Gode råd mot fuktskader

Hvis du er redd for å få fuktskader i hjemmet, er det mange måter å unngå problemene med både fukt- mugg- og råte. Her kommer noen råd.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Foto: Mycoteam

Overflaten kan være ren og pen, men hva skjuler seg inni veggen, i taket eller under golvet?  (Ill. foto: iStockphoto.com).

Det som først og fremst er viktig er å sørge for god ventilasjon av boligen. Mange boliger har utilstrekkelig luftskifte, og alle luftventiler bør være åpne og utildekket slik at det blir en gjennomgående utlufting. Fuktskader oppstår som regel fordi høy luftfuktigheten danner kondens. Det er derfor viktig å lufte godt og på en hensiktsmessig måte, der man selvsagt må ta hensyn til uteforhold med tanke på vind og temperatur.

Luft ut om vinteren

Man bør følge med på forholdene hvis kjølige kjellere luftes på varme, fuktige sommerdager – særlig ved lange perioder med høy utetemperatur.

– Lufting på fuktige sommerdager kan føre til kondens og muggskader. Hvis det oppstår muggproblemer i kjelleren, er det stor fare for at muggsoppsporer kan spre seg rundt om i huset og føre til et dårlig inneklima. Oppbevaring av trematerialer og papp inntil vegger i gamle kjellere, er heller ikke lurt, sier fagsjef i Mycoteam, Johan Mattsson.

Bruk varmekablene

Om sommeren er det fare for å få kondensproblemer i kjølige rom – så hvis det blir for høy relativ luftfuktighet kan dette håndteres ved å skru på varmen noe slik at temperaturen inne blir så høy at det ikke er fare for kritisk høy relativ luftfuktighet rundt 85 % RF eller høyere.  En huskeregel er at hvis temperaturen øker 5 °C, synker den relative luftfuktigheten med ca. 20 %. Det betyr at selv en moderat temperaturøkning kan gi god sikkerhet mot muggsoppskader.

Kondens på vindu er tegn på fuktproblematikk i boligen.

Unngå kondens

Har du steder med kondens i huset? Hvis dette skjer, så er luftfuktigheten for høy og kan føre til muggsoppvekst, som kan skade både mennesker og materialer. Her er soverom spesielt utsatt. Gode råd er å ha god utlufting av rommet, åpne ventilene, unngå teppegulv, og å lufte sengetøyet. Om vinteren er det lurt å sjekke vinduene for å se om det er kondens i vinduskarmen. Hvis det er, så har boligen trolig for dårlig luftsirkulasjon.

Det er også lurt å trekke senga noe ut i fra ytterveggen, i tillegg til at andre tunge møbler også bør stå litt ut fra kalde yttervegger. Dette bedrer luftsirkulasjonen og kan gjøre at du unngår kondens bak møblene om vinteren, med muggsoppskader som resultat.

–Med dagens stadig tettere boliger er det viktig med lufting. Ofte kan installasjon av varmepumpe bety at kun luften inne i huset blir sirkulert, det kommer inn lite luft utenfra. Vi trenger frisk luft, og det er viktig med fornuftig grunnlufting av boligen, sier Mattsson.

Han forteller at selv om mange dusjer, eller det blir tørket mye klær inne om vinteren, behøver ikke det føre til et fuktproblem, så lenge vi er gode på å lufte ut.

Bad og kjøkken

Det er også viktig å sjekke fuktskader på kjøkkenet. Se etter små lekkasjer, for de kan forårsake mugg.

Luft godt ut på badet. (Foto: iStockphoto.com).

– Bak kjøkkenbenken og kjøkkenvasken, og på sponplatene kan det ofte dannes mugg, så det er viktig å sjekke disse områdene, forklarer Mattsson

Det er også viktig å være oppmerksom på fuktkilder i huset som bad, badstua, dusj, vaskemaskin og tørketrommel. Det er viktig at slike steder er godt utluftet. Rom som befinner seg bak dusjen bør sjekkes ekstra nøye for det oppstår ofte fuktskader i veggen. Rengjør under dusjkabinettet og badekaret. Der samles mye støv og fuktighet seg.

