Nå tenner naboen tusen julelys

«Nå tennes tusen julelys» er en sang vi ofte synger på i disse førjulstider. Hva kan du gjøre hvis naboen tolker sangen litt for bokstavelig og tar helt av med julepyntingen? 

Tekst: Pernille Ebbestad Holo – radgiver@boligmentoren.no

I tiden frem mot jul pynter vi gjerne husene våre med utendørs julelys. Julelys er som regel koselig i en ellers mørk tid av vinterhalvåret, men enkelte kan overdrive pyntingen – til naboens besvær.

Ingen generelle lover og ordensregler

Problemet kan bli særlig irriterende hvis du bor i borettslag eller eierseksjonssameier, der for eksempel balkonger ofte er plassert tett mot hverandre.

– Det finnes ingen lover og ordensregler som handler konkret om dette med julelys, sier advokat Henning Lauridsen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), i en pressemelding. Han påpeker imidlertid at både eierseksjonsloven og borettslagsloven har regler om at en bolig ikke skal brukes på en måte som er til urimelig ulempe for naboen. Bor man tett på en nabo i et borettslag, kan for eksempel overdrevet bruk av julelys flere uker i strekk være en urimelig ulempe.

Vanskelig å få medhold med enebolig

Dersom du ikke bor i et borettslag eller eierseksjonssameie, men for eksempel en enebolig, kan det være vanskelig å få medhold i en klage på naboens julelys. For private eneboliger gjelder verken eierseksjonsloven eller borettslagsloven, og det aktuelle rettsgrunnlaget er da naboloven § 2. Denne bestemmelsen sier at en nabo ikke skal ha, gjøre eller sette i gang et tiltak som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for en annen nabo.

Selv om nabolovens ordlyd kan virke lik som eierseksjonsloven og borettslagsloven, skal det i praksis mer til for å få medhold i en klage på julelys etter naboloven enn de øvrige lovene. Lauridsen i NBBL påpeker at det er tettheten til naboene som avgjør, og eneboliger har gjerne en større avstand til hverandre enn borettslag og eierseksjonssameier. Jo større avstand mellom naboene, dess mindre til ulempe vil julelysene være. Bor du i en enebolig må du derfor muligens akseptere naboens blinkende julelys.

Snakk med hverandre

Opplever du at naboens julepynting er sjenerende for deg, bør du i første omgang kontakte naboen og forklare problemet. Det kan godt hende at naboen viser hensyn og demper julepyntingen et par hakk, eller at dere kan bli enige om perioder av døgnet julelysene skal være skrudd av. Bor du i et borettslag, eller eierseksjonssameie, kan du også kontakte styret.

Det er samtidig greit å huske på at julepynt kun står fremme noen uker i året. Det er heller ikke forbudt at naboen har en annen holdning enn deg når det kommer til julepynting – og at det kanskje også finnes viktigere ting å fokusere på i juletiden enn naboens tusen julelys.

Vi ønsker alle en riktig god førjulstid. (Foto: Helene Aarnes).

 

Rådgiver og konfliktløser med loven i hånd

Juridisk rådgiver og talsmann, Vidar Heimset, er opptatt av gode avtaler og å finne løsninger på juridiske dilemmaer. Han er siste tilskudd hos BoligMentoren.

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Vidar Heimset kom i høst til stillingen som juridisk rådgiver og talsmann for BoligMentoren. Han har arbeidet som jurist i snart 11 år, og har bred bakgrunn fra arbeid som advokatfullmektig/advokat, juridisk rådgiver i Hordaland fylkeskommune, nærmere fem år som rådgiver i Forbrukerrådet, og to år hos Arbeidstilsynet.

Viktige boligsaker

Heimset forteller at hans sterkeste områder er kontrakt og avtalerett, kjøpsrett, fast eiendom og tvisteløsning. Han har tidligere sittet som forbrukerrådets representant i Reklamasjonsnemda for takstmenn.

– Dette har gitt meg god innsikt i taksering, og i å lese takstrapporter, både helt enkle takster og de grundige boligsalgsrapportene. Takstrapporter skal være lesbare og forståelige for brukeren. Når det gjelder tvisteløsning, så har jeg god erfaring innen kjøp, forbrukerkjøp og håndverkertjenester. Jeg er opptatt av at kontrakter som utarbeides skal være enkle, praktiske og balanserte. Det er viktig at tvisteløsning er effektivt når det er nødvendig, fastslår han.

