Kostnadene ved å drifte huset blir stadig høyere, forteller boligeier Arild Berglund.

Arild Berglund (65) har som mange, hatt et ønske om gjeldfri pensjonsalder. Når han nå ser fremover er det likevel sannsynlig at han må belåne boligen for å dekke løpende kostnader. Gjennom nesten 30 år som eier av tomannsbolig på Lambertseter i Oslo, har han lang erfaring som boligeier.

Tekst og foto: Ole Christian Jurikspost@boligmentoren.no

Boligeier Arild Berglund bebor den største «halvparten» av en tomannsbolig og leier ut den minste delen. Han har alltid prioritert langvarige leieforhold fremfor høyest mulig pris.

– Prisen jeg tar for 110 kvadratmeter her er lavere enn det det koster for 40 kvadratmeter i Oslo sentrum. Jeg har alltid hatt et godt forhold til mine leietakere og kan ikke tenke meg å være en som skal ha mest mulig leie, og bytte leieboere hele tiden. Jeg regner meg ikke som noen bolighai, det er viktig å få frem, sier Berglund.

Leieinntektene er skattefrie, så han får ikke fradrag for kostnader knyttet til utleiedelen. Til tross for dette er han åpen på at det ikke hadde gått rundt uten leieinntektene.

– Kostnadene ved å drifte huset blir stadig høyere. Det kunne kanskje lønnet seg bedre om inntekten var skattepliktig, slik at jeg kunne trukket fra utgiftene.

Løpende vedlikehold
Vår i hagen til boligeier Berglund.

Boligeier Berglund er gjeldfri, men økte kostnader kan tvinge han til å ta opp lån for å få gjort nødvendig vedlikehold.

Arild Berglund har hatt mange vedlikeholdsprosjekter: Gjennom årenes løp har han blant annet fikset dreneringen på bygget, byttet ut det elektriske anlegget, rehabilitert pipeløp og byttet feieluker, vedlikeholdt ytterpanel, skiftet vinduer og mye mer. Som boligeier har han alltid prioritert det byggeteknisk viktigst fremfor kosmetiske endringer.

– Det jeg har fått av offentlig støtte, tror jeg var cirka 3000 kroner den gangen jeg kjøpte luft til luftvarmepumpe som nå ikke virker lenger. For de store arbeidene som er virkelig dyre, for eksempel å skifte takstein, grave for drenering, skifte vinduer og den type ting, er det ikke noe støtte å hente, sier han.

Savner støtteordninger

Berglund peker på at kostbare tiltak for boligeiere, betales med allerede skattlagte midler, uten noen form for fradrag eller støtteordninger. Som enslig boligeier med alminnelig statslønn er det ikke alltid pengene strekker til.

Han har lenge kunnet gjøre mye selv, men kjenner nå stadig mer på sine begrensninger.

– Jeg følte meg rimelig ung frem til jeg fylte 60 år. Da møtte jeg liksom veggen for første gang. Så nå når jeg skulle ta andre halvparten av ytterveggen måtte jeg bruke håndverkere. Det var ikke noe jeg kunne gjøre selv.

Kostnadene for håndverkertjenester og materialer har økt betydelig mer enn lønningene i løpet av hans eiertid, og Berglund bemerker at selv mindre oppgaver kan bli svært kostbare. Til tross for at boligen har steget i verdi i hans eiertid, ser han ingen fordeler av verdistigningen, heller økte utgifter.

– Og så kan en jo tenke seg at hvis det kommer krav fra EU eller andre pålegg om energiøkonomisering i boliger, vil sikkert prisen på den type arbeid også øke betraktelig. Da blir det veldig mye på den enkelte boligeier selv om du da forhåpentligvis få litt støtte, sier han.

Vann og avløp

Vann- og avløpsavgiften har økt vesentlig i de fleste kommuner som følge av stort etterslep. Oslo er intet unntak. Ved beregning av vann- og avløpsavgift kommer gjerne eiere av større boliger uforholdsmessig dårlig ut. Beregningen tar utgangspunkt i boligens areal, hvor også kjellerareal og boder inngår som en del av grunnlaget.

