Sterk økning i bruken av Enovatilskuddet

Enova ga dobbelt så mye i støtte til energitiltak i boliger i 2016 sammenlignet med året før. I alt ble det utbetalt 119 millioner til nesten 6500 tiltak. Men oljeutfasingen går tregt.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

– Vi ser at bruken øker etter hvert som ordningen mer kjent. Stadig flere får med seg hvor enkelt det er å få penger tilbake for energitiltak gjennom den nye ordningen, og det er gledelig at det gjenspeiler seg i tallene, sier markedssjef i Enova, Ole Aksel Sivertsen, i en pressemelding.

Rivende utvikling
Enovatilskuddet er en rettighetsbasert ordning som gjør det enkelt for norske boligeiere å få penger tilbake for i alt 15 energitiltak. Ordningen ble lansert i januar 2015 og fikk en noe trang start. Til tross for at Enova har satt av en årlig sum på 250 millioner kroner til Enovatilskuddet, endte de opp med å utbetale 65 millioner til 4575 tiltak.

– Vi var forberedt på at det ville ta tid å etablere et nytt tilbud i markedet, særlig i en tid hvor energisparing i hjemmet ikke har vært langt framme i pannen hos de fleste, men nå ser vi at ballen virkelig har begynt å rulle, sier Sivertsen i Enova.

Allerede i august 2016 hadde Enova utbetalt mer til boligeiere enn i hele 2015, og ved årets slutt var fasit 119 millioner til 6468 tiltak. Den positive utviklingen ser ut til å fortsette inn i 2017. I løpet av årets to første måneder ble det utbetalt 36 millioner kroner. Det er omtrent dobbelt så mye som på samme tid i fjor.

– Vi har både justert noen støttesatser og inkludert noen nye tiltak siden ordningen ble lansert. Basert på den utviklingen vi ser nå, tror vi at det er fullt mulig å nå rammen på 250 millioner i løpet av få år, sier Sivertsen.

Les også:

Du kan ha krav på 150 000 i oppussingstilskudd

Enovatilskuddet til boligeiere

Flere satser på sol
En av justeringene Enova gjorde i fjor, var å inkludere helhetlig oppgradering av bygningskroppen i Enovatilskuddet. 200 boligeiere benyttet seg av det nye tilbudet og fikk i snitt 114 000 kroner i støtte.

Også i 2016 var væske-til-vann-varmepumpe det mest populære tiltaket. Over 1300 boligeiere fikk penger tilbake for dette tiltaket. Av tiltakene med et visst volum var det støtte til solfanger, ettermontering av balansert ventilasjon og ombygging til vannbåren varme som hadde den største veksten: Omtrent tre ganger så mange benyttet seg av disse tiltakene i 2016 som i 2015, mens dobbelt så mange fikk støtte til el-produksjon (solceller), energirådgiver og varmestyringssystem.

Oljeutfasingen går tregt
Det eneste tiltaket som hadde en nedgang fra 2015 til 2016, var støtte til utfasing av oljefyr og tank, som gikk fra 908 til 878 utbetalinger. Selv om nedgangen er marginal, bekymrer den Enova.

– Det er varslet forbud fra 2020, og da burde vi sett en kraftig vekst i utfasingene. Vi får håpe at det er mange som har funnet et alternativ til den fossile fyringen uten vår hjelp, og at ikke alle sitter på gjerdet. I så fall blir det travelt de neste årene, sier Sivertsen.

Gjennom Enovatilskuddet kan alle som legger om til en fornybar varmekilde få inntil 10 000 kroner ekstra i støtte hvis de samtidig fjerner oljefyren og -tanken.

Les også:

Enova vil ha norske boligeiere med på klimadugnad

Miljøbomben i hagen kan koste deg dyrt

Slik fyller du ut BoligMentorens leiekontrakt

Det er flere fallgruver du som utleier kan gå i når du inngår en leiekontrakt. Leiekontrakten må fylles ut riktig, ellers kan utleier miste flere rettigheter.