Oppdaterte kontrakter og dokumenter

Heimset forteller at han ser på en av sine viktigste områder å gi medlemmene riktig og god hjelp.

– De skal vite at vi er der for dem. Jeg har mye erfaring innenfor fast eiendom og har jobbet mye med tvisteløsning og praktisk problemløsning, som vil bli viktig for medlemmene.

Juridisk rådgiver og talsmann for BoligMentoren, Vidar Heimset.

Han skal også bidra til at alle viktige kontrakter og dokumenter på medlemssidene er gode og oppdaterte. BoligMentoren har nettopp lagt ut en ny oppdatert versjon av Husleiekontrakten, og Heimset råder alle til å laste ned den nye versjonen hvis et nytt leieforhold står for døren, eller om leiekontrakten skal fornyes.

Alle andre dokumenter som er knyttet til utleie også revidert, og Heimset sier det er viktig at de som planlegger å leie ut, tar kontakt for råd om hva de bør sette seg inn i av lover og regler, at de bruker BoligMentorens oppdaterte leiekontrakt, og oppretter en depositumkonto.

– Tar du først kontakt når alt har skjært seg i leieforholdet, kan det være veldig vanskelig å rydde opp. Vi erfarer at de som ikke har inngått ordentlige kontrakter, ikke går riktig frem når de skal øke leien, eller er uryddige når det gjelder depositumkonto ofte får store problemer, sier Heimset.

Han ser også frem til å kunne presentere relevant jus i medlemsbladet og å ha fokus på at medlemmenes stemmer blir hørt i høringsuttalelser. Han er klar på at flere av oppgavene blir utfordrende, men spennende.

– Det er viktig at vi som boligorganisasjon setter vårt preg på nye lover og forskrifter innenfor eiendomsfeltet. Jeg ser frem til å medvirke til at BoligMentoren får et tilstrekkelig høyt fokus på områder hvor det i dag går sent politisk, som blant annet BSU, eiendomsskatt og tomtefeste. Unge og boligmarkedet er også en kompleks og utfordrende problemstilling – unge må binde opp økonomien sin i bolig, i takt med at det blir dyrere å eie – der må vi jobbe aktivt for å endre, forteller Heimset.

Spredt saksområde

I jobben som juridisk rådgiver mottar Vidar Heimset spørsmål som sprer seg over et vidt spekter. Men det er en viss type spørsmål han finner litt mer interessant enn andre.

– Det som er faglig mest interessant, er spørsmål i saker hvor det ikke finnes et klart juridisk svar. Jusutdanningen handler om å finne løsninger på slike saker, og er ikke kun en trening i å finne frem i lover og regler. I mange tilfeller gir loven kun deler av løsningen. Det å argumentere for den løsning en av partene ønsker der loven ikke gir et klart svar, er mest utfordrende og morsomt, sier Heimset.

Vær i forkant

Heimset forteller at de feil som ofte blir gjort ved huskjøp eller inngåelse av husleiekontrakter og håndverkerkontrakter, som regel skyldes tidsnød, eller at vi ikke tenker på hva som kan gå galt. Alt dette kan unngås ved å kontakte BoligMentoren i forkant.

– Jeg er alltid glad når medlemmer tar kontakt i forkant før de inngår en kontrakt eller avtale. Det lettere å unngå problemer i forkant, enn å rette opp i feil i etterkant.

Heimset ønsker å få et større fokus på håndverkertjenester. Ofte koster de mye og angår mange boligeiere, og er utrygge tjenester å handle dersom man ikke gjør de riktige grepene i forkant.

– Det blir i tillegg interessant å jobbe med høringsuttalelser. Jeg ønsker å bidra til at boligomsetningen i Norge blir mer velfungerende enn den vi har i dag. Kjøp av bolig er den største utgiften vi har, men vi er på langt nær sikret godt nok mot å kjøpe katta i sekken, og da har du en lang og usikker rettsprosess foran deg, forteller han.

