Vann- og avløp renser en bekk.

Kommunebarometeret rangerer hvert år landets kommuner etter hvor godt de leverer på sine tjenester overfor innbyggerne. I kategorien vann, avløp og renovasjon var det kommunene Alvdal, Voss og Rælingen som kom best ut i 2023. Vi besøkte sistnevnte for finne ut hva som må til for å bli best i landet på vann- og avløp (VA).

Tekst: Ole Christian Juriks – post@boligmentoren.no

I VA-avdelingen i Rælingen kommune arbeider det for tiden åtte personer. På deres kontorer møter vi avdelingsleder Morten Merli og fagleder Ole Fredrik Hoff. De har henholdsvis 2,5 og 4 år bak seg i kommunen.

Vår utsendte starter med å gratulere med kåringen.

Portrett Morten Merli og Ole Fredrik Hoff i vann- og avløp avdelingen i Rælingen.

Avdelingsleder Morten Merli og fagleder Ole Fredrik Hoff i VA-avdelingen Rælingen. (Foto: Ole Christian Juriks).

– Takk for det. Her på VA i Rælingen er vi opptatt av å gjøre jobben vår best mulig. Det er selvfølgelig hyggelig å vinne noe, men det er hverdagen som gjelder for oss, hvor vi har søkelys på at innbyggerne skal få best mulig system for pengene.

Hvordan har Rælingen kommune blitt best i landet på vann og avløp?

– Vi har gjort flere grep de siste årene, for vi så at det var det betydelig forbedringspotensial. Først og fremst setter vi høye krav til utbyggere og innbyggere og alle som skal gjøre noe her. Men vi må også besitte kunnskap selv. Vi kan ikke kreve kunnskap av andre og ikke besitte det selv.

– I 2021 fungerte våre ansatte egentlig bare som hjelpegutter for eksterne entreprenører vi hadde leid inn. Det er jo veldig kompetente folk, så det første vi gjorde det var å ta de gutta tilbake, og gi dem egne prosjekter. Vi måtte bruke kompetansen og utfordre kompetansen til de ansatte med å bygge på med kurs og videreutdanning. Det siste halvannet året har vi nesten gjort alle prosjektene selv. Det gjør at vi får mer gjort for pengene, og de ansatte får en mye mer utfordrende og variert arbeidshverdag, som motiverer.

– Vi kalkulerer også alle prosjektene våre selv for å kvalitetssikre økonomien. Vi går ikke inn i noe uten at vi vet sånn cirka hva det koster. Om vi skal sette bort en jobb, har vi allerede regnet på det, slik at vi kan sammenligne priser vi får inn i forhold til vår kalkyle.

– Det er noe med det å få eierskap til arbeidsplassen sin og til jobben. Det får du ikke med å bare legge ut et anbud og si lykke til. Vi må være på pulsen. Selv om det er et prosjekt vi setter bort, så har vi en helt annen tilstedeværelse i dag, enn for noen få år siden.

Kommunen har også tatt grep i hvordan de møter egne innbyggere.

– VA-avdelingen har faste møter hver uke hvor vi tar opp saker som kommer inn. Det kan være ulovlighetsoppfølging, som at noen anlegger garasje eller terrasser over ledningene våre, eller hva det skal være. For at det ikke blir den enkelte ansattes beslutning alene om du må rive terrassen, tar vi det opp til generell diskusjon.

– Vi skal ha en rettferdig behandling av alle kommunens innbyggere. Det kan ikke være sånn at vi premierer de som har søkt om tilgivelse heller enn tillatelse.Vi har fått utrolig mye å gjøre, spesielt i år, fordi vi har begynt å følge opp saker, og tatt tak i ting. Vi prøver å finne løsninger, og som regel går det bra. Jeg må si innbyggerne generelt i Rælingen er veldig ålreite. Som regel utrolig høflige, snille og bryr seg og tipser hvis det er noe.