– Sørg også for å ta opp risten i sluket og gjør det rent et par ganger i året. Da unngår du at sluket tetter seg og at vannet flyter utover gulvet mot listene hvor det fort kan dannes muggsoppskader.

Ta en tur på loftet

Loftet må du alltid sjekke grundig, se etter misfarginger og kondens, og lekkasjer rundt pipestokken.

Regelmessig renhold

Regelmessig renhold er også lurt. Se etter, rengjør og vedlikehold eventuelle klimainstallasjoner. Fjern i tillegg hybelkaniner og støv.

– Støv påvirker inneklimaet i huset ditt negativt. Tørr luft fullt av støv, gjør luften dårligere. Om sommeren kan det også gro muggsopp i støvet, forteller Mattsson.

Får du mistanke om at du har et fuktproblem, er det lurt å ta kontakt med fagpersoner for råd.

Ta en helsesjekk

Fagsjef Johan Mattsson sier et av de viktigste rådene han kan komme med, er at boligeiere får en oversikt over forutsetningene i hjemmet – slik at de finner ut om de har tegn på fukt, eller står i fare for å få det. Dette gjelder uansett om de bor i blokk, bygård eller enebolig

-Ta en helsesjekk av hjemmet ditt. Ta bilder av det du finner som du mistenker kan være en fuktskade. Kontakt fagfolk og spør før du gjør store endringer. Det er viktig å stille en diagnose, før du setter i gang. Slik unngår du at det blir gjort raske løsninger, som kan være dyre og dårlige. Vær også litt kritisk til hva slags råd du får fra folk som skal tjene penger på f.eks. oppussing av en kjeller, et loft eller et bad. Sjekk med flere før du setter i gang, råder Mattsson.

Den skjulte fukten – skaper muggsopp, råteskader og dårlig inneklima

Fuktskader oppstår vanligst i innredete kjellere, krypkjellere og på bad. Loft er også ofte eksponert for fuktskader. Fuktbelastningen gir vekstgrunnlag for muggsopp, som gir dårlig inneklima.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Foto: Mycoteam – mycoteam.no

-Det er viktig å skille mellom vann- og fuktskader. Vannskader skjer ved plutselig og uforutsett utstrømming av vann. Slike skader oppdages raskt og blir ofte godt håndtert. Fuktskader opptrer ved mindre synlige fuktbelastninger, gjerne over tid. Selv om fuktskadene oppleves som plutselige og overraskende for huseieren, er de som regel forutsigbare og mulige å oppdage ved en kontroll, sier fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam.

Mycoteam arbeider blant annet med fukt- og vannskader i norske bygg, og har lang erfaring med denne problematikken.

Lukket konstruksjon

Fukt-, råte-, og muggproblematikk i kjellere fra litt eldre hus oppstår som regel etter at de blir ombygd til f.eks. kjellerstue. Da blir fukten rett og slett pakket inn, og blir vanskelig å oppdage. (Foto: Mycoteam).

Årsakene til fuktskader kan være vanninnsig, og de oppstår stort sett i lukkede konstruksjoner. De er derfor ofte vanskelig å oppdage, og dette skjer som regel tilfeldig. Eksempler på hvordan du merker en fuktskade kan for eksempel være ved mugglukt, du føler deg mer syk, det dukker opp maur på «feil» årstider eller du kan merker svikt i gulv osv.

-Fuktskader kan også oppstå som følge av for dårlig ventilasjon i huset. Da kan vanndamp føre til kondensering på steder som du ikke ser, for eksempel bak møbler som står mot kalde yttervegger og i vinduskarmer. Over tid fører dette til muggsoppskader, som gjør inneklimaet dårlig, forteller Mattsson.

Mattsson forteller at kjellere fra spesielt litt eldre hus er mest utsatt for fukt, siden fuktsikringstiltakene den gang de ble bygget ikke er gode. Han forteller at fukt kan slå gjennom vegger i uinnredete kjellere, men at dette som oftest ikke er en skade i seg selv.

-Det er først når du innreder og isolerer kjellerrom, og på den måten «pakker» inn fukten, at de største problemene kan oppstå, hvis du ikke har gjort noe med fuktfaren på forhånd, forteller han.