Hei, hå nå er det jul igjen……

Nå er det litt over to uker igjen til julaften og hjemmene våre fylles med julepynt julelys, juletre, julegaver, julemat og julekaker. Dette er tradisjoner som gjentar seg år etter år. Men hvordan oppstod noen av disse juletradisjonene?

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Julepynting er en tradisjon som går helt tilbake til de gamle julemarkedene som fant sted i Tyskland på 1600-tallet. Den gangen var det spesielt julemat som ble brukt som julepynt, for eksempel honningkaker, sukkerstenger og andre julegodter. Først på 1800-tallet ble mye annen julepynt utbredt, spesielt til juletreet, men også julepynt formet som kurver og hjerter som kunne inneholde søte saker som nøtter, kaker, rosiner og frukt. I dag pynter vi med juledekorasjoner, granbar, kongler, kranser, julestjerner, adventsstaker, julekrybbe, julebukk, snømenn, nisser og mye annet.

Er julenissen norsk?
Myten om at julenissen er norsk, er nok dessverre feil. Eksperter er av den oppfatning at den den norske julenissen er en sammensmeltning av den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledd i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød topplue.

Det tok en del tiår før julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet, da julekorttradisjonen ble mer og mer vanlig i Norge, ble også den vesle gårdsnissen etter hvert en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.  Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen, og siden mellomkrigstiden har nissen kommet med gaver på juletrefester og i hjem på julaften.

Julekakenes historie

(Ill. foto: iStockphoto.com).

Mange av julekakene har lange røtter i Norge, men tilhører også en felles europeisk matkulturarv.

De ivrigste julekakebakerne har ofte som mål å produsere sju sorter med småkaker. Det er også viktig hvilke kaker dette er, for at tradisjonen skal følges fra år til år. Likevel har mange av kakene har sin opprinnelse utenfor Norges grenser, før norske slikkmunner fanget dem opp, og kakene slo rot her. Det er på 1800-tallet at tradisjonsbegrepet «julekaker» dannes, ifølge den tidligere NRK-journalisten og matbokforfatteren, Henry Notaker. Årsaken er at komfyren ble allemannseie og listen over julekaker begynte å bli den vi har i dag, for eksempel pepperkaker, krumkaker, sirupssnipper, delfiakake, berlinerkranser, smultringer, sandkaker, risboller, peppernøtter, kokosmakroner, fattigmann, havremakroner, serinakaker, nøtteroser, mor monsen, kransekake, julekake, lefser, goro, fattigmann, brune pinner og bordstabels.  Nye tradisjoner er også på vei, og andre kakeslag kommer inn som en del av juletradisjonene.

Julebukk.

En kjent og kjær tradisjon som i stor grad er i ferd med å forsvinne, er skikken med å gå julebukk. Utover 2000-tallet har Halloween-feiringen på mange måter overtatt denne tradisjonen. Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». I Norge har julebukktradisjonene vært mange og sprikende, og forskjellige fra bygd til bygd, fra by til by og fra generasjon til generasjon. I dag kjenner vi han mest som barn som går ut i romjula, og synger julesanger for å få godteri i belønning.

Det eviggrønne symbolet
Over 90 prosent av oss har tradisjon med å ha et juletre i huset. Vi dekorer det helst med kuler, lys, glitter og flagg. Men hvorfor har vi denne skikken?
Det er 500 år siden juletreet ble kjent i Syd-Tyskland og Sveits. På 1800-tallet bredte skikken seg utover i Europa. Det første kjente juletreet i Norge er fra Christiania i 1822, hvor en familie i Christiania hadde lært skikken av bekjente fra Danmark og Tyskland.

Juletrefester
Etter det tok resten av borgerskapet i byene etter, og juletreet spredte seg til bygda. Her ble det først vanlig hos storbønder, prest og annet fintfolk. Men det var mest juletrefester i skolens regi, som bidro til å gjøre juletreet kjent blant alminnelige folk. Fra 1905 regnes det med at juletre var vanlig i alle norske hjem. dag har de aller fleste i Norge et pyntet tre med lys, glitter, norske flagg, kuler, hjemmelaget og arvet pynt i huset. Det første offentlige juletreet ute i Norge var på Universitetsplassen i Christiania i 1919.
Kilder: Wikipedia, nrk, juletradisjoner.no, OBP, julinorge.no, matprat.no

Julenissen er ikke norsk, men er et viktig symbol i julen.