– Hvis vi får en hendelse, er vi raskt ute, gjerne samme eller påfølgende dag, og tar en befaring, enten alene eller med den som har meldt inn saken. Det viser at vi er tilgjengelige for innbyggerne, og det tror jeg oppleves som kjempepositivt.

– Vi også hatt veldig søkelys på utlekk, altså lekkasjer. Vi leter aktivt og prøver å finne enhver lekkasje å få stoppet den raskest mulig. Til tross for at vi er vesentlig flere innbyggere i kommunen, bruker vi mindre vann nå enn vi gjorde for fem år siden.

Tillitt i kommunen

– Vann- og avløpsavdelingen har fått veldig tillit i kommunen. De stoler på at vi gjør gode vurderinger, og at vi forvalter økonomien på en god måte. Vi skulle alltid, som alle andre, gjerne hatt enda litt mer midler, så vi kunne få gjort enda mer.

– Det er ikke nødvendigvis økonomien som gjør at det stopper heller, men gjennomføringsevnen, i og med at vi er så små som vi er. Jeg skulle kanskje ønske at vi kunne vært enda flere.

– Vi er små i Rælingen og har ikke en ansatt for hvert eneste system eller oppgave. Dette gjør at vi må være fleksible og runde. Prisen vi betaler er kanskje at vi aldri er best i noe, men vi kjenner til en god del om alt, hver og en av oss.

Nye løsninger

Til tross for at de er små og ikke best på noe, har de sammen klart å levere landets beste system til sine innbyggere. Det er ikke bare menneskene, men også nye arbeidsmetoder som gjør at de kan jobbe mer effektivt.

– Vi er veldig delaktig på messer og har dialog med leverandører og andre kommuner. Det er en stor utvikling på området og viktig å være oppdatert på nye løsninger. Det er ikke alltid at det vi har gjort før, fortsatt er best, men vi må være åpne for at det finnes nye måter å løse ting på.

– Inntil nylig har alt av grøftearbeid og rehabilitering av VA-ledninger vært gjort med tradisjonelle metoder, det vil si at man graver. Vi har de siste årene begynt med å strømpe rørene, ikke bare kloakk og vannledninger, men også vannledninger. Dette innebærer at vi pumper en strømpe inn gjennom røret, fyller den med damp så den utvider seg, og stivner. Strømpen følger røret som ligger der, slik at det blir et nytt rør i det gamle røret.

– Det er mange fordeler ved å slippe å grave., blant annet bedre økonomi.. Vi hadde nylig et prosjekt der det var akkurat halve prisen ved å strømpe fremfor å grave. Da får vi gjort mer for pengene.

– En annen fordel er at ledningene våre ofte ligger gjennom boligfelt og i adkomstveier. Ved strømping blir vi ikke til hinder til innbyggere I vesentlig grad. Og så er det det miljøaspektet ved at vi slipper å rote i grunnen, som utløser klimagasser, og at vi unngår massetransport.

Men mange kommuner sliter med gammelt ledningsnett som har behov for utskiftning, er dette også en utfordring i Rælingen kommune?

– Vi har også gammelt ledningsnett, men vi prøver hele tiden å skifte ut fortløpende. Vi tar de områdene som er eldst eller dårligst først. Det er ikke alltid at de eldste ledningene er de med størst behov for utskiftning.

– I år har vi hatt én stor lekkasje, mens for ti år siden hadde vi kanskje 40 store lekkasjer i året.

Overvann

Vann- og avløp vanner grusbane.

Arbeidet til vann- og avløp avdelingene er variert. Her vannes grusbanen på Løvenstad for å lage skøytebane. (Foto: Marius Lauritsen).

En annen utfordring mange peker på er overvann som følge av mer intensiv nedbør i korte perioder.

– Vi hadde overvannsutfordringer under ekstremværet «Hans». De få ansatte som jobber på kommunalteknikk, hadde over 550 arbeidstimer den uka. Det var en god test og fin øvelse. Vi har nå masse data og har fått kartlagt de kritiske punktene. Hvis det kommer en ny «Hans», vet vi akkurat hvilke hus og områder som blir lidende.