Tekst: Oda Sarine Juvet, stud jur – post@boligmentoren.no

  1. Partene

(Foto: Helene Aarnes).

Både leietaker og utleier må ha avtalekompetanse. Det vil si at partene ikke kan være mindreårige eller være umyndiggjort, ellers vil kontrakten være ugyldig.

Er det flere leietakere, anbefales det at alle skrives inn i kontrakten, samt underskriver. Leietakerne blir da solidarisk ansvarlig for kontraktens forpliktelser (en for alle, alle for en).

  1. Eiendommen

Hva slags leieobjekt det er snakk om kan ha innvirkning på kontraktens varighet og oppsigelsesvern.

Husleieloven har krav til minstetid for utleie. Imidlertid kan disse fravikes under særlige forhold.

Se kontraktens punkt 2.2 hvor leieobjekt og deres eventuelle begrensede oppsigelsesvern nevnes. Innskrenket oppsigelsesvern gjelder blant annet ett beboelsesrom hvor leietaker har adgang til annens bolig, samt bolig som utleier selv har brukt som egen bolig og som blir leid ut som følge av midlertidig fravær inntil fem år.

  1. Husleien

Det er kun lov til å ta én måneds forskuddsleie. Leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Denne skal ikke settes høyere enn markedsleie.

Utgifter som utleier har til elektrisitet, brensel, vann/avløp skal enten være inkludert i husleien eller betales a-konto i tillegg til husleien.

Leietaker burde tegne eget abonnement når det er elektrisitet som kun brukes av leietaker.

Manglende betaling  av ovenfor nevnte utgifter, gir grunnlag for utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven, på samme måte som ved manglende husleiebetaling.

  1. Depositum/garanti

Depositumskonto fungerer som sikkerhet for skyldig leie, skade på boligen, utgifter ved fravikelse og andre krav som reiser seg av husleieavtalen. Utleier kan kreve at leietaker stiller depositum tilsvarende inntil seks måneders husleie. Det anbefales å ha et depositum på minst tre måneders husleie. Kontoen må være i samme bank som mottar husleien. Det må opprettes en egen depositumskonto. Depositum må ikke settes på vanlig konto.

BoligMentoren har stadig henvendelser om hvorvidt garanti er like trygt som depositum for utleier. Garanti er sjeldent like trygt som depositumskonto. Årsaken til at leietaker ønsker garanti i stedet for depositum, er at leietaker ikke har mulighet til å betale depositum med egne penger. Da kan kommunen utstede en skriftlig garanti i stedet. Dessverre inneholder flere av de kommunale garantidokumentene feil og utydeligheter som kan føre til problemer for utleier. Blant annet kan det være dårlige formuleringer som fører til misforståelser mellom partene, som for eksempel hvorvidt garantien kun gjaldt manglende betaling av husleie, og ikke skader eller manglende betaling av strøm, med mer.

  1. Leieforholdets varighet

Alternativene er tidsbestemt og tidsubestemt leieavtale. Det skal kun velges ett av disse alternativene. En tidsbestemt leieavtale foretrekkes av de fleste utleiere. Dette begrunnes med at leietakers oppsigelsesvern i husleieloven er sterkt. En tidsbestemt leieavtale kan i utgangspunktet ikke være kortere enn 3 år. Dersom avtalen gjelder lofts- eller sokkelleilighet i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus, er minstetiden 1 år. Kortere tid enn lovens minimum på 3 og 1 år kan avtales dersom husrommet skal brukes som bolig av utleier selv eller noen som hører til husstanden, eller utleier har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen.

Lovens bestemmelse om ”saklig grunn” er en sikkerhetsventil som skal tolkes snevert. Eksempler på saklig grunn kan være at huset skal rives, ombygges eller selges. Begrunnelse for kortere leietid skal oppgis skriftlig. Hvis begrunnelse ikke oppgis skriftlig i avtalen, taper utleieren rett til å påberope seg annen tidsavgrensning enn det loven tillater.