Ta ansvar for brannsikkerheten – skift batteri i røykvarsleren

I dag er røykvarslerens dag. Som boligeier har du ansvaret for brannvernet i boligen din. De viktigste grunnsprinsippene er å hindre brann, og å redde liv og verdier. Derfor råder BoligMentoren deg til å skifte batteri i røykvarsleren nå. 

Tekst og foto: Helene Aarnes – helene@boligmentoren.no

Den dystre statistikken viser at hvert år omkommer rundt 50 personer i brann. Det anslås også at det går tapt verdier for fire milliarder kroner. Nå er vi i desember måned, den verste brannmåneden av dem alle. Derfor er BoligMentoren og vår samarbeidspartner Tryg Forsikring opptatt av å formidle kunnskap om hvordan du kan forhindre brann, og hva du skal gjøre hvis en brann oppstår. Senior Risikorådgiver Per Vetaas i Tryg, forteller at de fleste branner skyldes elektriske feil eller menneskelig svikt.

Det er viktig å være forsiktig med levende lys på dekorasjoner.

– Årsaken er ofte en kombinasjon av at folk glemmer, for eksempel kjelen på komfyren. De slurver ved å ha mange skjøteledninger, eller de er uoppmerksomme på stearinlys som står for nært gardinene og de bruker elektriske ovner som tørkestativ, sier Vetaas.

Han presiserer derfor det er viktig å ta tak i våre egne holdninger og hvordan vi opptrer, for å forebygge brann.

– Å skaffe seg kunnskap er viktig. Det er også viktig å bli oppmerksom på hva som kan skape brannfeller, hva slags sikringsutstyr du bør ha i huset og hva du gjør hvis en brann oppstår, sier han.

Brannhåndbok

En god hjelp til dette kan være å gå gjennom deres minihåndbok om brannvern, som de har utarbeidet i samarbeid med brannvernforeningen.

– Den gir mange gode råd og tips som vil gjøre huset ditt mer brannsikkert. De lærer hva du bør gjøre hvis en brann oppstår og hva som kan forårsake den. Håndboken tar også kort for seg hva som skjer under en brann, og hvordan den utvikler seg.

Røykvarsler

Først og fremst er det viktig å ha riktig brannsikringsutstyr i hjemmet.

– Dette innebærer fungerende røykvarslere i hver etasje, som kan høres i alle rom. Jeg anbefaler seriekoblete røykvarslere. Røykvarslere gir beskjed på et tidlig tidspunkt at det er røykutvikling i huset. Den er også veldig viktig for å vekke personer som sover og kan være forskjellen mellom liv og død hvis en brann oppstår, konstaterer risikorådgiveren.

I nye bygg gjelder nye regler (TEK17). Disse stiller krav til at røykvarslere skal være tilkoblet strømnettet og ha batterier for back-up strømforsyning. I tillegg skal de være seriekoblet.

Røykvarsleren må sjekkes jevnlig, helst en gang i måneden. Skifte av batteri gjøres en gang i året. Hakket bedre enn røykvarsler er godkjent brannalarmanlegg med direkte tilkobling til alarmsentral/brannvesen. Vetaas anbefaler også boligsprinkleranlegg, som kontrollerer brannen fra start og gir bedre tid til å komme seg unna. I nye bygg gjelder nye forskrifter (TEK17) I disse reglene stilles det krav til installasjon av slukkeanlegg i bestemte bygg.

Manuelt slukkeutstyr

Test brannslokningsapparatet jevnlig.

I Norge er det påbudt med enten husbrannslange eller brannslukningsapparat, enten 6 kg ABC pulver eller 9 liter skum. Mest utbredt er ABC (ABE) pulverslukkere. Dette slokkeutstyret baseres på de to vanligste metodene for slokking: nedkjøling og kveling. Brannslukkerne, uansett type, bør ha kontroll/service av godkjent personell minst hvert femte år. Dessverre står det mye gammelt utstyr rundt om i boliger, som aldri har vært kontrollert eller har vært på service.

– Personlig anbefaler jeg husbrannslange som dekker hele huset. Årsaken er at vann ikke går tomt, og det blir mindre søl, sier Vetaas.