– Det er klart at det som funket for noen tiår siden, funker ikke i dag, med det intensive regnværet som kommer nå. En utfordring er at det har ikke vært prioritert gode nok arealer til overvannshåndtering, noe det er et klart behov for.

– Jeg tror vi, med mange kommuner, må jobbe mot enda bedre overvannsløsninger fremover.

EU direktiv

Et kommende EU-direktiv har fått mye oppmerksomhet i kommune-Norge. Direktivet vil sannsynligvis stille strengere krav til rensing av avløp, for å møte EUs standard.

– Vi er en av deleierne til NRVA som er et interkommunalt selskap som står for rensning av avløpsvann. Jeg har full tillit til NRVA og mitt inntrykk er at de er godt rustet for framtida. Det er klart at vi må forholde seg til nye krav, og står sikkert foran større investeringer fremover.

– Om alle kommuner får nye rensekrav og alle skal ta store investeringer på vann og avløpssiden i hele Norge samtidig, kan det bli en utfordring.

– Det er minimalt med entreprenører som driver med dette her, og hva skjer da når alle kommunene kommer og spør de kanskje fem entreprenørene som har dette som nisje? Når alle skal hoppe samtidig, blir markedskrefter satt i sving, og da jeg tenker først på lommeboka til kommunene. En annen ting er at man tømmer markedet for det som er av kompetanse.

– Jeg skjønner det at man er veldig tilhenger av miljø og alt, men det må også være gjennomførbart.

Har dere ellers noen oppfordring til boligeiere?

– Fortsett å imøtekomme oss med godt humør og vis forståelse. Dessverre når vi må grave, så roter vi rundt og det tar litt tid, men det blir bra til slutt.

– Ta kontakt med kommunen før du bygger en terrasse. garasje eller annet. Vær tidlig ute og spør hvilke søknader du trenger. Det er veldig kjedelig hvis en innbygger har bygget en garasje for 200.000 kr og så kan den faktisk ikke stå der. I beste fall gir vi en midlertidighetserklæring hvor vi sier at OK garasjen kan stå, men skjer noe med det kommunale nettet under garasjen, så rives den bare, og du har kastet bort de pengene.

– Boligeiere bør også være årvåkne og tenke på sitt eget ledningsnett, særlig hvis du vet det er veldig gammelt. Det kan være smart å vedlikeholde, eller bytte det ut selv. Det er gjerne bedre hvis du greier å ta den avgjørelsen selv, når det passer seg, enn at vi kommer og sier at det er lekkasje, og gir et pålegg om utbedring.

– Og skal du gjøre arbeid på din private ledning og må ha inn en entreprenør, ta en bakgrunnssjekk på entreprenøren. Det er ikke alltid det lønner seg å velge den billigste. Vi har hatt to episoder siden i sommer hvor det faktisk har gått helt galt, og vi har måttet bortvise entreprenørene og tatt over jobben selv. Det førte faktisk til at en stor del av Rælingen mistet vannet en hel kveld. Så sjekk tillatelser og at entreprenøren har papirene i orden.

– Det er kun vann, papir og avføring som skal i do. Det verste vi ser er våtservietter. Kast heller ikke matrester eller annet i avløpet, det blir etter hvert utfordringer. Det er ofte huseieren selv som får problemer på sin private ledning.

Les også:

Private stikkledninger – et ufrivillig fellesskap

Kanskje du også liker disse
Egenberedskap
Oppussing på budsjett. (Ill. foto: Shutterstock).
Sommer er innbruddstid. Det finnes i dag ringeklokker med video, innendørs og utendørskamera som varsler ved besøk eller uventede bevegelser. (Begge foto: Tryg Forsikring).
Felles stikkledninger har mye til felles med private veier som nødvendig infrastruktur, hvor ansvar deles med naboer. (Foto: Ole Christian Juriks).
Å bygge en platting er ikke det mest kompliserte, og du kan gjerne være førstegangssnekker. (Foto: Shutterstock).