En tidsubestemt leieavtale gir leietaker et fullt oppsigelsesvern. Med mindre annet er avtalt er lovens oppsigelsesfrist tre måneder til fraflytting ved utløpet av den kalendermåned fristen utløper i.

  1. Ordensregler

Leietaker skal opptre hensynsfullt og følge alminnelige ordensregler. Partene avtaler hvorvidt det er tillatt med dyrehold og røyk.

  1. Forsikringer

Leietaker plikter å tegne innboforsikring.

  1. Utkastelse

(Foto: iStockphoto.com).

Det er viktig at husleiekontrakten inneholder en utkastelsesklausul dersom leietaker ikke betaler husleie eller ikke flytter ut til avtalt til. En utkastelsesklausul gjør at utleier kan få avsluttet husleieforholdet. Pass på at det ikke går tre måneder før du har sendt en flytteoppfordring. Ellers vil leieforholdet fortsette som et tidsubestemt leieforhold, hvor leietaker har fullt oppsigelsesvern. BoligMentoren har skjemaer for gjennomføring av utkastelse. Ta straks kontakt med oss i BoligMentoren, slik at du går riktig frem i prosessen.

  1. Særlige bestemmelser

Her kan partene føre opp eventuelle plikter som foreligger under leieperioden. Dette kan for eksempel være snømåking, klipping av plen eller lignende.

NB: Gi aldri fra deg nøkler til utleieobjektet før kontrakten er underskrevet og depositum er kommet inn på depositumskonto.

BoligMentorens husleiekontrakt laster du ned her, eller ring oss på telefon 22 42 17 90.

Miljøbomben i hagen kan koste deg dyrt

Har du en nedgravd olje- eller parafintank på din eiendom, har du i så fall ansvar både når den er i bruk og i etterkant.

Tekst: Oda Sarine Juvet, stud jur – post@boligmentoren.no

I følge forurensingsforskriften stilles det en rekke krav til bruk og vedlikehold av oljetanker, samt hva du som eier må gjøre dersom tanken ikke lenger er i bruk. For det første har du meldeplikt. Du er ansvarlig for at oljetanken er registrert hos kommunen, som skal ha en oversikt over alle nedgravde oljetanker. I tillegg har du ansvar for at den er forsvarlig sjekket og vedlikeholdt. Oljetank som ikke er i bruk lenger, skal graves opp og leveres på godkjent deponi.

Forbudt fra 2020
Fra år 2020 vil fyring med fossil fyringsolje og parafin bli forbudt. Forbudet kommer med den hensikt å redusere utslipp av klimagasser. Miljødirektoratet mener det er anslagsvis 60 000 til 80 000 fyrkjeler og 75 000 parafinkaminer som fortsatt er i bruk. Enova er et statlig foretak opprettet av Stortinget, som gir pengestøtte til husstander som vil bytte ut oljefyren med andre varmeløsninger. Dette kan koste et par hundre tusen kroner. Det er relativt få som søker støtte fra Enova til å fjerne oljefyrkjel, parafinkamin og nedgravde oljetanker til fordel for fornybar energi.

Forurensningsfare
Gamle oljetanker representerer en betydelig forurensningsrisiko og du kan risikere å bli erstatningsansvarlig dersom din gamle oljetank begynner å lekke. Folk som kjøper bolig med nedgravd oljetank, er kanskje ikke engang kjent med hvilket ansvar de får med på kjøpet. Eller de er ikke klar over at det er en nedgravd oljetank i hagen og hva de skal gjøre med den.

Det er du som eier som har ansvaret for forsvarlig bruk og forsvarlig avfallshåndtering av tanken. Du kan gå på en økonomisk smell hvis du eier en tank som forurenser. Nedgravde oljetanker er en av de største kildene til grunnforurensning. Grunneier er ansvarlig hvis dette skjer, og rensearbeidet kan bli svært kostbart.