Han sier det også er lurt å ha et brannteppe liggende og råder folk til å installere komfyrvakt. – De aller fleste el-branner oppstår på komfyren, tørrkoking er den største synderen. Derfor er komfyrvakt et flott brannsikringstiltak.

Han forteller at småbranner gjerne kan kveles ved bruk av et teppe, en jakke, en pute eller lignende. Har det tatt fyr i en smultgryte, må du ikke bruke vann. Ta heller grytelokket som dekker hele kjelen og kvel flammene. 

Redde, varsle og slokke

Hold rømningsveiene fri for rot. Den viktigste rømningsveien er trappa. Blir trappoppganen fylt opp av røyk og ild, er det kritisk. Selv om det ikke er påbudt, anbefaler Vetaas at boliger på 1 ½ etasje eller høyere skaffer seg brannstige, som festes på veggen ved et vindu.

– Det viktigste ved en brann er å få mennesker i sikkerhet. Hold brannøvelse med hele familien så de vet hvor de kan komme seg ut. Deretter varsles brannvesenet. Først redde, så varsle. Det er to viktige prinsipper å huske på. Så kan slokkingen starte, sier han.

El-sikkerhet og brann

Sjekk sikringsskapet for å unngå overbelastning på strømnettet. (Ill. foto: iStock.com),

Feil bruk av elektrisk utstyr og feil i elektriske installasjoner er ofte årsak til brann. Som eier av boligen har du ansvaret for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand. Dersom du leier bolig, har du ansvar for å melde fra om feil til eier.

–Sjekk alle stikkontakter, skjøteledninger og løse ledninger. Dette er svake ledd, og er det noe galt her, øker brannfaren. Monter nok faste stikkontakter i stedet. Hvis støpslene, kontakter eller sikringer er varme, er det et faresignal du må ta alvorlig. Da må fagpersonell komme og se på det, sier Vetaas.

– Jeg anbefaler også alle om å ta el-sjekken. Det finnes godkjente firmaer som utfører dette. Dette kan også innebære rabatt på forsikringen.

Bruk riktig lyspære

Det er også nødvendig å være oppmerksom på lamper. Her må riktig pære benyttes og ikke ha sterkere effekt (høyere watt) enn hva lampen er ment for.

– Halogenpærer utvikler svært mye varme, og hvis effekten er for høy, eller lampen monteres feil, er det stor fare for brann. På barnerom bør du kun bruke fastmonterte lamper, lek kan føre til at løse lamper velter og kan forårsake en brann, forteller Vetaas.

Ikke tørkeovner

Fyrer du med elektriske ovner, husk at de aldri må komme nært brennbart materiale som gardiner eller møbler. De må aldri tildekkes, og ovnen kan ikke brukes som tørkestativ.
– Det virker kanskje som om det er mye å huske på. Men er du god på brannsikkerhet, jo bedre mulighet har du for å unngår at en brann oppstår, og at skadene ved en brann ikke blir så drastiske, sier Vetaas.

Brannfarer i stikkordsform:

I kjøkkenet:
Komfyr: Hold alltid komfyren under oppsikt ved bruk.
Ventilator: Rengjør fettfilteret jevnlig.
Kaffetrakter, vannkoker og lignende: Trekk ut støpselet etter bruk.

I stua:
Levende lys: Forlat aldri et rom med levende lys.
Ildsted: Fyr med tørr ved, god trekk og gnistfanger.
Tv-apparat: Slå alltid av TV-apparatet med av/på-knappen, ikke bare fjernkontrollen.

På soverommet:
Røyking: Røyk aldri i senga.
Løse lamper: Bruk kun fastmonterte lamper på barnerom.

I vaskerommet:
Vaskemaskinen: Slå av maskinen før du forlater boligen eller legger deg for å sove.
Tørketrommelen: Rengjør lofilteret hver gang før bruk. Slå av maskinen før du forlater boligen eller legger deg for å sove.
Strykejernet: Trekk ut støpselet etter bruk.