Og fuktfarene det flere av. Kjellere utsettes for fukt utenfra, vann trenger gjennom husets grunn og inn i kjeller og vegger, fukt kommer også inn via dårlig vedlikeholdte kjellervinduer eller fra blomsterbed som ligger inn mot grunnmuren. Det kan også oppstå fuktskader på grunn av små utettheter i gulv eller vegger i våtrom.

Mattsson råder derfor boligeiere til å sjekke hva utgangspunktet er før du begynner å etterisolere og lage rom i kjelleren. Skadene kan bli veldig store. Han har gode råd til boligeiere som mistenker at de har fått en fuktskade, for eksempel i kjellerstuen.

– Du må sjekke spesielt overgangen mellom gulv og vegg. I stedet for å rive ned alt, kan du kan starte med å løsne lister og lage et lite hull i veggen. Hvis du ser misfarginger på kon

Krypkjellere må sjekkes veldig nøye, for der oppstår det ofte fukt- og muggskader. (Foto: Mycoteam).

struksjonen innenfor eller kjenner en spesiell lukt, så anbefaler vi at det tas kontakt med en fagperson for å høre hva du bør gjøre videre. Ta bilder og dokumenter funnene dine, så får du lettere svar på det du lurer på, og det kan ofte bli rimeligere, sier han.

Sjekk krypkjelleren

Det er krypkjellere som er mest utsatt for fukt- og muggskader.

– Et typisk eksempel på en fuktskade, som folk ikke er klar over, er når varm uteluft om sommeren kommer inn i kjølige kjellere og krypekjellere. Når luften kjøles ned, stiger naturlig luftfuktigheten så mye at dette gir grunnlag for vekst av muggsopp – også steder hvor det egentlig er tørt.

Mattsson forteller at for de samme områdene om vinteren, når det kommer kjølig og fuktig luft inn, så synker luftfuktigheten når luften varmes opp slik at det ikke blir grunnlag videreutvikling av muggsoppskadene i den årstiden.

Flest fuktskader på bad

Badet er rommet i huset som er mest utsatt for fukt, og nesten fire av ti vann- og fuktskader oppstår der. Fukt på badet kan både sitte i vegger og gulv. Johan Mattsson sier at årsaken ofte er utettheter i flislagte gulv og vegger.

Det er vanskelig å få bad helt tett, og det er her mange fuktskader oppstår. Bruk godkjente fagfolk til å sette opp badet, og få dokumentasjon på alt som blir gjort. (Foto: Mycoteam).

-Badet er et minefelt, her er det mange årsaker til fuktskader. Dårlig grunnarbeid, for tynt sjikt med smøremembran, feil monterte gulvsluk som ikke blir renset, utettheter i gjennomføring til blandebatteri, mangelfull tetting i festepunkter til dusjstang, dårlig ventilasjon og utette rør er alle årsaker til fuktskader på bad. Det er vanskelig å få et bad tett nok, men det lar seg gjøre hvis man følger regler og anvisninger, sier fagsjefen.

Han anbefaler at bad alltid blir bygget av kvalifisert personell, og at boligeier får dokumentasjon på alt arbeid som blir utført. Mer om fuktskader på bad kan du lese om på side 12 i denne utgaven.

Fukt på loft

Fukten på loftet kommer enten fra etasjene under eller utenifra. Fuktig luft stiger opp på loftet og kjøles ned. Fukten setter seg på de kaldeste flatene på loftet, som gjerne er nordvendt under taket. Dette kan du sjekke ved at det rimer på de kalde overflatene under eller etter en lengre kuldeperiode. Når det blir varmt igjen, fører det til vekst av muggsopp etter litt tid. Fukt utenifra kommer enten fra lekkasjer eller via ventilasjonen av loftet. Dette kan skje i perioder i vinterhalvåret. Johan Mattsson råder derfor boligeiere som har loft, å sjekke det i januar eller februar når det er kuldegrader ute.

–Det du skal se etter er mørk misfarging i takflater. Hvis det er, så er det trolig et problem med kondens, forklarer Mattsson.

Han påpeker også at det er viktig å sjekke alle klassiske lekkasjepunkter som for eksempel pipestokken og takvinduer, slik at det ikke renner vann inn der. Det kan fort føre til fuktproblemer.

Blokker og bygårder

Ombygde loft i bygårder kan ha fukt- og råteskader i konstruksjonen. Her er råte på taksperrer i en bygård. (Foto: Mycoteam).