Erstatningspliktig
Eksempler viser at skade på hage og jordsmonn kan koste fra 200 000 kroner og oppover å rydde opp. Skjer skaden på boligen blir kostnadene høyere, ofte over 600 000 kroner. Blir du erstatningsansvarlig for skade på naboeiendommer, kan beløpet bli svært høy. Det foreligger dom fra Høyesterett der en grunneier ble dømt til å betale 2,3 millioner kroner til staten for fjerning av giftstoff fra tomten hans. Grunneier har ansvar for rensingen, selv om forurensningen skjedde før han ble eier, fastslo Høyesterett. Dommen får følger også for boligeiere som har oljetank liggende nedgravd i hagen, dersom den begynner å lekke.

De fleste forsikringsselskaper dekker skade på hus som følge av sprekk i tanken, men stort sett så dekkes ikke skade på hage eller naboeiendom. Har du en eldre oljetank tilknyttet boligen din og er du usikker på om du er forsikret? Undersøk i så fall om lekkasje fra tank er dekket av vedkommende forsikring. Har du spørsmål eller erfaringer, ta kontakt med oss på: post@boligmentoren.no. eller telefon 22 42 96 06.

Fremmede stjal hytte

En hytte på Blefjell, et fjellområde som ligger på grensen mellom Buskerud og Telemark, hadde blitt overført til svindlere i grunnboken. Svindlerne forsøkte antakelig å videreselge hytta før den egentlige eier oppdaget eiendomsoverdragelsen.

Tekst: Oda Sarine Juvet – post@boligmentoren.no

En takstmann fikk i oppdrag å taksere hytta i februar i år. Selger av hytta hadde kontaktet han per e-post og sagt at nøkkelen ble plassert utenfor hytta. Da takstmannen kom frem til hytta fant han ikke nøkkelen. Han snakket så med hyttenaboen, som mente at det var noen med et annet navn som eide hytta. Imidlertid var det en kvinne på 28 år som stod tinglyst i grunnboken, og som hadde kontaktet takstmannen via e-post.

Grunnet omstendighetene skjønte takstmannen at ting ikke var som det skulle. Takstmannen oppdaget så at hytta var overført til svindlere. Takstmannen tok kontakt med den egentlige eier og fortalte at det var noen som forsøkte å selge hytta deres.

Hvordan kan det skje?
Svindleren hadde tinglyst hytta på en 28 år gammel kvinne. I følge dokumentene kjøpte hun eiendommen for kroner 800 000,- i januar i år. Skjøtet hadde forfalskede underskrifter. Eierens underskrift var forfalsket, samt at det antas at vitnenes underskrifter også var forfalsket. Eier tror svindleren må ha brutt seg inn og studert underskriften hans i dokumenter som lå på hytta. Slik har svindleren kunnet forfalske eierens underskrift.

Uavhengig av om en svindler forsøker å lage likest mulig underskriften eller ikke, er det ikke praksis hos Statens Kartverk å sjekke om underskriftene på skjøter er forfalsket eller ei. Det er slik at hvem som helst kan skrive under på et skjøte. Det er ikke påbudt å sende med legitimasjon. Kartverket sjekker kun at navnet stemmer med fødselsnummeret.

Kvinnen har påstått at det ikke er hun som har stått bak dette. I følge henne var hun utsatt for identitetstyveri i høst, og at dette må ha en forbindelse.

Trenger du juridisk hjelp i forbindelse med din bolig eller hytte? Bli medlem av BoligMentoren.

Hva bør du gjøre?
Hvis dette hender deg, vil det hjelpe lite å kontakte Kartverket da dette kun vil anses som en påstand. I en slik situasjon må du gå til domstolen og få en midlertidig forføyning. Dette gjør at du sikrer eiendommen. Deretter vil du få en avgjørelse i Forliksrådet. Dommen fra Forliksrådet gjør at Kartverket kan føre hjemmelen tilbake.