Generelt i boligen:
Elektriske anlegg: Sjekke kontakter, ledninger og sikringer.
Hobbyelektrikeren: Gjør ikke reparasjoner selv – kontakt autorisert installatør.
Belysning: Bruk riktig wattstyrke.
Elektriske ovner: Må ikke tildekkes.
Fyrstikker og lightere: Oppbevares utilgjengelige for barn.
Fare for påsatt brann: Lagre ikke lett antennelig materiale inntil bygningsfasaden.
Selvantennelse: Kast brannfarlige pussefiller på forsvarlig måte.

Kilde: Minihåndbok om brannvern, utarbeidet av Norsk brannvernforening i samarbeid med Tryg Forsikring. Denne kan bestilles eller lastes gratis ned her:

Mye god informasjon kan også hentes på brannvernforeningen sine sider.

Unngå å bli en del av den dystre brannstatistikken. I dag er røykvarslerens dag. Husk å skift batteri. (Foto: iStockphoto).

Viktig dom om tomtefeste

Høyesterett avsa i høst en dom som antas å få betydning for et betydelig antall fritidshytter, herunder hytter eid av sameier og andre former for sammenslutninger.

Tekst: Vidar Heimset, juridisk rådgiver – vidar@boligmentoren.no

Bardu Jeger- og fiskerforening hadde i en årrekke festet tre tomter i Bardu kommune av Statsskog, som hadde nektet nedregulering av festeavgiften og innløsning av tomtene. Det sentrale spørsmålet i saken var om de aktuelle festeavtalene skulle regnes å gjelde som «tomt til… fritidshus», og med det være omfattet av tomtefestelovens § 15 første ledd. Konsekvensen av at festeavtalene skulle bli omfattet av tomtefestelovens § 15 første ledd, ville være at fester kunne kreve leien fastsatt til prisstigningen.

Bardu JFF anførte at de tre festeavtalene gjaldt tomt til fritidshus, og at hensynene som gir fester av fritidstomter et særlig vern også gjorde seg gjeldende i deres sak. Det ble særlig vist til at formålet med avtalene var å gi medlemmene i foreningen et hytte- og velferdstilbud, og ikke at medlemmene eller foreningen skulle få et økonomisk utbytte.

Fritidstomt eller ikke?

Statsskog på sin side anførte at de tre festeavtalene ikke gjaldt tomt til fritidshus, og at formålet med avtalene best kunne karakteriseres som tomter til foreningshytter. Det ble særlig vist til at kjerneområdet for vernereglene i tomtefesteloven er vern av fysiske personers investering i, og tilknytning til, egen bolig og fritidsbolig. Statsskog anførte derfor at hensynene som gir fester av fritidshus vern ikke gjorde seg gjeldende i denne saken.

Høyesterett kom den 15. september i år, under en dissens på 3-2, til at Bardu JFFs tre festeavtaler var å anse som fritidshus etter tomtefestelovens § 15. Flertallet på tre dommere fant at det avgjørende måtte være å foreta en vurdering av om festeavtalene hadde et næringsformål eller ikke. Det ble uttalt at hvorvidt festeren er en privatperson, et sameie, en sammenslutning eller en forening isolert sett måtte være uten betydning. Flertallet viste til formålet til Bardu JFF blant annet var å ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, naturforvaltning og næringsliv. Videre ble det vist til at medlemmene benyttet hyttene til fritidsaktiviteter, og at dette ble gjort på omtrent samme måte som de ville blitt benyttet om hyttene var eid av en eller flere privatpersoner. Bardu JFF og medlemmene hadde heller ikke noe økonomisk utbytte av festeavtalene, i det medlemmene kunne leie hyttene til kostpris.

Åpner for flere nedreguleringer
Dommen åpner for at mange festere av ulike typer fritidshus nå kan kreve nedregulering av leien. Hvorvidt fester er en familie, et sameie eller en forening har ikke betydning. Det synes heller ikke å ha betydning om festeavtalen gjelder statsgrunn eller feste av grunn av private grunneiere. Det avgjørende etter dommen må være om festeavtalen har et næringsformål eller ikke. Videre synes det etter dommen klart at det ikke finnes en kategori for «foreningshytter», disse må vurderes på samme måte som andre festeavtaler. Bedriftshytter kunne være omfattet av dommen dersom formålet med festeavtalen er å gi de ansatte et fritids- og velferdstilbud.

Dommen kan leses i sin helhet på www.lovdata.no, referanse HR-2017-01780-A.

(Ill. foto: Helene Aarnes).