Bygårder har som regel fuktproblem i kjelleren som kan gi muggsoppskader på overflater og lagrede gjenstander. Luft fra kjelleren med soppsporer stiger naturlig oppover, særlig i fyringssesongen. Dermed blir særlig beboere i første og andre etasje påvirket på grunn av et dårlig inneklima. Det er også fare for fuktskader på loftet.

-Ofte blir gamle loft i bygårder bygget om til leiligheter. Der kan eldre råtesoppskader være skjult i konstruksjonen, forteller Mattsson. Slike skader kan ved de endringer av bygningsfysikken som ombyggingen fører til, få gode muligheter til videreutvikling. Dette gir omfattende og kostbare skader.

Av andre fuktskader så gjelder ellers mye av det samme i bygårder som for boligblokker, mer lokale fuktskader.

Endret bruk

Blokker som er bygd av mur og betong råtner ikke. Der er det oftere lokale fuktskader, blant annet på bad, kjøkken og soverom.

– Årsaken er ofte dårlig lufting på grunn av tette gardiner og at lufteluker stenges og dekkes over ved oppussing. Det er heller ikke lurt å dusje med badedøren åpen fordi mye vanndamp da kan trekker ut i leiligheten. Det er derfor viktig med både lufting og oppvarming. En del av de fuktskadene vi ser i dag var ikke vanlig i blokker eller bygårder før i tiden. Bygningene ble designet og oppført på en tid da bruken var annerledes. I dag er forutsetningene for bruken endret, og fuktskader kan være en av konsekvensene, sier Mattsson.

Unngå frostsprengning og vannlekkasje i vinter

Vår samarbeidsparter Tryg forsikring har i flere år bekymret seg for de økende erstatningsutbetalingene for vannskader. Siden 2010 har forsikringsbransjen utbetalt nærmer 2 milliarder koner i erstatning for skader knyttet til frost, viser tall Tryg har innhentet.

Når gradestokken kryper under nullpunktet er det derfor veldig viktig å passe på vannrørene.

– Minusgrader blir fort kostbare. I snitt koster en frostskade i en privatbolig nærmere 70 000 kroner å utbedre, sier Espen Opedal, Direktør i Tryg Forsikring, til trygbloggen.

Varierer fra år til år

De samlede kostnadene kan svinge mye fra år til år. Milde vintre gir få skader, mens harde frostvintre kan bli svært kostbare-både for selskapene og den enkelte som rammes.

Nå har det vært kaldt over lengre tid i store deler av landet, og det er viktig å være ekstra oppmerksom, både hjemme og på hytta/ferieboligen.  Tryg oppfordrer folk til å ta strengere forholdsregler, og gå gjennom forsikringsavtalene nøye.

– I avtalene finner du ut hva slags forpliktelser du har selv for å forebygge skader. Det finnes mange råd for hvordan du skal forholde seg og forebygge frostskader.  Hvis årsakssammenhengen viser at forutsetningene ikke har vært til stede, kan erstatningen bli redusert, sier Opedal.

Her er Tryg forsikring sine enkle tips til hvordan du kan slippe å bli en del av statistikken.

Unngå frostskader:

■ Sjekk kjellervinduer og ventiler. Luft kort og effektivt fremfor å sette vinduer på gløtt.

■ Tøm og steng vannet i utendørskranen for vinteren.

■ Hold temperaturen over 10 grader i oppholdsrom, også når du ikke er hjemme.

■ Har du rør i krypkjeller eller på kaldt loft? Forhør deg med rørlegger om isolerings- og oppvarmingsløsninger.
■ Steng hovedkranen dersom du skal reise bort i lengre perioder. Pass så på at du åpner en kran for å slippe ut oppsamlet vann.

■ Frostvæske i vannlåser hindrer frostsprengning og fordampning (tomme vannlåser kan føre til at lukt fra avløpsrøret siver inn i huset).

Slik tiner du frosne rør:

■ Hvis du ikke allerede har stengt hovedkranen – gjør det nå. Dersom vannet får flomme fritt er du garantert fossefall når isproppen tiner i et frostsprengt rør.

■ Varm opp rommet.