Til tross for at kjelleren uisolert, kun benyttes til oppbevaring og har små vinduer inngår den i beregningsgrunnlaget fordi takhøyden er over 190 centimeter.

– Det er nesten så man skulle senket taket for å komme utenom avgiften, Uttaler boligeier Berglund og fortsetter: – En rørlegger jeg kjenner har sagt at jeg ville vært tjent med en vannmåler.

For små husholdninger i store hus kan det svare seg å installere en vannmåler, da betales vann- og avløpsavgift etter reelt forbruk.

Endelig gjeldfri
I denne kummen leder han vannet fra hagen til. Han merker klimaendringene med våtere vær godt.

I denne kummen leder han vannet fra hagen til. Han merker klimaendringene med våtere vær godt.

Berglund har nådd målet om å bli gjeldfri før pensjonsalder, men han ser fremtidige kostnader som kan tvinge han til å måtte belåne boligen igjen.

– Jeg er forberedt på å måtte ta opp lån igjen. Jeg er litt gammeldags sammenskrudd, med ønske om å aldri ha en krone i gjeld. Det er kanskje irrasjonelt ut fra mer moderne tenkning, men for meg er det mest behagelig å prøve å unngå det.

For mange vil det å kjøpe bolig nå innebære å ta opp et stort lån. Berglund trekker linjer fra da han kjøpte boligen på midten av 90-tallet til dagens boligkjøpere:

– Vi hadde renter på 16-17 prosent i perioden da vi etablerte oss. Men da var kjøpesummen veldig mye lavere, derfor tenker jeg på de som er unge i dag og kanskje ikke har vært vant til at det er renter i det hele tatt. De må investere mye større summer bare for en bitte liten leilighet. For dem er det jo like tøft med en rente på 5 prosent som det var for oss på 15 prosent, sier han

Bolig som vare og hjem

Arild Berglund er skeptisk til at bolig har blitt en del av et finansmarked, som kan kjøpes og selges på lik linje med andre investeringer.

– For meg er bolig et hjem, og noe helt annet enn en vare på marked eller en investering. Primærboligen er hjemmet ditt. Det er sikkert mange som vil kritisere at jeg klorer meg fast her med såpass stort areal, men det er her jeg føler meg hjemme. De tre barna mine har lekt og vokst opp her, mens jeg har tutlet, reparert og opparbeidet hagen, som for meg er både hobby og helsebringende aktivitet.

Han er samtidig klar på at økt etterspørsel etter boliger har bidratt til en stor verdistigning i hans eiertid.

– Det er klart at det har vært en veldig verdiutvikling på dette huset her fra den gangen jeg kjøpte det. Om det skulle komme til en eller annen form for beskatning når jeg selger det, tenker jeg er ganske greit. Jeg er ikke motstander av skatt og omfordeling, men hvis du skal måtte låne for å bli beskattet underveis, syns jeg det blir litt rart, sier Berglund.

Han viser til skatteutvalgets forslag om skatt på bruk av egen bolig. En slik skatt vil ta utgangspunkt i markedsverdien av boligen og fastslå en estimert skattepliktig leieverdi.

– Jeg håper å unngå de verste forslagene som skatteutvalget kom med. Ved en slik radikal beskatning av boligformue som ble foreslått, ville det bli vanskeligere. Jeg tenker om bolig at det å kunne ha et nøkternt hjem, er en menneskerettighet. Spesielt i Norge, hvor vi siden krigen har blitt oppfordret til å eie egen bolig, sier han.

Nabolag i endring

Huset til Berglund har fått en kraftig økning i markedsverdi de siste årene, dels på grunn av den generelle prisstigningen, men særlig fordi det bygges mange nye hus i området med høy kvadratmeterpris.

– Det er nyoppførte hus overalt i området, i det som tidligere var hager. Ved beregning av markedsverdi for min bolig, vil kvadratmeterprisen på disse nyoppførte husene blitt tatt med i beregningen. Men det er helt annerledes leieverdi på nye boliger enn min. Jeg får utfordringen med å måtte dokumentere pris per kvadratmeter, sier han.