Kan du nekte naboen å røyke?

Har du en storrøyker til nabo kan du ha opplevd sjenerende røyklukt sigende inn i din egen bolig. Tobakksrøyk skaper et dårlig inneklima, er plagsomt og helseskadelig. Hvordan går du frem hvis du er plaget med røyk fra naboen?  

Tekst: Pernille Ebbestad Holo, juridisk rådgiver – radgiver@boligmentoren.no

Røykeloven har nok de fleste hørt om, men denne loven forbyr kun røyking i offentlige lokaler. Reglene i røykeloven gjelder altså ikke for røyking i private boliger.

Borettslag og eierseksjonssameier

For borettslag og eierseksjonssameier kan røyking forbys i alminnelige ordensregler. I borettslag er det styret som fastsetter slike regler, mens det i eierseksjonssameier fastsettes på sameiermøtet med alminnelig flertall.

Et praktisk spørsmål er hvor borettslaget, eller eierseksjonssameiet styre,t eller sameiermøtet kan bestemme at det skal være røykeforbud. Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at røyking i egen leilighet tilhører den private sfære, og er ikke noe som kan reguleres i ordensregler. Det samme gjelder for balkonger/terrasser som kun benyttes av den enkelte boenhet.

Forbud i fellesarealer

Enhver har derfor rett til å røyke i egen leilighet dersom man ønsker det. Det kan derimot innføres røykeforbud i fellesarealer, altså områder som benyttes av alle beboerne, som for eksempel ved trappeoppganger, felles terrasser og bakgårder. Samtidig er det lurt å være oppmerksom på at å innføre et totalforbud mot røyking på alle fellesarealer, ikke nødvendigvis er den mest effektive måten å få bukt med problemene med den storrøykende naboen. Dersom det ikke legges til rette for at det kan røykes på enkelte steder utendørs, må den som røyker gjøre det inne i egen leilighet. Dette kan medføre at røyken siger inn i naboleilighetene innenfra.

En god løsning kan derfor være å for eksempel sette opp en røykebod, eller røykeområde et bestemt sted på fellesarealene, helst på et sted der røyken ikke vil sige inn i boligene via ventilasjonsanlegg og andre luker.

Utleiebolig

Dersom du leier ut en bolig, kan du forby røyking ved å ha et forbud mot det i husleiekontrakten. Ved utleie har du rett til å forby røyking innendørs i leiligheten/boligen, i motsetning til i borettslag og eierseksjonssameier. I husleiekontrakten holder det å skrive at røyking ikke er tillatt innendørs, eventuelt også i trappeoppganger, på terrasser eller balkonger.

Råd mot røykende nabo

Bor du i et borettslag eller eierseksjonssameie, kan du altså ikke nekte naboen din å røyke i egen boenhet, selv om røykingen er til ulempe for deg. Det finnes imidlertid enkle tiltak du kan iverksette i din egen leilighet for å hindre at røyk siger inn. Sjekk først om leiligheten er tett mot den røykende naboens leilighet. Gå over ventiler, vinduer, gulv og lister og tett disse om nødvendig. Leier du bolig, er det lurt å høre med utleier før du tetter slike ting selv. Skyldes problemet feil ved det byggetekniske konstruksjonen, kan du ta det opp med styret i sameiet, eller borettslaget, og høre om de dekker kostnadene til utbedring. Løses ikke problemet kan du undersøke om ventiler eller annet som sørger for inntak av luft kan flyttes, eller om det kan settes inn filter på ventilasjonsanlegget. Ved slike tiltak må du kontakte fagfolk.

Snakk med naboen

Du bør også kontakte naboen det gjelder og si ifra om problemet. Kanskje naboen kan vise mer hensyn og røyke på steder hvor det er til mindre plagsomt for deg, eller kanskje naboen ikke har åpnet alle ventiler i sin egen leilighet, som gjør at lukten siger inn i andres leiligheter? Mange syns det er ubehagelig å ta opp slike problemer med naboen, men det er også viktig å huske på at de fleste problemer kan løses med dialog og enkle grep fra begge naboers side.

Det kan være ubehagelig å ta opp røykeproblematikk med naboen, men de fleste problemer kan løses ved å snakke sammen. (Foto: Helene Aarnes).