Imidlertid opplever Kartverket svindel svært sjeldent. Kartverket registrerer 1,6 millioner dokumenter i Kartverket hvert år, og det estimeres at det kan være mellom fem og ti tilfeller som har fremstått som reelle forfalskninger de siste ti årene. Slik er tinglysingen i Norge basert på tillit. Kartverket jobber for tiden med et nytt system som skal trå i kraft i løpet av 2017/2018. Eiendomsoverdragelser vil med det nye systemet skje gjennom bruk av elektroniske dokumenter og elektroniske signaturer. Det er en tiltrodd tredjepart som vil verifisere at signaturen er korrekt. Da gjelder det kun å holde kontroll på kodene.

18.april trådte det i kraft en ny forskrift som sier at rettighetshavere til eiendom skal varsles når det skjer endringer i tinglysing. Dersom denne forskriften hadde vært trådt i kraft tidligere, ville den egentlige eieren av hytten blitt varslet om at den var overdratt til nye eiere. Slik ville svindlerne ha blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt.

 

Viktig med utkastelsesklausul i leiekontrakten

Denne tiden på året er det mange som får inn nye leietakere. BoligMentoren anbefaler at alle husleiekontrakter må ha en utkastelsesklausul. Klausulen hjelper ikke hvis det er en bråkete leietaker – bare ved ubetalt leie eller at leietaker ikke flytter ut. Men den er likevel veldig nyttig.

Tekst: Helene Aarnes –  helene@boligmentoren.no

Juridisk rådgiver hos BoligMentoren, Pernille Ebbestad Holo.

Juridisk rådgiver hos BoligMentoren, Pernille Ebbestad Holo, sier at det alltid er lurt å ha en skriftlig leiekontrakt som angir både leietakers og utleiers rettigheter og plikter. Holo sier videre at selv om dealler fleste utleieforhold går knirkefritt, kan du som utleier oppleve å komme i konflikt. For utleiere er det er strenge form- og saklighetskrav ved for eksempel en utkastelse.

– Hvis det oppstår konflikter i leieforholdet, anbefaler vi å si ifra til leietakeren med en gang. En god del konflikter kan løses med kommunikasjon. Av bevismessige hensyn er det imidlertid lurt å ta kommunikasjonen med leietakeren skriftlig, slik at det som er avtalt kan bevises hvis konflikten ikke løser seg. E-post er et godt virkemiddel, sier Holo.

Søk juridisk bistand
Hvis det dukker opp et spørsmål i forbindelse med et ønske om å bli kvitt en leietaker, er det viktig å oppsøke juridisk bistand. Ofte kan en tvist unngås ved at personer tar kontakt for å bli informert om hva slags rettigheter de har.

Gjelder konflikten manglende betaling av husleie fra leietaker, kan utleieren ha rett til å kreve utkastelse. For å kunne kreve utkastelse må det foreligge et tvangsgrunnlag, og den enkleste måten å få et tvangsgrunnlag er ved å ha en utkastelsesklausul i leiekontrakten.

(Ill. foto: iStockphoto.com).

– Dersom leiekontrakten har en utkastelsesklausul, kan utleieren sende varsel om utkastelse allerede dagen etter husleien skulle vært betalt. Uten en utleieklausul må dette tas gjennom rettssystemet, som både tar lenger tid og kan koste mer penger,  forteller Pernille Ebbestad Holo.

– I varselet om utkastelse må utleier gi beskjed om at leietakeren kastes ut av leiligheten hvis ikke husleien betales innen 14 dager, og at utkastelse unngås hvis leietakeren betaler husleien innen den angitte frist, med tillegg av forsinkelsesrenter, sier hun videre.

Betaler ikke leietakeren innen fristen på 14 dager, kan utleieren begjære utkastelse hos namsmannen. Det tar omtrent tre måneder å få gjennom en utkastelse, men dette er betydelig raskere enn prosessen gjennom rettssystemet. Dersom utleier har depositum tilsvarende tre husleier, vil utleier også ha sikret sine leieinntekter i perioden tvangsutkastelsen pågår.