Nabolaget på Lambertseter/Nordstrand har endret karakter de siste årene med en voldsom fortetting. Der det tidligere var grønne hager er det nå boliger. Det er åpenbart store økonomiske fordeler ved å bygge ut i hagen, men det er ikke noe Berglund ser for seg.

– Den dagen jeg faller fra, eller skulle velge å selge, kan det nok hende at utbyggere ville fått gjennomslag for å rasere hagen og sette opp to småhus eller et eller annet. Men det er en tanke jeg ikke ville kunne forsone meg med siden jeg har det forholdet til hagen som jeg har. Det ville vært en forringelse av området om hagen ble rasert. Jeg føler på en måte på et moralsk ansvar for både nabolaget, barna og hagen med fugle- og dyreliv, sier han.

Klimaendringer i hagen
Boligeieren på Lambertseter har et eget pumpesystem med slanger fra hagedammen for å lede vannet til en egen oppsamlingskum.

Boligeieren på Lambertseter har et eget pumpesystem med slanger fra hagedammen for å lede vannet til en egen oppsamlingskum.

Berglund tar oss med ut i hagen. Her finner vi trær, en naturlig dam, prydbusker og rosebed. Vi er litt sent ute på året, men får inntrykk av en velstelt og fin hage. Den siste tiden har Berglund merket mer til at været har blitt villere og våtere som følge av klimaendringer.

– Jeg tappet en god del ut av dammen i går. Nå har jeg bodd her i snart 30 år, og det har veldig sjelden skjedd at den har gått over siden bredder. Men nå har det skjedd to eller tre ganger denne sensommeren og høsten. Jeg tror det kom 120 millimeter her på få timer. Og det regner så mye innimellom at bakken ikke tørker. Det absorberer ingenting da.

Utbygging og overvann

Overvann kan ofte også knyttes til økt utbygging og tiltak på nabotomter. Ofte kan problem med overvann være sammensatt og vanskelig å finne årsaken til problemet.

– Klimaendringene virker inn. Det er helt sikkert. Det krever jo større og større innsats for utvendig vedlikehold av hage og hus, sier han.

Han viser oss pumpesystem og slanger han bruker til å lede vann ut fra en oppsamlingskum som ligger i tilknytning til dammen. Berglund bruker mye tid og krefter på å holde hagen i fin stand.

– Det er jo både trening og sjelebot å drive med å holde hagen fin. Mange sier til meg, «men hvorfor sitter du med det er store huset, det er bare jobb uten ende, og du sliter deg ut. Hvorfor flytter du ikke inn i en leilighet? Så har jeg tenkt på at når jeg blir pensjonist så er jo nettopp det å drive i hagen og ikke minst ha tid til å kunne nyte den, som blir viktig. Jeg er også så heldig å få masse hjelp av ei god venninne med masse arbeidskapasitet. Derfor er det så flott der, så det er jo veldig synd å skulle gi seg nå, avslutter han.

Avslutningsvis

Arild Berglunds perspektiver har gitt oss et innblikk i den komplekse dynamikken i dagens boligmarked. Som enslig eier av en tomannsbolig står utfordringene i kø, og det blir stadig mer utfordrende.

Vi vet at dere er flere medlemmer som er i samme situasjon og føler på mye av det samme som Berglund. Vi takker for hans tanker og innspill til medlemsbladet. Har du som medlem noe du ønsker å formidle i medlemsbladet så ta gjerne kontakt!

Kanskje du også liker disse
Kostnadene ved å drifte huset blir stadig høyere, forteller boligeier Arild Berglund.
jul
100-metersbeltet langs sjøen er underlagt et byggeforbud for å ivareta og beskytte strandsonen, et høyt verdsatt naturområde som er under stor utbyggingspress. (Begge ill. foto: Shutterstock).
julelys
Åndalsnes illustrasjon ekspropriasjon. (Foto: iStock.com).