■ Når du har lokalisert det frosne røret, blås gjerne på det med hårføner eller varmluftpistol, men husk kontinuerlig tilsyn.

■ Bruk av åpen varme som skibrenner og primus er livsfarlig og strengt forbudt.

■ Etter opptining åpnes hovedkranen forsiktig mens rørene kontrolleres for lekkasjer.

Følg Tryg forsikring sine råd, så kan du unngå frost- og vannskader i vinter. (Foto: Tryg forsikring).

Følg Tryg forsikring sine råd, så kan du unngå frost- og vannskader i vinter. (Foto: Tryg forsikring).

Eiendom Norge strammer inn på markedsføringen av boliger

Eiendom Norge har vedtatt at salgsoppgaven innen 1. mars skal være ferdig produsert og tilgjengelig når boligen markedsføres. De forventer at dette vil bidra til færre boligtvister i fremtiden. BoligMentoren er positiv til denne endringen.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Eiendom Norge oppfordrer alle eiendomsmeglerforetak til å følge den nye normen, og Christian V. Dreyer, direktør i Eiendom Norge, sier i en pressemelding at forbrukeren som følge av denne endringen vil få enda bedre tid til å lese seg opp på alt om boligen før visning.

– På denne måten kan man stille bedre forberedt før visning, og man vil ha et bedre grunnlag til å vite hva man er villig til å by for boligen og hva man faktisk byr på, sier Dreyer.

Får bedre tid til gjennomgang

BoligMentoren er positiv til denne innstrammingen.

– Kjøp av bolig er den største utgiften vi har og den viktigste handelen vi gjør. Et av de største problemene vi har i boligomsetningen i dag er at kjøpere har svært kort tid til å undersøke boligen på visning, og til å gjennomgå og forstå salgsoppgaven. Det er ikke bare viktig at salgsoppgaven gjennomgås med lupe før bud inngis. Deles salgsoppgaven først ut på visning vil den for de fleste ikke danne grunnlag for en skikkelig undersøkelse av boligen. Har man i forkant brukt tid på å lese prospekt, egenerklæring og eventuell takst, vil man kunne foreta en mer rettet gjennomgang av boligen, og stille kritiske spørsmål til megler og selger, sier talsmann og juridisk rådgiver hos BoligMentoren, Vidar Heimset, og fortsetter:

– At salgsoppgaven skal gjøres tilgjengelig samtidig som markedsføringen av boligen begynner, er derfor et viktig skritt på veien mot en tryggere bolighandel. Vi finner det imidlertid viktig å påpeke at for at denne tilgjengeligheten skal bli en realitet, må salgsoppgaven også enkelt kunne finnes på nett av kjøper, og ikke bare utleveres dersom man kontakter megler, sier Heimset.

Færre tvister

Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer sier at de som bransje må vise at de tar trygghet i bolighandelen på alvor.

– Selv om det er kjøperens ansvar å sette seg inn i det som står i salgsoppgaven, er det viktig at vi legger til rette for at dette kan gjøres så grundig som mulig, sier Dreyer.

Han presiserer at en salgsoppgave er noe man som forbruker bare leser en håndfull ganger i løpet av livet, og at det så ofte som mulig må vektlegges viktigheten av å sette seg grundig inn i salgsoppgaven før man legger inn bud.

– Innholdet i salgsoppgaven er det rettslige grunnlaget for boligkjøpet. Når forbrukeren nå får bedre tid på å lese salgsoppgaven tror vi det vil bidra til færre misforståelser og tvister under bolighandelen, avslutter Dreyer.

BoligMentoren sier at tiltaket med at salgsrapport skal bli ferdig før en bolig blir lagt ut for salg, er positivt. (Ill. foto: iStockphoto.com)

Snart siste sjanse for å måle radon denne vinteren

Radonmåling skal foretas i vinterhalvåret – mellom midten av oktober og til midten av april –  og tar to måneder. Siste sjanse for å måle denne vinteren er derfor 15. februar, forteller BoligMentorens samarbeidspartner Radonkjeden.