Snakk sammen
Juridisk rådgiver hos BoligMentoren påpeker også at det er viktig å snakke sammen.

– Hvis du går og irriterer deg over noe hos leietakeren, ta det opp. Det kan ofte føre til at problemer løser seg der og da, og saken ikke behøver å utvikle seg til en konflikt. Men hvis det eskalerer, er det viktig å dokumentere konflikten og opptre ryddig. Det vil gi hjelp i prosessen med å få en rettslig løsning. Vernet av leietaker er sterkt – det er du som utleier som har bevisbyrden, sier Holo.

(Ill. foto: iStockphoto.com).

Forhåndssjekk leietakeren
Det kan bli veldig krevende å få opphørt et leieforhold. En grundig sjekk av leietaker på forhånd, blant annet ved kontroll av referanser og en kredittsjekk, kan hindre at du får en uønsket leietaker, men det er ingen garanti. Og du har ikke lov til å ta saken i egne hender.

– Skal du inngå et leieforhold, anbefaler jeg å bruke BoligMentorens leiekontrakt. I denne står alle rettigheter og plikter som bør være med i en leiekontrakt, samt en utkastelsesklausul ved manglende betaling av husleie. Som medlem av BoligMentoren har du også tilgang på maler for varsel om utkastelse og begjæring om utkastelse til namsmannen. Ta kontakt dersom du har behov for dette eller har generelle spørsmål om husleie, avslutter juridisk rådgiver Pernille Ebbestad Holo.

1 av 5 pusser opp utendørs i år

Det er ingen overraskelse at det er i sommermånedene de aller fleste tar fatt på de utvendige vedlikeholdsoppgavene på huset. I løpet av året skal 1 av 5 fikse på boligen utendørs.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no

Øverst på listen over utendørsarbeider står maling av hus. Så finn fram det du trenger! (Foto: Nordsjö).

Ifølge Prognosesenteret, er det litt over 1 av 5 norske husholdninger som gjør utvendige vedlikeholdsarbeider på boligen i løpet av ett år. Det tilsvarer nesten 530 000 hus.

Høyest i juni

– Mer enn 80 prosent av dette blir gjort i perioden fra april til august. Det er ikke rart at vi tar fatt på dette arbeidet når temperaturen stiger og dagene blir lengre, sier Kåre Elnan, partner og markedsdirektør i Prognosesenteret.

Tall fra deres undersøkelser viser at det, ikke overraskende, topper seg i juni. Over 20 prosent gjør jobben i denne måneden. Elnan kan også fortelle hvilke boliger som står for tur.

– Det er de som bor i boliger bygget på 70- og 80-tallet som i størst grad pusser opp boligen utvendig. Vi ser også at det er først når man har bodd der i 4-5 år at man for alvor starter med de utvendige arbeidene. Dette kommer som regel etter at man er ferdig med å pusse opp inne, forklarer han.

Maling på topp

Malearbeider er den typen utvendige arbeider som er desidert vanligst blant norske husholdninger.

– Ja, mer enn 4 av 10 som foretar utvendig oppussing av boligen, beiser eller maler huset, bekrefter Elnan.

Skal du sette bort jobben, bør du ta en skikkelig kompetansesjekk av håndverkeren. (Foto: Nordsjö).

1 av 3 setter bort jobben

Det er stor etterspørsel etter flinke håndverkere i sommermånedene, og det er ikke så rart. Fra tallene kommer det frem at 1 av 3 som skal gjøre noe på boligen ute, velger å sette bort arbeidet til profesjonelle.

– Det er omtrent en tredjedel som setter bort alt utvendig arbeid på huset til håndverkere, bekrefter Elnan.

Skal arbeidet settes bort, er det viktig å finne en kvalifisert og pålitelig håndverker. Gjør en skikkelig kompetansesjekk, be om referanser og se etter medlemmer av Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF). Husk også alltid å skrive kontrakt.