri vært så mange kommuner som har krevd inn eiendomsskatt som nå. Vi kommer til å arbeide mot kommunevalget for at færre kommuner skal kreve inn denne skatten. Arveavgiften er fjernet og innslaget for formuesskatt er økt. Det er bra. Mindre bra er det at dokumentavgiften, som i realiteten er en omsetningsavgift, fortsatt er like høy. Dette er en helt urimelig skattlegging av boligkjøpere som kommer på toppen av et gedigent egenkapitalkrav. Vi kommer til å fortsette vårt arbeid for å redusere, og på sikt fjerne dokumentavgiften for kjøp av bolig.

For fire år siden var BoligMentoren opptatt av at regjeringen måtte fjerne hindringer for nybygging av boliger. Vi uttalte da at «vi håper at de kommer opp med gode løsninger hvor de bruker gulrot fremfor pisk, for å bidra til fortetting og miljøvennlige bygg. Velger regjeringen å bruke pisk og tvang, er vi redd for at nye ulemper vil oppveie fordelene ved at gamle byråkratiske regler forsvinner.» Nå har vi fasiten – brukte regjeringen pisk eller gulrot?

– Både ja og nei. I de nye byggeforskriftene er det mye som er forenklet, og det er færre krav til nye boliger. Dette er veldig bra og helt avgjørende for tempoet i boligbyggingen her til lands. Vi ser frem til enda flere forenklinger i plan og byggearbeidet neste periode. Men det har kommet flere krav til energiutnyttelse og varmekilder i nye boliger. Så lenge disse kravene ikke fordyrer byggeprosessen ønsker vi slike miljøtiltak velkommen, selv om det i realiteten brukes pisk. Konklusjonen er at denne regjeringen har vært flinkere enn de foregående regjeringer til å bruke positive incentiver for å bygge flere og mer miljøvennlige boliger, men det er fortsatt langt til mål.

BoligMentoren er spent på hvilken retning boligpolitikken tar de neste fire årene?