Hvem betaler for lading av el-biler i sameier og borettslag?

Har du en el-bil og bor i et borettslag eller sameie, er hovedregelen at du må forhøre deg med styret for å få satt opp en ladestasjon. Men hvem skal betale for etablering og drift? 

Tekst: Oda Sarine Juvet – student@boligmentoren.no

Det er borettslaget eller sameiet som bestemmer om brukerne skal betale for etablering og drift av ladestasjonene, eller om det skal inngå i fellesutgiftene. Dersom det ikke inngår i fellesutgiftene vil det ved brukerbetaling være enkelt å avtale en fast månedlig sum som skal dekke vedlikehold samt strømforbruk. Imidlertid kan strømforbruket variere stort fra bruker til bruker. Det vil i så fall være en løsning å montere en undermåler på ladestasjonen som avregner det faktiske strømforbruket, slik vil styret kunne justere beløpet til hver bruker. Dette vil også være praktisk ved endrede strømpriser.

I borettslag og sameier hvor det er faste parkeringsplasser til leilighetene, vil det være bruker selv som må betale for etablering og drift av sitt ladepunkt. Brukeren må imidlertid søke styret om godkjenning av etablering av ladestasjon.

Det anbefales at det bes om pristilbud fra flere el-installatører, slik at du får det beste tilbudet. Videre kan ladeplassene plasseres nærmest mulig strømskap der det er mulig, for å redusere installasjonskostnadene.

Økonomisk støtte til ladeplasser

Det er mulig for borettslag og sameier å søke om støtte til etablering av ladestasjon for el-bil. Det er lokale variasjoner, så ta derfor kontakt med din kommune for informasjon. I Oslo kommune er det er mulig å få inntil kr 10 000,- per ladepunkt, men ikke mer enn maksimalt 50 prosent av kostnaden. Det må søkes om støtte og få den innvilget før du bestiller materialer og tjenester.

Privatpersoner, statlige byggeiere, kommunale aktører og firmaer som driver utleie av parkeringsplasser, kan ikke søke om støtte.

Krav til ladestasjonen og støtte

Det foreligger visse krav til ladestasjonen for å få innvilget økonomisk støtte. Ladestasjonen må kun være for elbiler og parkeringsplassen må være tilgjengelig for alle eiendommens brukere, den kan ikke reserveres. I tillegg må ladestasjonen ha strømmåler for oversikt over strømforbruk, elektriske arbeider må bekreftes utført av autorisert installatør og ladestasjonen må være låsbar eller på låsbart område. Det må også forpliktes til å drive ladestasjonen i fem år, samt at parkeringsplassen må være hensiktsmessig plassert med tanke på sikkerhet og trafikale forhold. 

Forslag vedtekter

Det anbefales at borettslaget eller sameiet oppretter vedtekter i forbindelse med ladestasjoner og ladepunkter, slik at fordelingen av ladeplasser samt betalingsordningen står i vedtektene. Norske elbilforening sitt forslag til formulering av vedtekt vedrørende ladeplasser for el-biler er som følger:

«Noen av parkeringsplassene er tilrettelagt som ladeplass for elbil og ladbar hybridbil. De som disponerer slike ladbare biler, har fortrinnsrett til disse plassene. Det er en forutsetning for å kunne gjøre krav på ladeplass at vedkommende fra før disponerer parkeringsplass.

Andelseiere som disponerer parkeringsplasser med lade-mulighet, men som ikke selv disponerer elbil eller ladbar hybridbil, må bytte plassen med andelseier som disponerer slik bil og har behov for ladeplass. Andelseiere som er berettiget til en slik ladeplass, melder sin interesse til styret og styret er ansvarlig for tildeling av disse plassene etter venteliste.

De som disponerer ladeplass for elbil eller ladbar hybridbil, betaler for strømforbruket knyttet til lading med et fast beløp hver måned fastsatt av styret.»

Kontrakt for disponering av ladeplass

Forslag til kontrakt for disponering av ladeplass for el-bil mellom boligselskapet og bruker ligger på hjemmesiden til Norsk elbilforening. 

Saken fortsetter under bildet:

Det er borettslaget eller sameiet som bestemmer om brukerne skal betale for etablering og drift av ladestasjonene, eller om det skal inngå i fellesutgiftene. (Ill.: iStockphoto).

Fakta ord og uttrykk: 

  • En ladestasjon er en lokasjon med flere ladepunkt.
  • Et ladepunkt – eller en ladeplass – er én reservert parkeringsplass med tilhørende lademulighet for elbil.
  • Den vanlige husholdningskontakten, på fagspråket Schuko, har hittil vært vanligst å bruke for elbiler. Den er ikke så velegnet for kontinuerlig høye strømstyrker som den nye elbilkontakten, og gir derfor lavere ladefart.
  • Den nye elbilkontakten vil framover bli standarden for elbillading. Foruten å være mer robust og dermed muliggjøre raskere lading, gir den også muligheter for kommunikasjon mellom elbilen og strømnettet slik at ladingen foregår under ekstra trygge forhold, såkalt Mode 3 lading. På fagspråket kalles kontakten Type 2.
  • Ladeboks er for veggmontering og inneholder en eller flere stikkontakter, med sikringer og strømmåler i boksen. Fortrinnsvis låsbar. Brukes det nøkkellås, bør den være for «ladenøkkelen» (R118) som alle elbilister har.
  • Ladestolpe er det samme som ladeboks, men med stolpe som festes i bakken.
  • Hjemmeladeuttaker en mer avansert ladeboks fortrinnsvis for veggmontering, med stikkontakt til å plugge inn i, eller en fast kabel som plugges i elbilen. Med en kommunikasjons- og kontrollenhet som gir sikrere og raskere lading – såkalt Mode 3.
  • Ladeeffekt eller ladefart angir hvor fort elbilen kan lades. Normalt har det vært lagt opp til dedikerte 16A-kurser som kan gi maks 3,6 kW ladeeffekt, tilsvarende normalt 15-25 km kjørelengde pr time lading. Flere biler vil etter hvert kunne benytte 32A-kurs, da halveres ladetida.
  • Med hurtigere lading er det mulig å fylle batteripakka fra 0-80 prosent på ned til 20 minutter. Det finnes også varianter av «rask normallading» og «semihurtiglading» som kan redusere ladetida ned til en time. I mindre grad aktuelt for elbiler som skal lade hjemme om natta, men kan også der være aktuelt for elbiler med store batteripakker. Etableringskostnaden øker jo høyere ladeeffekten skal være.

Kilde: elbil.no