Tekst: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Radonkjeden forteller de stadig får henvendelser fra folk som ønsker å måle radonnivået, en svært helseskadelig gass, som du verken kan lukte eller se. De ønsker å få mer bevissthet rundt denne usynlige faren. Det er i tillegg lovpålagt å dokumentere radonnivåer under grenseverdien i alle utleieleiligheter. Det er rett og slett ikke lov til å leie ut en leilighet uten å bevise at den ikke er full av giftige gasser.

Medlemsrabatt på måling

Som medlem av BoligMentoren vil du få rabatt på Radonkjedens radonmåling til hjemmebruk. Bestill sporfilm eller digital radonmåler til 20 prosents medlemsrabatt i dag, så rekker du å måle radon før vinteren er over. Bestill på radonkjeden.no/nettbutikk eller du kan ta kontakt på: boligmentoren@radonkjeden.no.

Rabattkode 1802BM Gyldig til 15.2.2018 ved kjøp over kr 400.

Trenger du tiltak?

Har du allerede målt høye radonnivåer, gjør vi befaring for å finne egnet tiltak. Bestill befaring med 50 prosents medlemsrabatt på: radonkjeden.no/nettbutikk

Rabattkode 1802BMBEFARING Gyldig til 15.2.2018

Landsdekkende gratis rådgivning 222 86 136

Les mer på: radonkjeden.no.

Se opp – fare for takras

Mildværet som nå har kommet, øker risikoen for ras. Det kan få katastrofale følger for den som rammes. Det er gård- og huseiers ansvar å fjerne snø og is fra taket. Det er ikke nok å sette ut varselskilt.

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Hvis du eier en enebolig som ikke grenser til en åpen vei med alminnelig ferdsel, eller den har hage rundt, er du kun ansvarlig for deg selv og trenger ikke ta hensyn til risiko for andre. Det er eiere av bygninger eller grunn som grenser til offentlig sted, som er pliktig å sikre eiendommen.

– Vi har alle et personlig ansvar for å unngå å bli skadet, men å forebygge og fjerne livsfarlig snø- og is på hustak er det gård- og huseiere som har ansvar for. Dette betyr ikke at de har oppfylt sin plikt ved å sette ut varselskilt, sier juridisk rådgiver hos BoligMentoren, Pernille Ebbestad Holo.

Erstatningsansvar ved ras

Gård- og huseiere har ansvar for å bidra til en trygg og fremkommelig ferdsel ved eiendommen. Det er også mange som faller på glattisen og får bruddskader. Hvis det ikke blir strødd, eller at de ikke hindrer ras ved å fjerne snøen i trygge former, vil gård- og huseiere som oftest bli holdt ansvarlige.

– Hvis gård- og huseier kjenner til faren uten å gjøre noe med det, blir vedkommende ansvarlig, og kan i tillegg bli erstatningsansvarlig. Å unnlate fjerning av snø og is fra tak er straffbart. Regler om dette finner du i lokale politivedtekter der du bor, og vi i BoligMentoren anbefaler deg å sette deg inn i disse reglene. Overtredelse kan bety bøter på opp til flere tusen kroner, og det finnes også eksempler på mer alvorlige saker hvor det er idømt fengselsstraff, presiserer Ebbestad Holo.

Hvis faren for ras er overhengende, og politiet tilkaller hjelp til fjerning av snø og is, kan gård- eller huseier bli holdt erstatningsansvarlig, og bli fakturert for bruk av brannbil og brannmannskap. Prislappen på dette kan også bli betydelig.

Ansvar i borettslag og sameier

Som huseiere har borettslag og sameier ansvaret for å fjerne snø og is fra taket. Det er styrets ansvar at snø og is blir fjernet, forbygge rasfare og gjennomfører jevnlige inspeksjoner. Det er stor sjanse for at borettslaget eller sameiet kan bli økonomisk ansvarlig hvis noen skader seg på grunn av ras.

–Dette gjelder både for personskader og skader på gjenstander, som for eksempel biler, sier Pernille Ebbestad Holo, og fortsetter:

– Ved rasfare skal taket ryddes snarest mulig. Det er viktig å ha gode rutiner for å forebygge rasfare, og at takene inspiseres jevnlig, f.eks. gjennom en avtale med et firma som kan følge opp dette gjennom vinteren.

Det er ikke nok å sette ut varsel om rasfare. Huseier/gårdeier må fjerne snø og is fra taket. (Foto: Helene Aarnes).